Føler alt er tungt for tiden.
Av mange grunner egentlig.
Jeg vet at det er aldeles ikke tid for å få nummer 3 heller, og igrunn er jeg ganske mett på barn. Sa for lenge siden (når min yngste ble født) at jeg ikke skulle ha flere.
Med all min bagasje, og i tillegg oppfølging av de to jeg har, samt livet generelt...
Jeg er også dobbelt opp traumstisert fra tidligere fødsler, selv om de egentlig gikk greit. Kjenner også at det er på tide at JEG får leve litt, istedet for å bare fostre opp unger?
Men allikevel... For en stund tilbake, så fikk jeg en baby gutt opp i mitt hode. Han sa og at han het Matheo Leander, og kalte meg mamma. Med det samme jeg hadde "sett" det, så kjente jeg at jeg lengtet etter han også.
Så Innimellom nå, så går jeg her og i teorien sier til alle at jeg er ferdig med barn, og at det holder med to. Samtidig så blir jeg iblant dratt mot han Matheo Leander.
Er jeg sprø?
Av mange grunner egentlig.
Jeg vet at det er aldeles ikke tid for å få nummer 3 heller, og igrunn er jeg ganske mett på barn. Sa for lenge siden (når min yngste ble født) at jeg ikke skulle ha flere.
Med all min bagasje, og i tillegg oppfølging av de to jeg har, samt livet generelt...
Jeg er også dobbelt opp traumstisert fra tidligere fødsler, selv om de egentlig gikk greit. Kjenner også at det er på tide at JEG får leve litt, istedet for å bare fostre opp unger?
Men allikevel... For en stund tilbake, så fikk jeg en baby gutt opp i mitt hode. Han sa og at han het Matheo Leander, og kalte meg mamma. Med det samme jeg hadde "sett" det, så kjente jeg at jeg lengtet etter han også.
Så Innimellom nå, så går jeg her og i teorien sier til alle at jeg er ferdig med barn, og at det holder med to. Samtidig så blir jeg iblant dratt mot han Matheo Leander.
Er jeg sprø?