Jepp.
Eller, hun er mye av alle følelser rett og slett. Og veldig selvstendig, vil gjøre sjøl, og blir så sint og irritert hvis jeg må skjære gjennom og få ting gjort. Noen ganger må vi jo faktisk rekke bussen uten at jeg gidder stå opp en hel time tidligere så alt kan gjøres i hennes tempo...
Så her går det mye i "hvis ikke du gjør XX nå, så gjør mamma det. Eeeeen, tooooo, tre!" Og så gjør jeg det til hyl og skrik, eller hun tolererer det siden hun fikk noen sekunders tenketid, eller så gjør hun det selv.
Ei jeg kjenner har også et sånn selvstendig barn, men det barnet blir ikke så eitrende sint om mora må avbryte forsøkene og få ting gjort. Har fått mange "gode råd" derfra for å si det sånn. Det går ann å ha et barn som vil prøve selv og er flink for alderen, uten at det er så innmari sint når det ikke går bra. Vesla mi er bare ikke sånn :P
Men venninna mi sin jente skriker til hun besvimer. Så ille er ikke jentungen min, takk og lov. Her har det bare vært skriking til hun kaster opp et par ganger. Ene gangen var fordi hun "bare" fikk vann i koppen hun har i senga om natten. Hun ville ha melk, hun får ikke melk etter hun har pusset tenner, og så var hylingen i gang. Jaja, man blir vant til å lukke ørene merker jeg. Sitter der til jeg merker at hun enten endelig er klar for trøst, eller til jeg merker hun bare blir verre av at jeg er der.