Små barn og ADHD

ORIGINAL: skyberta

Jeg har vært lærer i mange år, og hatt en del elever med ADHD, og de er like forskjellige som de uten. TV, tv-spill og data pleier å være noe de kan konsentrere seg om, for der skjer det jo noe hele tiden. Masse impulser rett i fleisen. Det er vanlig at de med ADHD mangler impulskontroll, popper ut med svar, sier ting rett ut osv. En indre uro de ikke kan styre, korte sekvenser med konsentrasjon. Ofte begynner de å gjespe når det blir krevd mye av dem, litt som en pause, litt som ekstra oksygen for å henge med.
Hvis diagnosen blir stilt tidlig kan en jo spare barnet for mye ekstra påkjenninger ved at bhge og skole kan tilrettelegge på riktig måte. Husk at dette ikke er en sykdom, men en tilstand, og med riktig hjelp vil barna med ADHD klare seg like bra som barn som ikke har ADHD.

 
Ja,jeg vet det..men syns alikevel det er litt skummelt[&:]sikkert fordi jeg vet så lite om det bare[:)] Symptomene du nevner har jo ikke minsten min...men hun er jo bare 2 år og ennå...det går mest på at hun rett og slett ikke kan sitte i ro[:)] Eneste plassen hun sitter lenge er på do[:D] Da må jeg mase for å få henne av, det er jo sååå gøy[:D][;)]
 
ORIGINAL: Juliette

Jeg syns det er litt urovekkende og litt skremmende at "jakten på en diagnose" starter så tidlig. Jeg forstår at det i første omgang er utredning og ikke en diagnose som er intensjonen, der målet er at miljøet rundt kan tilrettelegge best mulig etter behovet. Jeg mener likevel at en barnehage skal kunne tilrettelegge ift et 2 årig barn med konsentrasjonsvansker og/eller hyperaktivitet uten at en større utredning er nødvendig - med mindre utfordringene barnet viser er særdeles omfattende. Jeg mener, at til tross for at intensjonen ikke er å diagnostisere en 2 åring for ad/hd (som jo er en umulig oppgave uansett), så er "diagnosejaget" i gang. Er det for å få midler til spesialpedagogiske timer eller annet som krever ekstra ressurser og som ikke gis uten spesialistvurderinger? Hva vil en oppnå? Medisiner er uansett uaktuelt i en slik alder, så hva er det barnehagen ikke kan klare å gi det barnet selv?

Jeg er fullstendig inneforstått med at barn og foreldre må vente altfor lenge før rette hjelpen inntreffer. I lys av det, forstår jeg en vil starte tidlig. Samtidig, vi snakker om ad/hd, en diagnose som er utrolig vanskelig å sette selv på skolebarn. Ett av diagnosekriteriene er jo at andre årsaksforklaringer skal være utelukket, og det sier seg selv at det ikke gjør det noe enklere å si det er ad/hd et lite barn har, - barnehagebarn eller skolebarn (de minste).

På den annen side er det helt klart flott at barnehagen tar barnet deres på alvor, jeg bare syns det er noe å reflektere over - at to åringer skal "undersøkes". Jeg vet ikke om jeg liker den utviklingen, selv om jeg er FOR tidlig intervensjon..



Jeg var på vei til bunnen for å skrive et innlegg om mine store betenkeligheter rundt dette! Men, jeg kan bare signere Juliette på hvert ord. Det skremmer meg at vi må ha et navn på alt, at det "normale" er så snevert definert! Jeg har lest et innlegg på desemberforumet også om dette med tidlig jakt på ADHD. Det som irriterer meg er pedagoger og ansatte i abrnehage og skole som ikke evner å legge tilrette for de barna de har - med eller uten diagnosenavn. Er barnet aktivt og har lav impulskontroll, så lag klare rammer, forbered, vær i forkant, arbeid med sinnemestring osv osv osv. Det skal ikke fordre en diagnose for å få hjelp!
 
ORIGINAL: TinaCelineeey

driver på, å hun er 19mnd

 
I forhold til mistanke om ad/hd? [&o] Eller er det annet?
 
Ellers likte jeg innlegget til Riskorn. jeg også mener det er noen klare grep man kan foreta ift barn som viser den type utfordringer, - uansett hva atferden skyldes, altså uten at en trenger en utredning (diagnose). Det er ganske utrolig at barn som såvidt har ankommet verden skal undersøkes.
 
ORIGINAL: HildoDildo

ORIGINAL: skyberta

Jeg har vært lærer i mange år, og hatt en del elever med ADHD, og de er like forskjellige som de uten. TV, tv-spill og data pleier å være noe de kan konsentrere seg om, for der skjer det jo noe hele tiden. Masse impulser rett i fleisen. Det er vanlig at de med ADHD mangler impulskontroll, popper ut med svar, sier ting rett ut osv. En indre uro de ikke kan styre, korte sekvenser med konsentrasjon. Ofte begynner de å gjespe når det blir krevd mye av dem, litt som en pause, litt som ekstra oksygen for å henge med.
Hvis diagnosen blir stilt tidlig kan en jo spare barnet for mye ekstra påkjenninger ved at bhge og skole kan tilrettelegge på riktig måte. Husk at dette ikke er en sykdom, men en tilstand, og med riktig hjelp vil barna med ADHD klare seg like bra som barn som ikke har ADHD.


Ja,jeg vet det..men syns alikevel det er litt skummelt[&:]sikkert fordi jeg vet så lite om det bare[:)] Symptomene du nevner har jo ikke minsten min...men hun er jo bare 2 år og ennå...det går mest på at hun rett og slett ikke kan sitte i ro[:)] Eneste plassen hun sitter lenge er på do[:D] Da må jeg mase for å få henne av, det er jo sååå gøy[:D][;)]


Skjønner du synes det er litt skummelt. Prøv og ikke tenk så mye på det... Jenta mi på 3 er høyt og lavt hele tiden, null konsentrasjon, men jeg har aldri tenkt ADHD problematikken. Jeg personlig synes det er tidlig å utrede en 2 åring, og i min lille verden trodde jeg det var ganske vanlig med høy aktivitet i den alderen. Barnet må få mulighet til å utvikle seg og få sin ”personlighet”, men hvis konsentrasjonsvanskene og aktivitetsnivået vedvarer til 5 års alderen er det kanskje lurt å få det sjekket. Kan ikke helt se for meg hva de kan utrede på PPT eller BUP på et så lite barn som jenta di.
Tror heller jeg ville snakket med ped.leder i bhg og hørt hva som forventes av en 2åring med tanke på konsentrasjon og aktivitet, og om det er noen spesielle situasjoner hun blir ekstra ”hyper”, og ikke minst hva bhg gjør for å hjelpe henne når det blir litt vanskelig. Du kan jo også se litt på ADHD foreningen sine hjemmesider, de sitter nok med mange erfaringer ang. små barn og ADHD.
 
Back
Topp