For meg som er uføretrygdet finnes det nesten ikke noe værre enn og være i en sosial sammenkomst, og få spørsmålet; "Hva jobber du med da?" Det er skikkelig pyton!
Her om dagen var jeg i en sammenkomst, da det var ei som spurte meg: "Jobber du da?", og bare den lille forskjellen gjorde det faktisk utrolig mye enklere og svare!
Selvfølgelig var det fortsatt ikke gøy, men slik er det bare. Alikevel, jeg følte meg mye lettere når jeg svarte denne gangen, enn alle de tidligere gangene.
En veldig liten forskjell, som alikevel var en veldig stor forskjell for meg.
Bare en liten tankevekker, da det er veldig mange der ute som gruer seg til spørsmålet "hva jobber du med da?".
Her om dagen var jeg i en sammenkomst, da det var ei som spurte meg: "Jobber du da?", og bare den lille forskjellen gjorde det faktisk utrolig mye enklere og svare!
Selvfølgelig var det fortsatt ikke gøy, men slik er det bare. Alikevel, jeg følte meg mye lettere når jeg svarte denne gangen, enn alle de tidligere gangene.
En veldig liten forskjell, som alikevel var en veldig stor forskjell for meg.
Bare en liten tankevekker, da det er veldig mange der ute som gruer seg til spørsmålet "hva jobber du med da?".