Lykkedokka
Glad i forumet
Jeg sitter med denne opplevelsen at det er mange her inne som er litt overbekymret for hva man kan og ikke kan spise og eller drikke.
Det kan jeg ikke helt forstå. Jeg fikk ganske grei beskjed av lege at jeg kunne bare fortsette å spise og drikke som vanlig, bare det ikke inneholdt alkohol og andre "rusmidler"(noe som er en selvfølge). Det er jo ikke slik at man skal kunne behøve å tenke på antall kopper med te(eller kaffe). Brus, slik eller sånn pålegg osv.
For at svangerskapet skal gå så fint som mulig er vel at man gjør alt med måte og litt som man pleier. For da bekymrer man seg mindre og kan absorbere det med positive og gledlige tanker om nettopp det som faktisk skjer inne i våres mager.... Nemlig det at vi faktisk skaper et lite liv. Er ikke det helt urolig?????[:D][:D]
Er jeg alene om å tenke sånn????
Det kan jeg ikke helt forstå. Jeg fikk ganske grei beskjed av lege at jeg kunne bare fortsette å spise og drikke som vanlig, bare det ikke inneholdt alkohol og andre "rusmidler"(noe som er en selvfølge). Det er jo ikke slik at man skal kunne behøve å tenke på antall kopper med te(eller kaffe). Brus, slik eller sånn pålegg osv.
For at svangerskapet skal gå så fint som mulig er vel at man gjør alt med måte og litt som man pleier. For da bekymrer man seg mindre og kan absorbere det med positive og gledlige tanker om nettopp det som faktisk skjer inne i våres mager.... Nemlig det at vi faktisk skaper et lite liv. Er ikke det helt urolig?????[:D][:D]
Er jeg alene om å tenke sånn????