Jeg kjenner meg veldig igjen.
Hatt 3 SA hittil i år og det blir fort vanskelig holde seg rolig og tenke at alt skal gå bra.
Jeg er takknemlig for at kroppen alltids har "ordnet opp selv" så abortene har skjedd naturlig.
Har du vært til noe form for utredning etter abortene? Jeg fikk henvisning av fastlegen min etter den 3.
Det var dessverre noe ventetid, men er nå i gang og det gjør meg litt roligere og gir meg troa på at det skal gå bedre denne gangen.
Viste seg at jeg var gravid når jeg var første time på sykehuset, men var for tidlig til at jeg viste det enda. Har fått crinone og fragmin som jeg har startet med fra positiv test og håper det skal gjøre at spiren sitter hele veien. Hittil ser prøvene bra ut, men jeg hadde noe lav TSH (har med stoffskifte å gjøre), usikker på om det kan bidra til spontan abort, men har tatt nye blodprøver for å kontrollere dette. Ringte sykehuset og informerte om at jeg er gravid og fikk time tidligere enn først oppsatt så er spendt på hva som skjer da og om de kanskje også tar en TUL. Dagene går heldigvis ikke alt for sakte da tida på jobb g¨r fort i allefall