Små ting, stor betydning.

Frk. Tvert I. Mot

Forumet er livet
VIP
For meg som er uføretrygdet finnes det nesten ikke noe værre enn og være i en sosial sammenkomst, og få spørsmålet; "Hva jobber du med da?" Det er skikkelig pyton!

Her om dagen var jeg i en sammenkomst, da det var ei som spurte meg: "Jobber du da?", og bare den lille forskjellen gjorde det faktisk utrolig mye enklere og svare!

Selvfølgelig var det fortsatt ikke gøy, men slik er det bare. Alikevel, jeg følte meg mye lettere når jeg svarte denne gangen, enn alle de tidligere gangene.

En veldig liten forskjell, som alikevel var en veldig stor forskjell for meg. :)


Bare en liten tankevekker, da det er veldig mange der ute som gruer seg til spørsmålet "hva jobber du med da?".
 
Det er vondt å svare på det spørsmålet. Likevel stiller jeg det selv. Men svarer de at de ikke jobber så forteller jeg at det gjør ikke jeg heller, og prøver å la dem få vite at det er ok å ikke leve "etter boken".
Men jeg skal ta til meg det du sier, en vet aldri hvem det vil gjøre ting lettere for :)
 
Det er vondt å svare på det spørsmålet. Likevel stiller jeg det selv. Men svarer de at de ikke jobber så forteller jeg at det gjør ikke jeg heller, og prøver å la dem få vite at det er ok å ikke leve "etter boken".
Men jeg skal ta til meg det du sier, en vet aldri hvem det vil gjøre ting lettere for :)
Ja, jeg kan spørre om det selv jeg også altså! Men nå kommer jeg til og forsøke og huske og spørre på en annen måte, når jeg merket hvor lettet jeg selv ble. :)
 
Skjønner at det kan være litt kjedelig. Hadde en periode mellom jobber. Syntes det var litt ubehagelig å si, for jeg har alltid hatt jobb. Men tror ikke folk tenker noe vondt med det, eller svaret man får - så sant man har en god grunn. At man ikke gidder er i mine øyne ikke en god grunn. ;) Men man blir jo ikke ufør eller arbeidsledig for moro skyld. :)
 
Jeg svarer som regel at jeg er hjemmeværende med mini hvis d er folk jeg ikkje kjenner så godt eller jeg ikkje vil gå inn på hvorfor jeg er hjemme.... Men syns d er like "fælt" hver gang eg får d spørsmålet.. Man ser liksom hvem som tenker åja du e en sånn en du.. Ikkje noe gøy!
 
Skjønner at det kan være litt kjedelig. Hadde en periode mellom jobber. Syntes det var litt ubehagelig å si, for jeg har alltid hatt jobb. Men tror ikke folk tenker noe vondt med det, eller svaret man får - så sant man har en god grunn. At man ikke gidder er i mine øyne ikke en god grunn. ;) Men man blir jo ikke ufør eller arbeidsledig for moro skyld. :)

Nei d blir man ikkje ;) men gud så mange som tenker og sier indirekte at du ser jo helt frisk ut så du må jo fake!!!
 
Skjønner at det kan være litt kjedelig. Hadde en periode mellom jobber. Syntes det var litt ubehagelig å si, for jeg har alltid hatt jobb. Men tror ikke folk tenker noe vondt med det, eller svaret man får - så sant man har en god grunn. At man ikke gidder er i mine øyne ikke en god grunn. ;) Men man blir jo ikke ufør eller arbeidsledig for moro skyld. :)
Både å. Jeg er arbeidsledig av fri vilje. Vi har valgt at jeg skal være hjemme med barna når de er små. Men jeg skal jo jobbe igjen. Men på ett nav kurs for mange år siden så var det ei som sa: jeg skjønner ikke hvorfor jeg er her når jeg bare kan bli ufør og aldri jobbe igjen.
Så noen er faktisk så late. Heldigvis er det vanskeligere å bli ufør nå enn da.
 
Både å. Jeg er arbeidsledig av fri vilje. Vi har valgt at jeg skal være hjemme med barna når de er små. Men jeg skal jo jobbe igjen. Men på ett nav kurs for mange år siden så var det ei som sa: jeg skjønner ikke hvorfor jeg er her når jeg bare kan bli ufør og aldri jobbe igjen.
Så noen er faktisk så late. Heldigvis er det vanskeligere å bli ufør nå enn da.
Men mottar du arbeidsledighetstrygd da?
 
Å spørre om det er jo den letteste måten å starte en samtale, men jeg skjønner at kanskje ikke alle føler seg komfortabel med å svare. Men jeg syns ikke Du skal føle på det.
 
Nei det gjør jeg ikke. Er så mange regler for det her at da kunne jeg like greit ha jobbet. Er krav om kurs i 6 mnd osv. Dessuten vil jeg ikke nave.
Er jo sånn det bør være. Velger man selv bort jobb så skal jo ikke staten/skattebetalerne betale for det. :) Fint å være litt hjemme med barna om man har råd da. :)
 
Er jo sånn det bør være. Velger man selv bort jobb så skal jo ikke staten/skattebetalerne betale for det. :) Fint å være litt hjemme med barna om man har råd da. :)
Nei nettopp. Hehe. Var det vi bestemte. Hvis vi ikke greide oss med en inntekt så kunne jeg like greit jobbe. Å nave er helt uaktuelt for oss. Ja det er kjempe koselig. Og veldig deilig de gangene det er noe. Nå er 2 åringen våken pga voksesmerter, veldig deilig å tenke på at vi ikke må opp kl 07 i morgen.
 
Det er nok mange som kan tenke over formuleringene sine av og til :-)
 
Dette kjenner jeg meg godt igjen i, Frk Tvert.I.Mot! Er også 100% ufør, ikke frivillig, og det er alltid det samme spørsmålet man får når man møter ukjente folk i ulike settinger. Det er faktisk ikke noen god følelse å skulle fortelle at man ikke jobber fordi man er syk. Jeg føler meg "liten" nok som det er i slike settinger og klarer da selv å starte samtaler med andre om helt andre temaer. Burde ikke være så vanskelig for andre heller ;). Det spørsmålet du fikk var jo tross alt mye bedre og gjør at man slipper den verste mindreverdighetsfølelsen (for det har jeg og det er ingen god følelse).
 
Får det titt og ofte. Er på vei nå til å bli uføretrygdet og kjenner at det spørsmålet er ikke så ille. Det som er ille er alle disse folkene som begynner å kjefte på meg fordi e e sjuk og ikke kan jobbe. Får høre hele tiden at e må vær både lat og sånt.
Hvis e forteller at denne mnd er e på den jobben og neste gang e e i den jobben så får e høre " herregud ka du soser rundt". Eller " Ka kjekt å få prøve så mange jobber". Joda, greit det, bare synd at helsa er helt ødelagt etter rotteracet med nav og alle praksisene!!
 
Back
Topp