Smålig fødselspanikk?

[lilleperle]

Hahaha, har begynt å få litt åpenbaring de siste dagene at tredje trimester er like rundt hjørnet og snart knappe 3 måneder til fødsel

Jeg var i samtale på sykehuset på mandag for å planlegge keisersnitt. Føler fokuset ble litt «vi må snakke om risikoene»… og sitter igjen litt med det. Så noe som jeg tenkte skulle være en betryggende samtale sitter igjen med litt annet fokus føler jeg. Syns det er litt kjipt. Vel, ja.. både å velge å bli gravid og gå gravid pluss føde innebærer jo alltids noen risikoer.. men er det liksom noe vi er forventet å tenke/fokusere så mye på?

Føler at vi kvinner som prøver å bli gravid pluss går gravide har mer enn nok å bekymre oss for hele tiden uansett! Så kjenner inni meg at jeg er litt lei meg etter samtalen rett og slett… er det jeg som er naiv som prøver å tenke positivt på fødselen etter en traumatisk fødsel sist der det meste gikk gærnt? Eller er det forventet at vi skal gå imot det med innstilling som om vi er en vikingkvinne som skal krige på frontlinjen og risikere å dø liksom? Sorry, det er ikke for å skremme noen, tenkte bare å høre deres meninger..

Noen andre det har begynt å gå opp for?

 

[Alvedans]

Det var kjipt å høre at det var dét du satt igjen med etter samtalen! Jeg kan på en måte skjønne at det er deres innfallsvinkel for en samtale om PKS, men du med din erfaring fra sist er da sannelig klar over at en fødsel medfører risiko Har du tenkt å være med på fødselsforberedende kurs denne gangen? Uansett om ja eller nei ville jeg kanskje tatt dette opp med jordmor neste gang eller evt bedt om en ekstra samtale, så du ikke evt blir gående og gruble frem til fødselen

For min del har det nok ikke gått helt opp for meg at det skal fødes om noen mnd ennå Jeg har veldig kontrollbehov på mange arenaer i livet og har jobbet med meg selv i mange år for å starte på å slappe litt mer av ift potensiell fødsel. Jeg tror jo at det blir lettere for kroppene våre å føde om vi velger å følge kroppen enn å stritte imot med panisk energi og prøve å bestemme, for det kan vi faktisk ikke her. Med det sagt så vil jeg gjerne være litt forberedt, altså, og skal absolutt på fødselsforberedende kurs og sånn. Må bare passe på at jeg ikke bygger opp en forventning om at akkurat denne fødselen skal forløpe nøyaktig *sånn her*. Men det er garantert lett å være tøff i trynet når man er i uke 22. Ser for meg at panikken melder seg opptil mange ganger de nærmeste månedene Takk for at du tar det opp som tema så vi får muligheten til å lufte tankene litt!

 

[lilleperle]

Det var kjipt å høre at det var dét du satt igjen med etter samtalen! Jeg kan på en måte skjønne at det er deres innfallsvinkel for en samtale om PKS, men du med din erfaring fra sist er da sannelig klar over at en fødsel medfører risiko Har du tenkt å være med på fødselsforberedende kurs denne gangen? Uansett om ja eller nei ville jeg kanskje tatt dette opp med jordmor neste gang eller evt bedt om en ekstra samtale, så du ikke evt blir gående og gruble frem til fødselen

For min del har det nok ikke gått helt opp for meg at det skal fødes om noen mnd ennå Jeg har veldig kontrollbehov på mange arenaer i livet og har jobbet med meg selv i mange år for å starte på å slappe litt mer av ift potensiell fødsel. Jeg tror jo at det blir lettere for kroppene våre å føde om vi velger å følge kroppen enn å stritte imot med panisk energi og prøve å bestemme, for det kan vi faktisk ikke her. Med det sagt så vil jeg gjerne være litt forberedt, altså, og skal absolutt på fødselsforberedende kurs og sånn. Må bare passe på at jeg ikke bygger opp en forventning om at akkurat denne fødselen skal forløpe nøyaktig *sånn her*. Men det er garantert lett å være tøff i trynet når man er i uke 22. Ser for meg at panikken melder seg opptil mange ganger de nærmeste månedene Takk for at du tar det opp som tema så vi får muligheten til å lufte tankene litt!

Takk for svar Ikkesant! Vet jo at det innebærer risiko, men siden mye av det som kunne gå gærnt sist faktisk gikk gærnt så mener jeg at jeg vurderer på et veldig realistisk grunnlag at PKS er det tryggeste for meg. Men de presser fryktelig på at man skal føde vaginalt. Jeg prøvde det sist og ALT gikk i dass Hjalp ikke at ungen var nesten 5 kg og fødselen kom ikke i gang på 5 dager etter vannavgang.. så endte med infeksjon og akutt keisersnitt. Så sitter igjen med en del traume.. men keisersnitt var det beste med hele opplevelsen, da følte jeg meg endelig i trygge hender.

Skal på psykososial samtale med jordmor på sykehuset neste måned da, så blir det møte med legen igjen etter det.. men hun sa at jeg selvsagt skal få innvilget PKS om jeg ønsket det.. men må visst noen runder til da først

Jeg hadde veldig lik innstilling som deg sist med det du sier om « tror jo at det blir lettere for kroppene våre å føde om vi velger å følge kroppen enn å stritte imot med panisk energi og prøve å bestemme, for det kan vi faktisk ikke her». Og det er nok veldig lurt. Men det jeg ikke tenkte over da var at det er ikke sikkert man kommer til det fødestadiet engang Så i mitt fødselsforløp kom jeg aldri dit. Jeg måtte ta ballong og riestartende tabletter. Anbefaler å lære litt om riestartende, hva det er og om man kan få bestemme selv. Tipser bare om at det kan være lurt å være forberedt på hva det innebærer. Forhåpentligvis slipper du å ta stilling til det Selv visste jeg ikke NOE om det, og den dag i dag aldri villet vært med på det (om jeg kunne valgt selv selvsagt) for da starter rier av medisiner og ikke naturlig og da mistet kroppen min all kontroll over riene (trenger ikke være sånn for andre). Men anbefaler å lese litt om det eller spørre om det så man vet litt mer om hva det er om man får tilbudet om det.
Hvis man har en god jordmor under de omstendighetene tror jeg det hadde gått veldig bra, men jeg fødte under Covid19 og så ikke en eneste jordmor på flere dager føles det som. Så ville bare tipse om å lese litt mer om riestartende midler for det tok meg på sengen

Men forhåpentligvis så får du til å føde helt fint Nabodamen her fødte uplanlagt i senga si like før jul! Da skled bare ungen ut, fortsatt inni fostersekken, fødsel på noen minutter… ambulanse og jordmor dukket opp 15 min etterpå Hun sa det var beste fødselen ever! Så det er søren meg forskjell på fødsler

 

[BBYG]

Hahaha, har begynt å få litt åpenbaring de siste dagene at tredje trimester er like rundt hjørnet og snart knappe 3 måneder til fødsel

Jeg var i samtale på sykehuset på mandag for å planlegge keisersnitt. Føler fokuset ble litt «vi må snakke om risikoene»… og sitter igjen litt med det. Så noe som jeg tenkte skulle være en betryggende samtale sitter igjen med litt annet fokus føler jeg. Syns det er litt kjipt. Vel, ja.. både å velge å bli gravid og gå gravid pluss føde innebærer jo alltids noen risikoer.. men er det liksom noe vi er forventet å tenke/fokusere så mye på?

Føler at vi kvinner som prøver å bli gravid pluss går gravide har mer enn nok å bekymre oss for hele tiden uansett! Så kjenner inni meg at jeg er litt lei meg etter samtalen rett og slett… er det jeg som er naiv som prøver å tenke positivt på fødselen etter en traumatisk fødsel sist der det meste gikk gærnt? Eller er det forventet at vi skal gå imot det med innstilling som om vi er en vikingkvinne som skal krige på frontlinjen og risikere å dø liksom? Sorry, det er ikke for å skremme noen, tenkte bare å høre deres meninger..

Noen andre det har begynt å gå opp for?

Skjønner deg veldig godt! Etter to veldig traumatiske fødsler selv, så ser jeg jo at det ikke går ann å forberede seg på det som kommer. Jeg hadde mariasamtale med sykehuset etter den første fødselen og fikk laget en plan som jeg var trygg på, men så var det jo andre komplikasjoner ved fødsel nr to, så forsøker bare å tenke at jeg er i trygge hender, de på sykehuset gjør det de kan for at fødselen skal bli så bra som mulig, og de er flinke leger og jordmødre som jobber der og gjør en kjempe innsats for alle fødende. Jeg har selv mistet veldig mye blod under begge mine fødsler og sykehuset er klar med blod om det blir nødvendig, og tenker kanskje at det er det viktigste for meg, og det eneste jeg egentlig kan forberede og være trygg på, ellers kan jo alt skje

 

[lilleperle]

Skjønner deg veldig godt! Etter to veldig traumatiske fødsler selv, så ser jeg jo at det ikke går ann å forberede seg på det som kommer. Jeg hadde mariasamtale med sykehuset etter den første fødselen og fikk laget en plan som jeg var trygg på, men så var det jo andre komplikasjoner ved fødsel nr to, så forsøker bare å tenke at jeg er i trygge hender, de på sykehuset gjør det de kan for at fødselen skal bli så bra som mulig, og de er flinke leger og jordmødre som jobber der og gjør en kjempe innsats for alle fødende. Jeg har selv mistet veldig mye blod under begge mine fødsler og sykehuset er klar med blod om det blir nødvendig, og tenker kanskje at det er det viktigste for meg, og det eneste jeg egentlig kan forberede og være trygg på, ellers kan jo alt skje

Føler med deg på den biten at man ikke kan forberede seg totalt uansett ja.. Som du sier kan andre komplikasjoner oppstå fra de andre gangene. Når alt som skjedde i min fødsel sist fort kan skje igjen her så mener jeg foreksempel i mitt ståsted at det vil føles mye tryggere med planlagt keisersnitt der de står klare for meg enn å prøve vaginalt igjen med ny runde stort barn, ingen fremgang, 5 dager fødsel og infeksjon på både mor pg barn… og mest sannsynlig ende med akutt keisersnitt igjen! ..istedenfor å komme til operasjonsbordet med fagfolk og klart for blodoverføring om nødvendig. Med akutt keisersnitt er sjangsen for både blødning og blodpropp litt større også.. så hvorfor vil jeg utsette meg for vaginal fødsel igjen når jeg vet hva som skjedde sist Virker så ulogisk for meg at de prøver å få meg til å gjøre det

 

[BBYG]

Føler med deg på den biten at man ikke kan forberede seg totalt uansett ja.. Som du sier kan andre komplikasjoner oppstå fra de andre gangene. Når alt som skjedde i min fødsel sist fort kan skje igjen her så mener jeg foreksempel i mitt ståsted at det vil føles mye tryggere med planlagt keisersnitt der de står klare for meg enn å prøve vaginalt igjen med ny runde stort barn, ingen fremgang, 5 dager fødsel og infeksjon på både mor pg barn… og mest sannsynlig ende med akutt keisersnitt igjen! ..istedenfor å komme til operasjonsbordet med fagfolk og klart for blodoverføring om nødvendig. Med akutt keisersnitt er sjangsen for både blødning og blodpropp litt større også.. så hvorfor vil jeg utsette meg for vaginal fødsel igjen når jeg vet hva som skjedde sist Virker så ulogisk for meg at de prøver å få meg til å gjøre det

Åh! De har forsøkt å snakke deg bort fra keisersnitt? Det var da veldig rart.. men tror ikke jeg ville lagt så nye vekt på risikoer med det, som du skriver selv vet du godt at risikoen er mye høyere med hastekeisersnitt. Tror det bare er du selv som kan kjenne hva som er rett for deg, også må helsepersonell gjerne komme med risikoer og anbefalinger, men du må følge dine egne følelser og ikke la deg påvirke når du føler det er rett valg for deg Jeg har en venninde som har opplevd samme som deg ved første, og hun tok planlagt ks med andre pga hvordan den opplevelsen var for henne med første, det var helt rett for henne og en avgjørelse som gjor henne mer avslappet frem mot fødselen, og hun fikk en mye bedre fødselsopplevelse denne gangen

 

[Alvedans]

Takk for svar Ikkesant! Vet jo at det innebærer risiko, men siden mye av det som kunne gå gærnt sist faktisk gikk gærnt så mener jeg at jeg vurderer på et veldig realistisk grunnlag at PKS er det tryggeste for meg. Men de presser fryktelig på at man skal føde vaginalt. Jeg prøvde det sist og ALT gikk i dass Hjalp ikke at ungen var nesten 5 kg og fødselen kom ikke i gang på 5 dager etter vannavgang.. så endte med infeksjon og akutt keisersnitt. Så sitter igjen med en del traume.. men keisersnitt var det beste med hele opplevelsen, da følte jeg meg endelig i trygge hender.

Skal på psykososial samtale med jordmor på sykehuset neste måned da, så blir det møte med legen igjen etter det.. men hun sa at jeg selvsagt skal få innvilget PKS om jeg ønsket det.. men må visst noen runder til da først

Jeg hadde veldig lik innstilling som deg sist med det du sier om « tror jo at det blir lettere for kroppene våre å føde om vi velger å følge kroppen enn å stritte imot med panisk energi og prøve å bestemme, for det kan vi faktisk ikke her». Og det er nok veldig lurt. Men det jeg ikke tenkte over da var at det er ikke sikkert man kommer til det fødestadiet engang Så i mitt fødselsforløp kom jeg aldri dit. Jeg måtte ta ballong og riestartende tabletter. Anbefaler å lære litt om riestartende, hva det er og om man kan få bestemme selv. Tipser bare om at det kan være lurt å være forberedt på hva det innebærer. Forhåpentligvis slipper du å ta stilling til det Selv visste jeg ikke NOE om det, og den dag i dag aldri villet vært med på det (om jeg kunne valgt selv selvsagt) for da starter rier av medisiner og ikke naturlig og da mistet kroppen min all kontroll over riene (trenger ikke være sånn for andre). Men anbefaler å lese litt om det eller spørre om det så man vet litt mer om hva det er om man får tilbudet om det.
Hvis man har en god jordmor under de omstendighetene tror jeg det hadde gått veldig bra, men jeg fødte under Covid19 og så ikke en eneste jordmor på flere dager føles det som. Så ville bare tipse om å lese litt mer om riestartende midler for det tok meg på sengen

Men forhåpentligvis så får du til å føde helt fint Nabodamen her fødte uplanlagt i senga si like før jul! Da skled bare ungen ut, fortsatt inni fostersekken, fødsel på noen minutter… ambulanse og jordmor dukket opp 15 min etterpå Hun sa det var beste fødselen ever! Så det er søren meg forskjell på fødsler

Oi, jøss, skjønner veldig godt at du ikke vil utsette deg selv for noe lignende en gang til! Jeg kan skjønne at de har rutiner på å prøve å få folk generelt til å føde vaginalt fremfor ks. Men da er det kanskje mest de som er førstegangs og som kanskje er veldig bekymret for å føde vaginalt nettopp av frykt for å miste kontrollen eller noe sånt, men ville kunne klart det fint om de turte å prøve, som er de viktigste å "overtale", tenker jeg. Har man vært igjennom det før og hatt opplevelser som din burde man ikke trenge å forklare seg så veldig nøye tenker jeg Godt å høre at jordmor er på laget i hvert fall!

Her er jeg absolutt ute og snakker om ting jeg ikke har peiling på, og håper ikke du tolker sitatet du valgte som kritikk eller noe sånt, det kommer rett og slett bare fra mitt (sikkert litt naive) mentale bilde av hva fødsel er Takk for tips! Har lest litt om igangsetting før (og er absolutt ikke gira på det), men har mye igjen å lære Og fødselsopplevelsen til naboen din hørtes jo helt nydelig ut! Mange ytterligheter ute og går på fødestuer (og andre plasser ) rundtomkring!

 

[lilleperle]

Åh! De har forsøkt å snakke deg bort fra keisersnitt? Det var da veldig rart.. men tror ikke jeg ville lagt så nye vekt på risikoer med det, som du skriver selv vet du godt at risikoen er mye høyere med hastekeisersnitt. Tror det bare er du selv som kan kjenne hva som er rett for deg, også må helsepersonell gjerne komme med risikoer og anbefalinger, men du må følge dine egne følelser og ikke la deg påvirke når du føler det er rett valg for deg Jeg har en venninde som har opplevd samme som deg ved første, og hun tok planlagt ks med andre pga hvordan den opplevelsen var for henne med første, det var helt rett for henne og en avgjørelse som gjor henne mer avslappet frem mot fødselen, og hun fikk en mye bedre fødselsopplevelse denne gangen

Takk for svar. Ja, føler de alltid ønsker at folk skal prøve vaginalt først og fremst, så føler de presser litt… men det er akkurat som du sier Så fint å høre Jeg var veldig fornøyd i valget mitt for jeg har jo bestemt meg. Det var en av grunnene til at vi startet å prøve på baby nr 2, men plutselig kjenner jeg litt på det og er litt lei meg etter den samtalen ja

 

[lilleperle]

Oi, jøss, skjønner veldig godt at du ikke vil utsette deg selv for noe lignende en gang til! Jeg kan skjønne at de har rutiner på å prøve å få folk generelt til å føde vaginalt fremfor ks. Men da er det kanskje mest de som er førstegangs og som kanskje er veldig bekymret for å føde vaginalt nettopp av frykt for å miste kontrollen eller noe sånt, men ville kunne klart det fint om de turte å prøve, som er de viktigste å "overtale", tenker jeg. Har man vært igjennom det før og hatt opplevelser som din burde man ikke trenge å forklare seg så veldig nøye tenker jeg Godt å høre at jordmor er på laget i hvert fall!

Her er jeg absolutt ute og snakker om ting jeg ikke har peiling på, og håper ikke du tolker sitatet du valgte som kritikk eller noe sånt, det kommer rett og slett bare fra mitt (sikkert litt naive) mentale bilde av hva fødsel er Takk for tips! Har lest litt om igangsetting før (og er absolutt ikke gira på det), men har mye igjen å lære Og fødselsopplevelsen til naboen din hørtes jo helt nydelig ut! Mange ytterligheter ute og går på fødestuer (og andre plasser ) rundtomkring!

Ja det beste for både mammakroppen og baby sies jo i bunn og grunn å være vaginal fødsel Så det er nok et poeng i det du sier. Det går som regel skikkelig bra for fødekvinnen også, og det er jo den beste følelsen

Neinei herlighet leste det absolutt ikke som kritikk, og håper ikke du leste mitt svar som kritikk heller for syns innstillingen din er helt rett. Ville bare dele en erfaring med deg som jeg skulle ønske jeg visste mer om da jeg skulle føde Følte på at mye av det jeg trodde om fødsel var helt annerledes. Men som sagt, det er nok jeg som var ekstra uheldig og fødte under pandemien Jeg tror det er viktig at du møter fødselen med en god innstilling, og du kommer nok til å høre mange historier, men de vil aldri bli din histore, da din vil være unik Og norsk helsevesen er dyktige så du er i gode hender uansett

 

[Alvedans]

Ja det beste for både mammakroppen og baby sies jo i bunn og grunn å være vaginal fødsel Så det er nok et poeng i det du sier. Det går som regel skikkelig bra for fødekvinnen også, og det er jo den beste følelsen

Neinei herlighet leste det absolutt ikke som kritikk, og håper ikke du leste mitt svar som kritikk heller for syns innstillingen din er helt rett. Ville bare dele en erfaring med deg som jeg skulle ønske jeg visste mer om da jeg skulle føde Følte på at mye av det jeg trodde om fødsel var helt annerledes. Men som sagt, det er nok jeg som var ekstra uheldig og fødte under pandemien Jeg tror det er viktig at du møter fødselen med en god innstilling, og du kommer nok til å høre mange historier, men de vil aldri bli din histore, da din vil være unik Og norsk helsevesen er dyktige så du er i gode hender uansett

Hehe ja, og ikke minst at det sikkert koster sykehuset mindre penger med vaginal fødsel enn ks, så kan kanskje også være noen vikarierende motiver ute og går fra sykehusets side

Så fint. Jeg leste deg heller ikke sånn, men når jeg fikk sitatet i retur syntes jeg at det hørtes litt unyansert ut fra meg. Best å spørre når man snakker i tekst, siden det er mange nyanser som kan gå tapt Ja, pandemifødsel må ha vært en egen kategori av fødsel! Det hørtes utrolig ensomt ut å ikke se jordmor nesten noe i ditt lange forløp. Jeg husker også venninner som fødte på samme tid som ikke fikk ha med partner en gang
Takk for gode ord. Satser på at det går bra! Jeg gleder meg jo også til å gå igjennom (en eller annen form for) det råeste man noen gang kommer til å oppleve

 

[lilleperle]

Hehe ja, og ikke minst at det sikkert koster sykehuset mindre penger med vaginal fødsel enn ks, så kan kanskje også være noen vikarierende motiver ute og går fra sykehusets side

Så fint. Jeg leste deg heller ikke sånn, men når jeg fikk sitatet i retur syntes jeg at det hørtes litt unyansert ut fra meg. Best å spørre når man snakker i tekst, siden det er mange nyanser som kan gå tapt Ja, pandemifødsel må ha vært en egen kategori av fødsel! Det hørtes utrolig ensomt ut å ikke se jordmor nesten noe i ditt lange forløp. Jeg husker også venninner som fødte på samme tid som ikke fikk ha med partner en gang
Takk for gode ord. Satser på at det går bra! Jeg gleder meg jo også til å gå igjennom (en eller annen form for) det råeste man noen gang kommer til å oppleve

Ja det koster absolutt mindre penger, det er nok en av grunnlagene også ja. Husker det var en 10-15 stk som møtte oss i operasjonsstuen; sykepleiere, jormødre, barneleger, anestesileger og legene som opererte på meg! Helt utrolig mange dyktige ressurser, absolutt ikke billig vil jeg påstå Den største nedturen med KS er for meg at man må rett på overvåkning og får ikke babyen sin på brystet første timen, bare en liten hils Det var nok det tøffeste med det hele. Men elles følte jeg meg endelig i gode hender etter å knapt ha sett en sjel hele uken

Syns du absolutt skal glede deg! Det blir uforglemmelig! Og tenk hvem man skal få møte!! Gleder meg helt utrolig til den biten

 

[Alvedans]

Ja det koster absolutt mindre penger, det er nok en av grunnlagene også ja. Husker det var en 10-15 stk som møtte oss i operasjonsstuen; sykepleiere, jormødre, barneleger, anestesileger og legene som opererte på meg! Helt utrolig mange dyktige ressurser, absolutt ikke billig vil jeg påstå Den største nedturen med KS er for meg at man må rett på overvåkning og får ikke babyen sin på brystet første timen, bare en liten hils Det var nok det tøffeste med det hele. Men elles følte jeg meg endelig i gode hender etter å knapt ha sett en sjel hele uken

Syns du absolutt skal glede deg! Det blir uforglemmelig! Og tenk hvem man skal få møte!! Gleder meg helt utrolig til den biten

Wow, ja det må ha vært litt av en overgang fra mutters alene i en uke til flashmob på operasjonsstua Off, tøft å ikke få bebbi på brystet kontinuerlig i starten ja

Ja altså holy shit, det er så VILT å tenke på at vi skal få møte de helt splitter nye menneskene som bor i magene våre om bare noen små måneder Og være forbundet med dem resten av livet etterpå, det er så sprøttttt

 

[Ariell98]

Så dumt at samtalen ble litt negativt ladet! Jeg tenker at det ikke skader å forsøke så godt man kan å ha en positiv innstilling, uansett vaginal fødsel eller keiserfødsel Det er jo såklart vanskeligere om man har traumer fra tidligere opplevelser! Så dumt at du føler deg til presset. Mange har jo en kjempefin opplevelse av planlagt keiserfødsel. Håper du også får det og at ting blir oppklart slik at du kan begynne å mentalt forberede deg!

Jeg tenker mye på fødsel, og gleder meg faktisk. Sist gang fødte jeg vaginalt og selv om ikke alt var helt perfekt, så var det en fin opplevelse. Og denne gangen er jeg mye mer trygg på meg selv og satser derfor på at denne gangen blir det enda bedre Selvfølgelig er det mulig det ikke blir det, men da hjelper det jo ikke å bekymre seg for det på forhånd uansett.

 

[BBYG]

Takk for svar. Ja, føler de alltid ønsker at folk skal prøve vaginalt først og fremst, så føler de presser litt… men det er akkurat som du sier Så fint å høre Jeg var veldig fornøyd i valget mitt for jeg har jo bestemt meg. Det var en av grunnene til at vi startet å prøve på baby nr 2, men plutselig kjenner jeg litt på det og er litt lei meg etter den samtalen ja

Du må kjenne hva som er rett for deg husk at de du snakker med i helsevesenet også er vanlige mennesker som har egne erfaringer og opplevelser som påvirker hva de sier og gjør. De har ikke dine erfaringer.

 

[Overtenker40]

Sniker fra mars. Jeg må bare skyte inn at med det refusjonsopplegget som er i dag, så vil sykehuset tjene betydelig mer på å kode et keisersnitt enn en vaginalt fødsel. Så kan man diskutere i det vide og det brede idiotien i at sykehus skal tjene penger på å kode ulike diagnoser. Jeg kommer aldri helt til å forstå det. Men økonomisk gevinst for et sykehus er større ved keisersnitt enn vaginal fødsel. Så å tenke at økonomi er grunnlaget for å anbefale vaginal fødsel blir feil.

Det anbefales basert på forskningsbasert kunnskap om hva som er fysisk best for mor og barn. Også må det selvsagt tas hensyn til det psykiske aspektet i hvert enkelt tilfelle. Og dersom man virkelig ønsker et planlagt keisersnitt, så får manko i de fleste tilfeller det. Men man har også informasjonsplikt overfor pasienten om fordeler og ulemper uansett hva slags intervensjon en pasient skal gjennom.

For min del begynner fødsel å nærme seg faretruende. Jeg er på ingen måte klar for det. Mine minner om forrige fødsel er følelsen av kaos, frykt for at baby skulle dø og store hull i hukommelsen som bare er svarte. Jeg ble satt i gang 5 dager på overtid pga preeklampsi. Kroppen var absolutt ikke sneven av klar eller moden. Og ikke hodet heller. I dag med ballong, og en dag med Angusta tabletter. På kvelden på dag 2 kom første ri rundt 23.45. Så hadde jeg tre rier til med en pause mellom, for det så pang og riene kom tett som hagl. 5-6 rier pr. 10 minutter. Fikk endelig epidural rett over klokka 02. Som bare ikke virket på meg. Kjempe nedtur. Var ikke klar over at det kunne skje. Full åpning 04.30. Så var der på og av med pressing, med mange pauser, fordi hun ikke kom ned i bekkenet. Til slutt ute 07.08. Mellom panikken av manglende effekt av epidural, og egentlig fram til siste halvtimen før hun ble født husker jeg ingenting utover at jeg gråt og var livredd.

Gått gjennom med jordmor nå for neste fødsel og som hu sa: slik hun med jordmorøyne leser partogrammet var forløpet en ganske perfekt førstegangsfødsel ved igangsettelse…Ok, tenk at jeg opplevde det så annerledes. Jeg syntes jo det var traumatisk. Så jeg kan jo bare forsøke å forestille meg hvordan det er i ettertid når man har opplevd masse komplikasjoner. Hold på ditt om at ønsker planlagt snitt, så får du innvilget det. Dersom de forsøker å overtale deg til noe annet, så er det lov å si at: jeg hører hva du sier, og er klar over risikoene ved de ulike måtene, og for meg er planlagt snitt eneste alternativ. Også håper jeg at du sitter igjen med en så mye bedre opplevelse denne runden

Selv vil jeg helst hverken føde eller ha keisersnitt. Så jeg er fucked uansett og orker ikke forholde meg til det før jeg virkelig må

 

[lilleperle]

Så dumt at samtalen ble litt negativt ladet! Jeg tenker at det ikke skader å forsøke så godt man kan å ha en positiv innstilling, uansett vaginal fødsel eller keiserfødsel Det er jo såklart vanskeligere om man har traumer fra tidligere opplevelser! Så dumt at du føler deg til presset. Mange har jo en kjempefin opplevelse av planlagt keiserfødsel. Håper du også får det og at ting blir oppklart slik at du kan begynne å mentalt forberede deg!

Jeg tenker mye på fødsel, og gleder meg faktisk. Sist gang fødte jeg vaginalt og selv om ikke alt var helt perfekt, så var det en fin opplevelse. Og denne gangen er jeg mye mer trygg på meg selv og satser derfor på at denne gangen blir det enda bedre Selvfølgelig er det mulig det ikke blir det, men da hjelper det jo ikke å bekymre seg for det på forhånd uansett.

Ja man vinner nok på det for egen psyke å være positivt innstilt. Føler jeg egentlig var det, frem til samtalen egentlig.. håper de neste samtalene kan få meg på rett spor igjen.

Så fint at du kan glede deg, det er nydelig å høre, du burde absolutt være stolt av deg selv

 

[lilleperle]

Wow, ja det må ha vært litt av en overgang fra mutters alene i en uke til flashmob på operasjonsstua Off, tøft å ikke få bebbi på brystet kontinuerlig i starten ja

Ja altså holy shit, det er så VILT å tenke på at vi skal få møte de helt splitter nye menneskene som bor i magene våre om bare noen små måneder Og være forbundet med dem resten av livet etterpå, det er så sprøttttt

Hahah veldig!! Jeg er nok «skadet» av hele pandemi-opplegget. Ingenting var som jeg trodde, de skylder på det på sykehuset. Og er forståelig til en grad.

Ja gleder meg så utrolig å få henne her med meg!!

 

[lilleperle]

Du må kjenne hva som er rett for deg husk at de du snakker med i helsevesenet også er vanlige mennesker som har egne erfaringer og opplevelser som påvirker hva de sier og gjør. De har ikke dine erfaringer.

Det er helt sant

 

[lilleperle]

Sniker fra mars. Jeg må bare skyte inn at med det refusjonsopplegget som er i dag, så vil sykehuset tjene betydelig mer på å kode et keisersnitt enn en vaginalt fødsel. Så kan man diskutere i det vide og det brede idiotien i at sykehus skal tjene penger på å kode ulike diagnoser. Jeg kommer aldri helt til å forstå det. Men økonomisk gevinst for et sykehus er større ved keisersnitt enn vaginal fødsel. Så å tenke at økonomi er grunnlaget for å anbefale vaginal fødsel blir feil.

Det anbefales basert på forskningsbasert kunnskap om hva som er fysisk best for mor og barn. Også må det selvsagt tas hensyn til det psykiske aspektet i hvert enkelt tilfelle. Og dersom man virkelig ønsker et planlagt keisersnitt, så får manko i de fleste tilfeller det. Men man har også informasjonsplikt overfor pasienten om fordeler og ulemper uansett hva slags intervensjon en pasient skal gjennom.

For min del begynner fødsel å nærme seg faretruende. Jeg er på ingen måte klar for det. Mine minner om forrige fødsel er følelsen av kaos, frykt for at baby skulle dø og store hull i hukommelsen som bare er svarte. Jeg ble satt i gang 5 dager på overtid pga preeklampsi. Kroppen var absolutt ikke sneven av klar eller moden. Og ikke hodet heller. I dag med ballong, og en dag med Angusta tabletter. På kvelden på dag 2 kom første ri rundt 23.45. Så hadde jeg tre rier til med en pause mellom, for det så pang og riene kom tett som hagl. 5-6 rier pr. 10 minutter. Fikk endelig epidural rett over klokka 02. Som bare ikke virket på meg. Kjempe nedtur. Var ikke klar over at det kunne skje. Full åpning 04.30. Så var der på og av med pressing, med mange pauser, fordi hun ikke kom ned i bekkenet. Til slutt ute 07.08. Mellom panikken av manglende effekt av epidural, og egentlig fram til siste halvtimen før hun ble født husker jeg ingenting utover at jeg gråt og var livredd.

Gått gjennom med jordmor nå for neste fødsel og som hu sa: slik hun med jordmorøyne leser partogrammet var forløpet en ganske perfekt førstegangsfødsel ved igangsettelse…Ok, tenk at jeg opplevde det så annerledeslandet. Jeg syntes jo det var traumatisk.m. Så jeg kan jo bare forsøke å forestille meg hvordan det er i ettertid når man har opplevd masse komplikasjoner. Hold på ditt om at ønsker planlagt snitt, så får du innvilget det. Dersom de forsøker å overtale deg til noe annet, så er det lov å si at: jeg hører hva du sier, og er klar over risikoene ved de ulike måtene, og for meg er planlagt snitt eneste alternativ. Også håper jeg at du sitter igjen med en så mye bedre opplevelse denne runden

Selv vil jeg helst hverken føde eller ha keisersnitt. Så jeg er fucked uansett og orker ikke forholde meg til det før jeg virkelig må

Åja, jeg har ikke tenkt på det på den måten at sykehuset tjener mer på det. Bare at det hvertfall koster mye penger og ressurser.

Ja, er helt med på at naturlig forløpende fødsel er best for baby og mor, men som du sier så kommer det flere aspekter inn i bildet

Helighet høres utrolig skremmende ut for deg ..og manglende effekt av epidural da Fy søren! Så vondt å høre. Helt sykt at de leser det som perfekt førstegangsfødsel. Men de regner vel det ut i fra det «praktiske» forløpet med rier og åpning og til ungen er ute, de tar ikke med frykten, redselen og de ekstreme smertene mor opplever..
Legen fortalte meg i samtalen at riene og åpning ofte stopper opp ved infeksjon (som vi fikk).. jeg kom aldri lenger enn 4cm og ble aldri regnet som aktivt fødende selv om jeg hadde SYKE rier og smerter i 2-3 døgn..
Hver gang legene har lest min rapport i ettertid sier de at de ser de ingenting «uvanlig» der heller så de skjønner sikkert ikke hva traumene mine kommer av..

Hahaha ikkesant, fucked er vi uansett Håper vi får en bedre opplevelse denne gang

 

[Chri24]

Skjønner godt du er skuffet etter å ha blitt møtt på den måten.
Ble det selv, da jeg oppsøkte jordmortjenesten på sykehuset i påvente av fødsel nr 2 etter veldig traumatisk første fødsel som etter mange, mange timer endte med katastrofesnitt i narkose.
Jeg gikk til jordmor med den innstillingen at jeg skulle planlegge for keisersnitt, og fikk egentlig mer eller mindre beskjed om at «det kan du ikke bestille».
De sa til slutt at de ikke kunne nekte meg, og informerte om risiko etc (som det du fikk). Jeg gikk da inn i tenkeboksen.
Noen uker senere var jeg tilbake, og hadde egentlig ikke klart å bestemme meg og synes det hele var veldig trist og forsterket traumene.
Møtte en fantastisk jordmor som sa at om jeg likevel ville prøve vaginal fødsel skulle de sørge for at det ikke kom til å bli som første fødsel. De snakket som om jeg fikk en «rød knapp» som jeg kunne trykke på hvorpå jeg (under rolige former, underveis i fødsel) kunne avbryte fødsel til fordel for keisersnitt (Selvfølgelig informerte de om at det bare var mulig frem til et visst punkt).
Det ble skrevet en full fødeplan som vi gikk gjennom sammen, og jeg gikk til slutt med på å prøve.
Lang historie kort: jeg hadde en drømmefødsel. Aldri i løpet av fødselen var jeg redd eller tenkte på «den røde knappen», men tryggheten i å vite at den var der gjorde at jeg turte å prøve.

Jeg tenker du må gjøre det som føles riktig for deg, og ikke føl deg presset til å gjøre noe du ikke vil. Men, det er fordi de så ofte ser andregangsfødende etter keisersnitt som helt fint klarer vaginal fødsel at de er tydelige på at det sannsynligvis går veldig mye bedre!