Trodde det skulle være koselig å få fortelle nyheten til familien til samboer om den lille, meeeeen neida. Har ikke fått noe gratulasjon, ikke et smil, bare rare blikk og svar som: jaja..... Samboer har ikke vært så veldig flink før til å hjelpe til med de to vi har, men han har virkelig snudd om nå, siden vi bestemte oss for å få en til. Og det er nok det som bekymrer dem og, men kunne jo ha hatt litt trua på han nå og være glade for oss. Fikk vite at ene søster hans var sur på han, men vet ikke hvorfor. Har så på følelsen at demdriv å snakker negativt om oss, ogblir lei meg. Hatt mye drama rundt oss nå pga andre ting.....er så drit lei såpeserie drama at jeg kan spy av det. Fortalte nyheten og til noen bekjente av oss, og det hu spør ut av seg først, var: syns dere så dere ikke skulle ha en til jeg. Samboer fortalte at han egentlig ville vente litt til med å fortelle da, for å være på den sikre siden da, men jeg er bare ikke så flink til å holde på slike nyheter:P Da får jeg denne flotte kommentaren av hu: Hu er jo såpass kraftig da, så det kommer ikke til å synes før om veldig lenge, kanskje ikke før mot slutten.....tusen takk for den liksom. Det gjorde så vondt å høre det. Samboer skjønte meg veldig, og så at han ser at det syns allerede. Var fint å høre det fra han og år han mente at jeg ikke er så stor, og det mener andre og. Blir bare så deppa av alt det her, og klare ikke helt glede meg for noe.Håper bare at alt blir bedre, og at andre og ser forandringene til samboer, som jeg og ser. Vi begge har forandret oss til det bedre, og har det veldig veldig bra nå. Men har da fått klaget litt nå, og det hjelper litt å få skrevet det ned og.:-) så takk for meg :-)
