Smertefull hysteroskopi

[Atila]

Da har jeg vært gjennom hysteroskopi hos Klinikk Hausken. Fikk 1g Paracet og en tbl. voltaren 10 min. før inngrepet. Jeg hadde en grusom opplevelse, og skrek til idet legen kom borti livmorhalsen, kan beskrives som at noen kjørte en kniv oppi der og røsket til. Tårene fosset nedover kinnene mine. Jeg hadde visstnok «en ømfintlig livmorhals og livmor». Fikk fentanyl-nesespray etter jeg skrek til og dette hjalp heldigvis. Men det presset godt på underveis/resten av undersøkelsen og jeg gråt hele veien. Etter inngrepet måtte jeg ligge i GU-stolen et kvarter fordi jeg var blek og ikke så helt pigg ut i følge sykepleier. Jeg skalv og var helt rystet mens jeg hadde disse menslignende smertene - som var helt forventet etterpå. (Jeg har hatt egguttak og prolaps før, men ingenting i nærheten av disse smertene).

For å være ærlig føltes det ut som jeg hadde blitt utsatt for et overgrep..det kan i alle fall sammenlignes på en eller annen rar måte når man mister helt kontrollen der nede. (Jeg ble utsatt for det for flere år tilbake). Jeg ble sendt haltende ut derifra med gråten i halsen, betalte 7050kr og kom ut i bilen hvor jeg brast i gråt og hulket hele veien hjem.

Alt var heldigvis fint - ingen polypper, skillevegg, rar form, uvanlig slimhinne/betennelse eller andre avvik, noe som er positivt. Men jeg sitter igjen helt apatisk etter mer eller mindre gråting i strekk i 2 timer. Helt utslitt.

Hva i alle dager var dette? Min mor sa at jeg sikkert hadde «vært sterk for lenge» og at det å kjenne smerte kan «sprekke ballongen» og dermed kommer undertrykte følelser frem. At alt det med å være prøver lenge, sterkt barneønske, ivf/overstimulering og mye motgang på den fronten i tillegg til å se alle andre bli gravide hele tiden, kan komme til uttrykk på den måten.

Sitter igjen med en helt forferdelig følelse i alle fall, og kan begynne å gråte på sekundet. Min samboer skjønner ingenting og er helt skremt stakkar. Er det noen andre som har hatt en lignende opplevelse? Legen sa at alt var i orden, så han kan vel ikke ha ødelagt noe inni der heller? Føler meg bare helt mislykket og rar

 

[Ønskeross2]

Uff, dette høres ut som en lei opplevelse!

Har ikke hatt hysteroskopi uten narkose selv, men har hatt noen veldig smertefulle innsett pga arrvev i livmorhalsen. Har opplevd å ligge i stolen opptil én time og bli røsket i mens jeg hadde helt panikk og trodde jeg skulle besvime. Og ja, kjenner igjen at det kan føles som et overgrep og absolutt ikke greit! Man ligger i en ekstremt sårbar posisjon og har ingen kontroll over når smertene vil ta slutt, det er helt j****g, rett og slett. Jeg har også flere ganger fått enreaksjon i bilen etterpå, og grått og grått.

Tenker at moren din kanskje ikke er helt på jordet - det ER mange vonde og vanskelige følelser og tidligere opplevelser som kan boble opp i en slik situasjon. Og jeg tror det kan være noe riktig i å slippe til følelsene og la dem få utløp.

Samtidig har du nok også en ømfintlig livmorhals ja, Jeg var på forsamtale på gyn.pol før min hysteroskopi og fikk da forklart at det instrumentet som skal inn kan være ganske tykt og stivt. Og hvis livmorhalsen din da ligger klønete til eller ikke er helt rett for eksempel, kan det nok bli ganske smertefullt. Tror du kan være trygg på at det ikke er noe som har blitt ødelagt inni der da.

Skulle ønske du hadde sluppet denne opplevelsen, man kan få nok gynstol-traumer av «vanlige» prøverørsundersøkelser og -inngrep.

 

[Atila]

Uff, dette høres ut som en lei opplevelse!

Har ikke hatt hysteroskopi uten narkose selv, men har hatt noen veldig smertefulle innsett pga arrvev i livmorhalsen. Har opplevd å ligge i stolen opptil én time og bli røsket i mens jeg hadde helt panikk og trodde jeg skulle besvime. Og ja, kjenner igjen at det kan føles som et overgrep og absolutt ikke greit! Man ligger i en ekstremt sårbar posisjon og har ingen kontroll over når smertene vil ta slutt, det er helt j****g, rett og slett. Jeg har også flere ganger fått enreaksjon i bilen etterpå, og grått og grått.

Tenker at moren din kanskje ikke er helt på jordet - det ER mange vonde og vanskelige følelser og tidligere opplevelser som kan boble opp i en slik situasjon. Og jeg tror det kan være noe riktig i å slippe til følelsene og la dem få utløp.

Samtidig har du nok også en ømfintlig livmorhals ja, Jeg var på forsamtale på gyn.pol før min hysteroskopi og fikk da forklart at det instrumentet som skal inn kan være ganske tykt og stivt. Og hvis livmorhalsen din da ligger klønete til eller ikke er helt rett for eksempel, kan det nok bli ganske smertefullt. Tror du kan være trygg på at det ikke er noe som har blitt ødelagt inni der da.

Skulle ønske du hadde sluppet denne opplevelsen, man kan få nok gynstol-traumer av «vanlige» prøverørsundersøkelser og -inngrep.

Takk for at du tok deg tid til å svare. Du beskriver det veldig bra, man ligger i en ekstremt sårbar posisjon og har ingen kontroll over når smertene vil ta slutt. Føler meg litt bedre og mer normal når du forteller om din erfaring og tanker rundt dette.. Sukk, glad det er overstått og selvsagt glad for at alt er i orden der inne. Igjen, tusen takk

 

[Veslejinta]

Ullevål tar den i narkose, og nå kjente jeg at jeg synes det var helt greit :/
Men bra at alt var fint, og godt og være over det.

 

[Atila]

Ullevål tar den i narkose, og nå kjente jeg at jeg synes det var helt greit :/
Men bra at alt var fint, og godt og være over det.

Ja har lest litt nå i etterkant, og ser at noen sykehus tar den i narkose. Helt uforståelig for meg at ikke dette er standard for alle. Eller at de i det minste gir fentanylsprayen før de går igang og ikke underveis..

 

[B]

Da har jeg vært gjennom hysteroskopi hos Klinikk Hausken. Fikk 1g Paracet og en tbl. voltaren 10 min. før inngrepet. Jeg hadde en grusom opplevelse, og skrek til idet legen kom borti livmorhalsen, kan beskrives som at noen kjørte en kniv oppi der og røsket til. Tårene fosset nedover kinnene mine. Jeg hadde visstnok «en ømfintlig livmorhals og livmor». Fikk fentanyl-nesespray etter jeg skrek til og dette hjalp heldigvis. Men det presset godt på underveis/resten av undersøkelsen og jeg gråt hele veien. Etter inngrepet måtte jeg ligge i GU-stolen et kvarter fordi jeg var blek og ikke så helt pigg ut i følge sykepleier. Jeg skalv og var helt rystet mens jeg hadde disse menslignende smertene - som var helt forventet etterpå. (Jeg har hatt egguttak og prolaps før, men ingenting i nærheten av disse smertene).

For å være ærlig føltes det ut som jeg hadde blitt utsatt for et overgrep..det kan i alle fall sammenlignes på en eller annen rar måte når man mister helt kontrollen der nede. (Jeg ble utsatt for det for flere år tilbake). Jeg ble sendt haltende ut derifra med gråten i halsen, betalte 7050kr og kom ut i bilen hvor jeg brast i gråt og hulket hele veien hjem.

Alt var heldigvis fint - ingen polypper, skillevegg, rar form, uvanlig slimhinne/betennelse eller andre avvik, noe som er positivt. Men jeg sitter igjen helt apatisk etter mer eller mindre gråting i strekk i 2 timer. Helt utslitt.

Hva i alle dager var dette? Min mor sa at jeg sikkert hadde «vært sterk for lenge» og at det å kjenne smerte kan «sprekke ballongen» og dermed kommer undertrykte følelser frem. At alt det med å være prøver lenge, sterkt barneønske, ivf/overstimulering og mye motgang på den fronten i tillegg til å se alle andre bli gravide hele tiden, kan komme til uttrykk på den måten.

Sitter igjen med en helt forferdelig følelse i alle fall, og kan begynne å gråte på sekundet. Min samboer skjønner ingenting og er helt skremt stakkar. Er det noen andre som har hatt en lignende opplevelse? Legen sa at alt var i orden, så han kan vel ikke ha ødelagt noe inni der heller? Føler meg bare helt mislykket og rar

Dette hørtes ikke godt ut. Du er nok ømfintlig, men ut fra det du skriver handler kanskje dette om overgrep du ble utsatt for før. Det er nok litt ubehagelig for mange å komme borti livmorhalsen, og det ubehaget og situasjonen med å bare holde ut og tåle opplevelsen tror jeg trigget veldig sterke minner og følelser hos deg. Du er verken rar eller mislykket, du har med deg en ballast i livet som innimellom du blir minnet på.

I tillegg det å være langvarig prøver tror jeg nok tærer mer på folk enn mange tenker, og jeg er enig med din mor. Plutselig følte du bare på alle disse følelsene samtidig. Jeg synes ikke det.er rart i det hele tatt at du har en sterk reaksjon. ❤

 

[Atila]

Dette hørtes ikke godt ut. Du er nok ømfintlig, men ut fra det du skriver handler kanskje dette om overgrep du ble utsatt for før. Det er nok litt ubehagelig for mange å komme borti livmorhalsen, og det ubehaget og situasjonen med å bare holde ut og tåle opplevelsen tror jeg trigget veldig sterke minner og følelser hos deg. Du er verken rar eller mislykket, du har med deg en ballast i livet som innimellom du blir minnet på.

I tillegg det å være langvarig prøver tror jeg nok tærer mer på folk enn mange tenker, og jeg er enig med din mor. Plutselig følte du bare på alle disse følelsene samtidig. Jeg synes ikke det.er rart i det hele tatt at du har en sterk reaksjon. ❤

Du har nok rett, det trigget sikkert ulike minner og følelser når jeg låg der med de smertene dessverre. En stor påkjenning for meg i alle fall... Takk for svar

 

[Cookies]

Da har jeg vært gjennom hysteroskopi hos Klinikk Hausken. Fikk 1g Paracet og en tbl. voltaren 10 min. før inngrepet. Jeg hadde en grusom opplevelse, og skrek til idet legen kom borti livmorhalsen, kan beskrives som at noen kjørte en kniv oppi der og røsket til. Tårene fosset nedover kinnene mine. Jeg hadde visstnok «en ømfintlig livmorhals og livmor». Fikk fentanyl-nesespray etter jeg skrek til og dette hjalp heldigvis. Men det presset godt på underveis/resten av undersøkelsen og jeg gråt hele veien. Etter inngrepet måtte jeg ligge i GU-stolen et kvarter fordi jeg var blek og ikke så helt pigg ut i følge sykepleier. Jeg skalv og var helt rystet mens jeg hadde disse menslignende smertene - som var helt forventet etterpå. (Jeg har hatt egguttak og prolaps før, men ingenting i nærheten av disse smertene).

For å være ærlig føltes det ut som jeg hadde blitt utsatt for et overgrep..det kan i alle fall sammenlignes på en eller annen rar måte når man mister helt kontrollen der nede. (Jeg ble utsatt for det for flere år tilbake). Jeg ble sendt haltende ut derifra med gråten i halsen, betalte 7050kr og kom ut i bilen hvor jeg brast i gråt og hulket hele veien hjem.

Alt var heldigvis fint - ingen polypper, skillevegg, rar form, uvanlig slimhinne/betennelse eller andre avvik, noe som er positivt. Men jeg sitter igjen helt apatisk etter mer eller mindre gråting i strekk i 2 timer. Helt utslitt.

Hva i alle dager var dette? Min mor sa at jeg sikkert hadde «vært sterk for lenge» og at det å kjenne smerte kan «sprekke ballongen» og dermed kommer undertrykte følelser frem. At alt det med å være prøver lenge, sterkt barneønske, ivf/overstimulering og mye motgang på den fronten i tillegg til å se alle andre bli gravide hele tiden, kan komme til uttrykk på den måten.

Sitter igjen med en helt forferdelig følelse i alle fall, og kan begynne å gråte på sekundet. Min samboer skjønner ingenting og er helt skremt stakkar. Er det noen andre som har hatt en lignende opplevelse? Legen sa at alt var i orden, så han kan vel ikke ha ødelagt noe inni der heller? Føler meg bare helt mislykket og rar

Jeg har heller ikke opplevd hysteroskopi på den måten du har. Jeg har hatt en i narkose på Ullevål, og et forsøk på det samme på privat klinikk. Siden jeg har en sving på livmorhalsen min lot det seg ikke gjennomføre uten narkose. Samme svingen har gjort at jeg har hatt ekstremt vanskelige innsett. Den verste opplevelsen var forsøk på innsett i over 2 timer. Alle mulige instrumenter, trykking på mage/blære, nye sykepleiere og leger og ingen smertestillende fordi jeg kjørte bil. Det resulterte i henvisning til operasjon på Ullevål istedenfor innsett. Jeg taklet det greit helt frem til operasjonen, men fikk en liknende reaksjon som deg etterpå. Jeg bare gråt og gråt og samboeren min måtte komme hjem fra jobb og passe på meg. Da hadde vi prøvd i 4 år og var på vårt 6 forsøk. Hva hvis det fortsatt ikke gikk?

Jeg fikk helt urimelige tanker om meg selv, at jeg ikke dugde som kvinne, at jeg ikke klarte det kroppen min var laget til og at "hva om samboeren nå kunne ha hatt barn hvis han ikke var med meg?" Jeg hadde utsatt all smerte denne prosessen hadde påført meg psykisk med hele tiden ha en ny plan for neste forsøk. Jeg lot meg selv aldri dykke ned i de vonde følelsene for jeg ønsket ikke å besøke den biten av prosessen. At man i tillegg føler seg veldig ensom, selv om man har en kjærlig og støttende partner og andre som bryr seg om deg, så er det din kropp. Det er du som må gjennomgå alle bivirkningene, det er du som må undersøkes, det er du som kjenner på endringer i kroppen og som ikke klarer å slippe tankene. Jeg har ingen venner som har gjennomgått dette og det er ikke deres feil at de ikke forstår.

Jeg har troen på det moren din nevnte. Jeg føler det var det som skjedde med meg. Hvis du går og bærer på guff og ufullstendige tanker - få dem ut. Gråt og vær sint. Vi er ekstremt sårbare i denne prosessen og noen ganger er det bare nok. Men vær også glad for at undersøkelsen gikk fint.

Jeg kjenner ikke din historie og jeg skal være forsiktig med å mene for mye når du har opplevelser tilbake i tid jeg ikke har. Jeg håper du kommer i gang med et nytt forsøk når du er klar for det. Etter seks forsøk i Norge falt valget vårt på Maigaard i Aarhus fordi vi vet at de følger godt med på alt som skjer innen assistert befruktning og at danske lover gir dem lov til å gjøre litt mer enn i Norge. Det ble endringen for meg med å fortsatt ha troen på at det skal gå og jeg ble gravid for første gang, 38 år gammel.

 

[Atila]

Jeg har heller ikke opplevd hysteroskopi på den måten du har. Jeg har hatt en i narkose på Ullevål, og et forsøk på det samme på privat klinikk. Siden jeg har en sving på livmorhalsen min lot det seg ikke gjennomføre uten narkose. Samme svingen har gjort at jeg har hatt ekstremt vanskelige innsett. Den verste opplevelsen var forsøk på innsett i over 2 timer. Alle mulige instrumenter, trykking på mage/blære, nye sykepleiere og leger og ingen smertestillende fordi jeg kjørte bil. Det resulterte i henvisning til operasjon på Ullevål istedenfor innsett. Jeg taklet det greit helt frem til operasjonen, men fikk en liknende reaksjon som deg etterpå. Jeg bare gråt og gråt og samboeren min måtte komme hjem fra jobb og passe på meg. Da hadde vi prøvd i 4 år og var på vårt 6 forsøk. Hva hvis det fortsatt ikke gikk?

Jeg fikk helt urimelige tanker om meg selv, at jeg ikke dugde som kvinne, at jeg ikke klarte det kroppen min var laget til og at "hva om samboeren nå kunne ha hatt barn hvis han ikke var med meg?" Jeg hadde utsatt all smerte denne prosessen hadde påført meg psykisk med hele tiden ha en ny plan for neste forsøk. Jeg lot meg selv aldri dykke ned i de vonde følelsene for jeg ønsket ikke å besøke den biten av prosessen. At man i tillegg føler seg veldig ensom, selv om man har en kjærlig og støttende partner og andre som bryr seg om deg, så er det din kropp. Det er du som må gjennomgå alle bivirkningene, det er du som må undersøkes, det er du som kjenner på endringer i kroppen og som ikke klarer å slippe tankene. Jeg har ingen venner som har gjennomgått dette og det er ikke deres feil at de ikke forstår.

Jeg har troen på det moren din nevnte. Jeg føler det var det som skjedde med meg. Hvis du går og bærer på guff og ufullstendige tanker - få dem ut. Gråt og vær sint. Vi er ekstremt sårbare i denne prosessen og noen ganger er det bare nok. Men vær også glad for at undersøkelsen gikk fint.

Jeg kjenner ikke din historie og jeg skal være forsiktig med å mene for mye når du har opplevelser tilbake i tid jeg ikke har. Jeg håper du kommer i gang med et nytt forsøk når du er klar for det. Etter seks forsøk i Norge falt valget vårt på Maigaard i Aarhus fordi vi vet at de følger godt med på alt som skjer innen assistert befruktning og at danske lover gir dem lov til å gjøre litt mer enn i Norge. Det ble endringen for meg med å fortsatt ha troen på at det skal gå og jeg ble gravid for første gang, 38 år gammel.

Når du nevner det, så sa jo legen før vi gikk igang at begge eggstokker ser fine ut, men livmorhalsen din har en sving. Så spurte jeg, har jeg lang livmorhals? Så sa han, nei, livmorhalsen din er formet som en bøy.

Så det kan jo forklare litt. Han stoppet jo opp med instrumentet da jeg skrek ut, og sa «nå står jeg helt i ro til du har fått smertestillende - sikkert fordi instrumentet er helt stivt og det derfor blir ekstra strekk på livmorhalsen og livmoren. Fy f...blir helt dårlig av å tenke tilbake på det.

Enig, tror det er bare positivt å få ut vonde og triste tanker og gråte seg helt tom. Det er jo som du sier vi som går igjennom alt det fysiske og påkjenningene/bivirkningene...verken partner, venner eller familie kan forstå det helt.

Uff, det høres ut som du har hatt en lang og tung vei til mål, men bra du fikk god hjelp og at du lyktes til slutt

 

[Cookies]

Når du nevner det, så sa jo legen før vi gikk igang at begge eggstokker ser fine ut, men livmorhalsen din har en sving. Så spurte jeg, har jeg lang livmorhals? Så sa han, nei, livmorhalsen din er formet som en bøy.

Så det kan jo forklare litt. Han stoppet jo opp med instrumentet da jeg skrek ut, og sa «nå står jeg helt i ro til du har fått smertestillende - sikkert fordi instrumentet er helt stivt og det derfor blir ekstra strekk på livmorhalsen og livmoren. Fy f...blir helt dårlig av å tenke tilbake på det.

Enig, tror det er bare positivt å få ut vonde og triste tanker og gråte seg helt tom. Det er jo som du sier vi som går igjennom alt det fysiske og påkjenningene/bivirkningene...verken partner, venner eller familie kan forstå det helt.

Uff, det høres ut som du har hatt en lang og tung vei til mål, men bra du fikk god hjelp og at du lyktes til slutt

Ja den svingen har gitt meg mye trøbbel. Det jeg ikke visste var at en muskelknute bak den gjorde den enda verre. Denne muskelknuten vokste i takt med graviditeten og var sannsynligvis årsak til SA i uke 14. Men andre forsøk hos Maigaard i år og utrolig nok er jeg nå 6+1. Krysser fingrene denne gangen!

Håper du kan nyte sommeren uten medisiner, legge vekk tanker og bare være som alle andre en liten stund. Vi må gi oss selv litt pustepauser og få ting litt på avstand før det er opp på hesten igjen!

Ps! Jeg gikk til slutt til samtaleterapi. Har absolutt gitt meg ro og hjulpet meg stokke tankene litt. Å snakke med noen uforstående kan være gull verdt!

 

[Atila]

Ja den svingen har gitt meg mye trøbbel. Det jeg ikke visste var at en muskelknute bak den gjorde den enda verre. Denne muskelknuten vokste i takt med graviditeten og var sannsynligvis årsak til SA i uke 14. Men andre forsøk hos Maigaard i år og utrolig nok er jeg nå 6+1. Krysser fingrene denne gangen!

Håper du kan nyte sommeren uten medisiner, legge vekk tanker og bare være som alle andre en liten stund. Vi må gi oss selv litt pustepauser og få ting litt på avstand før det er opp på hesten igjen!

Ps! Jeg gikk til slutt til samtaleterapi. Har absolutt gitt meg ro og hjulpet meg stokke tankene litt. Å snakke med noen uforstående kan være gull verdt!

Uff, så trist med SA i uke 14 Men gratulerer med graviditet og 6+1 - håper alt går bra denne gangen og at du kommer helt i mål Jeg noterer meg Maigaard, og håper såklart jeg ikke får behov for å oppsøke de. Skal i gang med forsøk på offentlig klinikk igjen i september. (Dette hos klinikk H var bare for å være helt sikker på at alt sto bra til inni der før nytt forsøk).

Takk for tips om samtaleterapi - har tenkt tanken selv noen ganger, så kanskje jeg snart skal gjøre alvor av det. God sommer til deg, og lykke til videre med graviditeten!

 

[Bjørka]

Da har jeg vært gjennom hysteroskopi hos Klinikk Hausken. Fikk 1g Paracet og en tbl. voltaren 10 min. før inngrepet. Jeg hadde en grusom opplevelse, og skrek til idet legen kom borti livmorhalsen, kan beskrives som at noen kjørte en kniv oppi der og røsket til. Tårene fosset nedover kinnene mine. Jeg hadde visstnok «en ømfintlig livmorhals og livmor». Fikk fentanyl-nesespray etter jeg skrek til og dette hjalp heldigvis. Men det presset godt på underveis/resten av undersøkelsen og jeg gråt hele veien. Etter inngrepet måtte jeg ligge i GU-stolen et kvarter fordi jeg var blek og ikke så helt pigg ut i følge sykepleier. Jeg skalv og var helt rystet mens jeg hadde disse menslignende smertene - som var helt forventet etterpå. (Jeg har hatt egguttak og prolaps før, men ingenting i nærheten av disse smertene).

For å være ærlig føltes det ut som jeg hadde blitt utsatt for et overgrep..det kan i alle fall sammenlignes på en eller annen rar måte når man mister helt kontrollen der nede. (Jeg ble utsatt for det for flere år tilbake). Jeg ble sendt haltende ut derifra med gråten i halsen, betalte 7050kr og kom ut i bilen hvor jeg brast i gråt og hulket hele veien hjem.

Alt var heldigvis fint - ingen polypper, skillevegg, rar form, uvanlig slimhinne/betennelse eller andre avvik, noe som er positivt. Men jeg sitter igjen helt apatisk etter mer eller mindre gråting i strekk i 2 timer. Helt utslitt.

Hva i alle dager var dette? Min mor sa at jeg sikkert hadde «vært sterk for lenge» og at det å kjenne smerte kan «sprekke ballongen» og dermed kommer undertrykte følelser frem. At alt det med å være prøver lenge, sterkt barneønske, ivf/overstimulering og mye motgang på den fronten i tillegg til å se alle andre bli gravide hele tiden, kan komme til uttrykk på den måten.

Sitter igjen med en helt forferdelig følelse i alle fall, og kan begynne å gråte på sekundet. Min samboer skjønner ingenting og er helt skremt stakkar. Er det noen andre som har hatt en lignende opplevelse? Legen sa at alt var i orden, så han kan vel ikke ha ødelagt noe inni der heller? Føler meg bare helt mislykket og rar

Jeg har hatt flere smertefulle uttak, der bedøvelsen ikke har fungert eller blitt satt godt nok. Ca 4 av 8 uttak var smertefulle. Dette skjedde mens jeg var offentlig. Jeg sa i fra hver gang før uttak om at de måtte være grundig med anestesering.. noen de var ofte ikke grundig nok. Så grudde meg da jeg kom privat. Men der fungerte alt fint.

Hadde fjerning av polypper på Medicus som gikk kjempefint. Blir veldig lei meg for å høre at du hadde en veldig uheldig opplevelse.

Var nøye med å si i fra til.Medicus om at det tidligere har vært vanskelig å få satt en god nok bedøvelse på meg.

Lurer på om dette kan ha vært tilfelle her.. der man har kjørt på litt for raskt. Å få sjekket at bedøvelsen fungerer som de skal er alfa og omega for en mer avslappende opplevelse.

Jeg presset meg gjennom de smertefulle uttakene og grudde meg veldig hver gang

 

[Atila]

Jeg har hatt flere smertefulle uttak, der bedøvelsen ikke har fungert eller blitt satt godt nok. Ca 4 av 8 uttak var smertefulle. Dette skjedde mens jeg var offentlig. Jeg sa i fra hver gang før uttak om at de måtte være grundig med anestesering.. noen de var ofte ikke grundig nok. Så grudde meg da jeg kom privat. Men der fungerte alt fint.

Hadde fjerning av polypper på Medicus som gikk kjempefint. Blir veldig lei meg for å høre at du hadde en veldig uheldig opplevelse.

Var nøye med å si i fra til.Medicus om at det tidligere har vært vanskelig å få satt en god nok bedøvelse på meg.

Lurer på om dette kan ha vært tilfelle her.. der man har kjørt på litt for raskt. Å få sjekket at bedøvelsen fungerer som de skal er alfa og omega for en mer avslappende opplevelse.

Jeg presset meg gjennom de smertefulle uttakene og grudde meg veldig hver gang

Dette var jo bare en hysteroskopi - langt stivt instrument med kamera på enden, samtidig som det pumpes saltvann inn. Så man får på en måte en skylling av livmoren i tillegg. (Altså, det ble ingen operativ hysteroskopi med fjerning av noe, kun en sjekk). Egguttak var grusomt vondt det også, men da fikk jeg jo Morfin på forhånd. Hvis jeg sammenligner egguttaket med hysteroskopien var smertene myye verre ved hysteroskopi - noe som for meg er uforståelig da en hysteroskopi «er helt smertefri» i følge Klinikk Hausken.
https://klinikkhausken.no/nb/video-hysteroskopi/

Syntes det var rart at det skulle være så ekstremt smertefullt, så ville høre om andre hadde opplevd lignende. Jeg kommer sikkert til å slite ved en vanlig GU nå..for jeg føler meg traumatisert.

 

[Fiiol]

Så trist å lese om opplevelsen, og bakgrunnen for det som trolig var en del av årsaken til reaksjonen.

Til det siste innlegget ditt, kan jeg svare at jeg har hatt vann-scan (ikke hysteroskopi) hos Medicus. Av alt jeg har gjort i forbindelse med ivf, div. undersøkelser, uttak, biopsier, osv, står det fortsatt igjen som det verste. Livmorhalsen/livmortappen (husker ikke helt) var vanskelig å komme til. Pga det satte de lokalbedøvelse. Dette var ved forundersøkelse, og jeg fikk etter det høre at jeg nok tålte mye og ikke trengte å grue meg til sprøyter, uttak, etc. Har ikke hatt problemer med noe i ettertid. Var nervøs for biopsi av livmoren, fordi legen sa at det som de førte inn nok var like stivt som ved vann-scan, men det gikk jo over all forventning, mye bedre.

Jeg tror at dersom du gir beskjed på forhånd før neste undersøkelse om opplevelsen din, vil de ta hensyn til det. Kanskje du kan be Hausken sende et lite notat til sykehuset? Bare en tanke.

 

[Atila]

Så trist å lese om opplevelsen, og bakgrunnen for det som trolig var en del av årsaken til reaksjonen.

Til det siste innlegget ditt, kan jeg svare at jeg har hatt vann-scan (ikke hysteroskopi) hos Medicus. Av alt jeg har gjort i forbindelse med ivf, div. undersøkelser, uttak, biopsier, osv, står det fortsatt igjen som det verste. Livmorhalsen/livmortappen (husker ikke helt) var vanskelig å komme til. Pga det satte de lokalbedøvelse. Dette var ved forundersøkelse, og jeg fikk etter det høre at jeg nok tålte mye og ikke trengte å grue meg til sprøyter, uttak, etc. Har ikke hatt problemer med noe i ettertid. Var nervøs for biopsi av livmoren, fordi legen sa at det som de førte inn nok var like stivt som ved vann-scan, men det gikk jo over all forventning, mye bedre.

Jeg tror at dersom du gir beskjed på forhånd før neste undersøkelse om opplevelsen din, vil de ta hensyn til det. Kanskje du kan be Hausken sende et lite notat til sykehuset? Bare en tanke.

Jeg håper bare jeg klarer å legge meg i en GU-stol igjen jeg...som sagt, fikk en skikkelig traumatisk opplevelse og jeg har opplevd mye av smerter og undersøkelser nedentil som aldri har gått inn på meg før - til tross for bakgrunnen med overgrepet fra tidligere, så dette kom som et sjokk.

Ja, jeg skal uansett ringe Klinikk Hausken i morgen og snakke med dem. Jeg fikk jo ingen ettersamtale heller, ble bare sendt ut derfra med flere spørsmål enn før jeg kom inn. Jeg vet ikke hvordan det er med karbad/utebading og eventuelt samleie, har lest noen plasser at man må vente litt med det, ikke at jeg føler for å gjøre noen av delene akkurat nå, men greit å vite.

Ved neste ivf forsøk må jeg bare fortelle dem grundig om opplevelsen min etter hysteroskopien og håper de tar hensyn, ellers kommer jeg til å få problemer med å komme meg gjennom en vanlig dag. Jeg tenker på hysteroskopi-opplevelsen mer eller mindre hele dagen, det er det første jeg tenker på når jeg åpner øynene og det siste jeg tenker på når jeg legger meg. Nå er det jo fremdeles ganske ferskt da, men likevel..

 

[Fiiol]

Jeg håper bare jeg klarer å legge meg i en GU-stol igjen jeg...som sagt, fikk en skikkelig traumatisk opplevelse og jeg har opplevd mye av smerter og undersøkelser nedentil som aldri har gått inn på meg før - til tross for bakgrunnen med overgrepet fra tidligere, så dette kom som et sjokk.

Ja, jeg skal uansett ringe Klinikk Hausken i morgen og snakke med dem. Jeg fikk jo ingen ettersamtale heller, ble bare sendt ut derfra med flere spørsmål enn før jeg kom inn. Jeg vet ikke hvordan det er med karbad/utebading og eventuelt samleie, har lest noen plasser at man må vente litt med det, ikke at jeg føler for å gjøre noen av delene akkurat nå, men greit å vite.

Ved neste ivf forsøk må jeg bare fortelle dem grundig om opplevelsen min etter hysteroskopien og håper de tar hensyn, ellers kommer jeg til å få problemer med å komme meg gjennom en vanlig dag. Jeg tenker på hysteroskopi-opplevelsen mer eller mindre hele dagen, det er det første jeg tenker på når jeg åpner øynene og det siste jeg tenker på når jeg legger meg. Nå er det jo fremdeles ganske ferskt da, men likevel..

Håper og tror at de vil ta seg god til deg når du snakker med dem i morgen. Som du selv nevner, og som skrevet over her, høres det ut som det er en god idé å oppsøke hjelp for å bearbeide selve hendelsen og bakgrunnen. Det er mye å bære på dette, høres det ut som.

Så bra at du tenker det er viktig å forklare grundig før neste ivf-forsøk. Det er jeg helt enig i, og tror det sier en del om at du fortsatt har styrke i deg til å takle dette i det videre løpet.

Blir lei meg og sint når jeg leser hva du har vært igjennom tidligere. Sender deg en god klem.

 

[Totti]

Vondt å lese om opplevelsen din, hørtes ikke greit ut i det hele tatt
Har ikke vært igjennom hysteroskopi selv, men har hatt et veldig smertefullt uttak. Da fikk jeg litt samme reaksjon, skalv og grein, hadde ikke sjans til å ligge i ro så legen måtte ta mange pauser. Men når jeg leser at du har vært utsatt for overgrep så tenker jeg at det må være ekstra tøft å må gå igjennom noe som skaper så store smerter der nede.
Føler i hvertfall veldig med deg, og sender en god klem

 

[Atila]

Vondt å lese om opplevelsen din, hørtes ikke greit ut i det hele tatt
Har ikke vært igjennom hysteroskopi selv, men har hatt et veldig smertefullt uttak. Da fikk jeg litt samme reaksjon, skalv og grein, hadde ikke sjans til å ligge i ro så legen måtte ta mange pauser. Men når jeg leser at du har vært utsatt for overgrep så tenker jeg at det må være ekstra tøft å må gå igjennom noe som skaper så store smerter der nede.
Føler i hvertfall veldig med deg, og sender en god klem

Takk for det

 

[Bjørka]

Dette var jo bare en hysteroskopi - langt stivt instrument med kamera på enden, samtidig som det pumpes saltvann inn. Så man får på en måte en skylling av livmoren i tillegg. (Altså, det ble ingen operativ hysteroskopi med fjerning av noe, kun en sjekk). Egguttak var grusomt vondt det også, men da fikk jeg jo Morfin på forhånd. Hvis jeg sammenligner egguttaket med hysteroskopien var smertene myye verre ved hysteroskopi - noe som for meg er uforståelig da en hysteroskopi «er helt smertefri» i følge Klinikk Hausken.
https://klinikkhausken.no/nb/video-hysteroskopi/

Syntes det var rart at det skulle være så ekstremt smertefullt, så ville høre om andre hadde opplevd lignende. Jeg kommer sikkert til å slite ved en vanlig GU nå..for jeg føler meg traumatisert.

Skjønner du vil Grue deg til neste GU. Jeg har også hatt vannscanning uten problemer. Dette er helt hinsides. Er det slik at du vurderer videre behandling ved klinikken eller er under behandling?

Ville nok klagd på denne opplevelsen. Skrevet en mail og sendt det til klinikkens øverste ansvalige.

Jeg kjenner til at de med endometriose kan ha smertefulle scanninger. Men ville nok tatt mot til meg selv og tatt kontakt med klinikken. Skriv en mail, det vil nok mest sannsynlig være enklest i en slik situasjon.

Så etterhvert ville jeg nok startet på en ny klinikk, vurdert behandler i henhold til om han eller hun vinner din tillitt. Du må være forberedt på at det kan ta tid å vinne tillitt til helsepersonell.

Jeg fant en fastlege i 2006.. har beholdt han siden... har brukt opp mot 10 år på å klare å komme meg inn til legen og si hva jeg vil. Kommer jeg til en ny lege begynner jeg på nytt..(kvalm uvel 1000 ggr på do..)

Fastlegen har fortsatt ikke fått gjort GU på meg, men valgte en gyn med lang erfaring til det. (Så er nok fortsatt litt redd for fastlegen min)

Ble utsatt for overgrep i barndommen min. Merker jeg er engstelig når jeg er hos gyn, men mest frustrerende er at jeg ofte ikke får til å si noe(selv om jeg har en plan for konsultasjonen.. må ta notater da jeg ofte ikke husker mye fra konsultasjon)

Nå etter 4-5 forsøk privat og 4 offentlig klarer jeg å huske hva som skjer og husker hva jeg spurte om og svar. Men begynner på nytt igjen om jeg møter en ny lege. Har begynt å stole veldig på magefølelsen min for mennesket jeg møter, er litt kontrollfreak og liker å se behandler er trygg på seg selv, og forberedt på hva han møter, at han har lest journal, osv. Jeg liker å se at folk er trygge på seg selv og rolige og at de tar seg tid. Ikke minst tar seg til til å sjekke at jeg har det ok.

 

[Atila]

Skjønner du vil Grue deg til neste GU. Jeg har også hatt vannscanning uten problemer. Dette er helt hinsides. Er det slik at du vurderer videre behandling ved klinikken eller er under behandling?

Ville nok klagd på denne opplevelsen. Skrevet en mail og sendt det til klinikkens øverste ansvalige.

Jeg kjenner til at de med endometriose kan ha smertefulle scanninger. Men ville nok tatt mot til meg selv og tatt kontakt med klinikken. Skriv en mail, det vil nok mest sannsynlig være enklest i en slik situasjon.

Så etterhvert ville jeg nok startet på en ny klinikk, vurdert behandler i henhold til om han eller hun vinner din tillitt. Du må være forberedt på at det kan ta tid å vinne tillitt til helsepersonell.

Jeg fant en fastlege i 2006.. har beholdt han siden... har brukt opp mot 10 år på å klare å komme meg inn til legen og si hva jeg vil. Kommer jeg til en ny lege begynner jeg på nytt..(kvalm uvel 1000 ggr på do..)

Fastlegen har fortsatt ikke fått gjort GU på meg, men valgte en gyn med lang erfaring til det. (Så er nok fortsatt litt redd for fastlegen min)

Ble utsatt for overgrep i barndommen min. Merker jeg er engstelig når jeg er hos gyn, men mest frustrerende er at jeg ofte ikke får til å si noe(selv om jeg har en plan for konsultasjonen.. må ta notater da jeg ofte ikke husker mye fra konsultasjon)

Nå etter 4-5 forsøk privat og 4 offentlig klarer jeg å huske hva som skjer og husker hva jeg spurte om og svar. Men begynner på nytt igjen om jeg møter en ny lege. Har begynt å stole veldig på magefølelsen min for mennesket jeg møter, er litt kontrollfreak og liker å se behandler er trygg på seg selv, og forberedt på hva han møter, at han har lest journal, osv. Jeg liker å se at folk er trygge på seg selv og rolige og at de tar seg tid. Ikke minst tar seg til til å sjekke at jeg har det ok.

Jeg forsøkte å ringe de i dag for å få tatt en prat med legen som gjorde us. Men alle klinikkene har nå ferie og det er bare en spl. og lege på hver klinikk - og de har visstnok ett fryktelig tettpakket program. Ble rådet til å skrive inne på pasientportalen. Ble en lang beskjed, med flere spørsmål og ga beskjed om hvordan jeg hadde opplevd situasjonen. Jeg ble utrolig glad og takknemlig for svaret jeg fikk tilbake. Legen som utførte us. svarte meg på alle spm. mine, uttrykte stor forståelse og tilbydde en samtale på klinikken konstnadsfritt nå i etterkant om jeg ønsker. Jeg kommer nok ikke til å orke det, men bare at tilbudet er der betyr utrolig mye. Jeg fikk på en måte gitt beskjed om at dette ikke var greit, og legen fikk «stått litt til ansvar», hvis det gir mening? Jeg ble utrolig lettet over svaret hans, og har lest det flere ganger. Håper det kan gi meg en slags closure, så jeg kan legge hele opplevelsen bak meg. Jeg går til ivf på offentlig klinikk foreløpig, håper vi lykkes der.

Trist å høre at du har vært gjennom overgrep i barndomen, føler veldig med deg

Kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver. Min mannlige fastlege har fremdeles aldri fått gjort GU på meg, har gått til to kvinner (bortsett fra en profesjonell gynekolog som hadde fått mange gode tilbakemeldinger, tok seg tid, forklarte osv) - der gikk det overraskende bra, så han har tatt celleprøvene mine de to siste gangene.

Jeg håper bare det går bra neste gang jeg skal legge meg i en GU stol, og at jeg slipper angst/traumefølelse og at dette ikke vil prege meg videre. Skal i gang med nytt forsøk i september, så må nok bare jobbe med meg selv fram mot det, og sørge for at jeg er godt nok smertestillt til uttaket - barneønsket er jo det som såklart står høyest av alt.