Smerte-dere som har født før.

Bampsebompi

Elsker forumet
Oktobermirakler 2013
Jeg er førstegangsfødende og har alltid lurt på hvordan en fødsel føles. Derfor lurer jeg på din beste beskrivelse på smertene du hadde ved fødsel! Hvordan føltes den? Er det en "god" smerte? Kanskje det hjelper oss redde til å manne oss opp. :)
 
Har du noen gang sittet på do med skikkelige luftsmerter? De kommer og går. Vondt når det står på. Fint imellom også glemmer du det når det er over. Jeg hadde ingen smertestillende. Det blir jævlig mot slutten men det går jo over med en gang babyen er ute.
 
God smerte? Nei, egentlig ikke :P

Jeg hadde mye smerter i selve magen på begge sider, ikke særlig ryggvondt. På slutten kommer nedpresset, men det var overkommelig.

Det mest smertefulle for meg var helt klart da han ble dratt ut med vakuum :( 4 kraftige drag på to pressrier.... den lille gynekologen tok faktisk spenntak i sengen :( Det er jo helt unaturlig å dra babyen ut, istedenfor at kreftene kommer ovenifra. Det var utrolig grusomt, men samtidig klarte jeg å si til meg selv; NÅ er det bare snakk om noen sekunder til, så er jeg faktisk ferdig!

Jeg fikk epidural litt sent i forløpet, så jeg vet ikke helt hvordan disse "gode" smertene ved pressrier kjennes ut.

Det man kan tenke på er at man går inn i denne transen som gjør at tid og smerter går litt i hverandre, man er ikke helt tilstede :)
 
Har du noen gang sittet på do med skikkelige luftsmerter? De kommer og går. Vondt når det står på. Fint imellom også glemmer du det når det er over. Jeg hadde ingen smertestillende. Det blir jævlig mot slutten men det går jo over med en gang babyen er ute.
Denne har jeg faktisk hørt før! Høres ikke særlig godt ut, men tipper det da er ganske så befriende i "pausene" du får. :p
 
Hadde ingen smertestillende med noen av ungene, så for meg har smertene vært overkommelige, men når det har stått på som værst, trodde jeg at jeg skulle trø inn i himmelriket og forlate jorden :p så kom ungen og smertene var over :p Før jeg hadde født trodde jeg at når riene begynte, hadde man vondt helt til ungen er ute, men man har jo pauser takk gud inni mellom hver rie :)
 
Jeg hadde en veldig kjapp men intens fødsel. Hadde ingen pauser, men hun var ute 3 timer etter første ri. var ekstremt vondt når det sto på, og trodde jeg skulle dø (Ikke tid til smertelindring) Men var faktisk litt godt når jeg fikk presse, utenom at det sprengte noe sinnsykt der nede. All smerte forsvinner med en gang ungen er ute, og du tenker at det er så utrolig verdt det når du får premien på brystet!=)
 
Jeg er førstegangsfødende og har alltid lurt på hvordan en fødsel føles. Derfor lurer jeg på din beste beskrivelse på smertene du hadde ved fødsel! Hvordan føltes den? Er det en "god" smerte? Kanskje det hjelper oss redde til å manne oss opp. :)

Den beste beskrivelsen min er at hvis du har hatt mensen-smerter (i magen hos meg), så er det samme type smerter, men 100 ganger vondere! ikke noe god smerte, men naturlig tortur med andre ord, man vet ikke hva man skal gjøre eller hvor man skal gjøre av seg..

men jeg LOVER, så fort barnet er ute, så stopper smertene og AAAALT det vonde man har gått igjennom er 100% verdt det når man får denne perfekte lille skapningen på brystet/armen :)
 
Jeg er førstegangsfødende og har alltid lurt på hvordan en fødsel føles. Derfor lurer jeg på din beste beskrivelse på smertene du hadde ved fødsel! Hvordan føltes den? Er det en "god" smerte? Kanskje det hjelper oss redde til å manne oss opp. :)

Jeg har ikke født før, men når jeg har fått beskrevet den "gode smerten" av andre, så begrunner de den i at smertene kommer ikke av at noe er galt i kroppen. Men det er smerter du får nettopp fordi alt er akkurat sånn som det skal være. Fødsel er en naturlig ting, og det er meningen at babyen skal komme ut på denne måten, og derfor er fødselsmerter vanskelig å sammenligne med smerter som kommer fra sykdommer etc. (f.eks. nyrestein). Slike smerter får du jo fordi noe er galt i kroppen, og det er ikke bra.. :-)
 
Må bare tilføye at det å få lov å presse er fantastisk, for da får man jobbe med kroppen aktivt... sånn følte iallefall jeg det.. hadde og pressrier i fra 5 cm åpning med første, noe som var forferdelig å ikke få presse selv om kroppen ville.. så det å presse er "godt vondt" på en måte hehe
 
Har du noen gang sittet på do med skikkelige luftsmerter? De kommer og går. Vondt når det står på. Fint imellom også glemmer du det når det er over. Jeg hadde ingen smertestillende. Det blir jævlig mot slutten men det går jo over med en gang babyen er ute.

Dette er en veldig bra beskrivelse!

Det "gode" med smerten i en fødsel er at du vet hva den kommer av og premien du snart får. Men for meg har riene i åpningsfasen vært vonde, har i begge fødslene tenkt at nå er det slutt, jeg orker ikke mer.. Men da har jeg lært (av andre og egen erfaring) er det hele nesten over :) Så det kan være lurt å huske, mens du "jobber" med rier og tror du snart må gi opp :) men når jeg kunne presse glemte jeg det vonde av tre grunner: Jeg fikk være aktivt med og det var ikke bare kroppen som jobbet uten meg :P + jeg ble opptatt med pressingen + jeg visste jeg snart var ferdig :)

Og det er helt sant som de sier: Smertene glemmes når babyen kommer ut, om det ikke glemmes med en gang så er det i alle fall så veldig verdt det, plutselig :) Jeg presterte å si etter min føste fødsel (som var hard) at jeg kunne gjøre dette igjen med en gang :P Litt adrenalin, kan du si :P

Og du, ikke grue deg, det er en flott opplevelse tross det vonde å få et nytt liv til verden! Og det føles ganske bra å vite at jeg klarte det :P Vondt blir det, men men og pytt pytt, du får verdens fineste baby som premie :D
 
Det jeg vil føye til her alle førstegangsfødende!!!! Er at kroppen din er lagd til dette, derfor vil du på en merkelig måte være forberedt :) Kroppen har ikke smerter fordi noe er alvorlig galt med deg, derfor kjennes de annerledes ut! Det føles riktig på en måte :)

Smertene kommer i tak og du har ofte tid til å puste innemellom. Må ærlig innrømme at jeg lo en del mellom, da jeg følte meg helt Schizofren liksom, jeg og mannen pratet helt uanstrengt og plutselig hang jeg i vinduskarmen og peste som en flodhest :) :)

Jeg fant ut at det var best å stå, så jeg stod oppreist helt til jeg hadde 10 cm åpning.
Veslegutt satt selvfølgelig fast, og jeg ble klippet (kjente ikke noe til det da) så hjalp de han nedover med vakuum, så presset jeg han ut på en rie :)

Det jeg husker som vondt fra fødselen var følelsen av at alt ikke gikk som det skulle og bekymringen for barnet mitt. Alt det andre ble liksom bare bagateller.

Men det jeg fikk forrige gang var to sprøyter nedentil før de klippet og det vil jeg gjerne ha denne gangen også, før han kommer ut :)


Så ikke gå og gru dere unødvendig. Alle har forskjellige smerteterskler, vi har alle våre måter å håndtere smerte på. Ei venninne av meg sa hun hadde DØDSVONDT ved 4 cm åpning, og jeg kjente dette som små menssmerter liksom. Så heller tenk at dette blir en skikkelig personlig erfaring for deg hvor du skal få oppleve det største i hele verden, da blir liksom smertene litt mer forståelige :)
 
Vi er vel alle enige om at det beste er å la vær å bekymre seg :) Kroppen din er bygget for dette og du kommer til å klare det! Med eller uten smertelindring! :) :)
 
Vil beskrive det som ekstremt sterke menssmerter, men syntes det var veldig overkommelig :) Pressriene synes jeg ikke var ille i det hele tatt og hos meg gikk det så fort også.. Hadde kun lystgass som smertelindring og det var fantastisk :P
 
Jeg hadde morkake som løsna og da var det smerter i ett sett (trodde det var rier uten opphold :p ) men syns det kjentes ut som noen dro fra hver sin side i magen :p
 
Riene var som ekstremt sterke menssmerter x 10, men helt overkommelig. Jeg brukte pausene mellom riene til å slappe 100% av. Snakket ikke til noen med mindre jeg ble snakket til, var 100% fokusert på å slappe av og ikke motarbeide riene. Pressingen er selvfølgelig vond, men også god og befriende! :) Når du får babyen opp på brystet er alle timer med rier glemt :)
 
Evig takknemmelig for at jeg laget denne tråden, eier nesten ikke frykt for å føde etter det dere har fortalt. :-) nesten så jeg kjenner en spenning etter å oppleve det nå!:-)
 
Jeg hadde en veldig kjapp men intens fødsel. Hadde ingen pauser, men hun var ute 3 timer etter første ri. var ekstremt vondt når det sto på, og trodde jeg skulle dø (Ikke tid til smertelindring) Men var faktisk litt godt når jeg fikk presse, utenom at det sprengte noe sinnsykt der nede. All smerte forsvinner med en gang ungen er ute, og du tenker at det er så utrolig verdt det når du får premien på brystet!=)
signerer det meste her, bare at hos meg tok det 4- 4,5t. :-) men det er vel egentlig vanskelig å beskrive en type smerte for alle fødsler er vel ofte forskjellige.
det jeg kan si er at i mitt tilfelle hadde jeg klart meg uten smertelindring også om fødselen var litt lengre :-) mitt beste råd og det fulgte jeg selv sist også er å prøve å ikke grue seg så mye, gå inn i det med åpent sinn, være åpen for det meste uten å så mye planer for en fødsel er vanskelig nærmest umulig å forutsi og planlegge :-)
 
Jeg hadde morkake som løsna og da var det smerter i ett sett (trodde det var rier uten opphold :p ) men syns det kjentes ut som noen dro fra hver sin side i magen :p
Men det var ikke så ille, ble gravid igjen to mnd senere :p
 
Riene var som ekstremt sterke menssmerter x 10, men helt overkommelig. Jeg brukte pausene mellom riene til å slappe 100% av. Snakket ikke til noen med mindre jeg ble snakket til, var 100% fokusert på å slappe av og ikke motarbeide riene. Pressingen er selvfølgelig vond, men også god og befriende! :) Når du får babyen opp på brystet er alle timer med rier glemt :)

Kan signere denne :)
 
Eneste "god" følelse er når jeg kunne presse,..det rakk jeg kun med første,for andre mann kom som en rakket etter at vannet gikk ;) ellers så har jeg taklet vondtene nokså greit syns jeg..intenst siden fødselen har vært raske eneste.
 
Back
Topp