Små barn og ADHD

H

[Hildemor]

Elsker forumet
Når begynner de å utrede dette? Vet diagnosen settes sent, men de begynner vel med utredningen flere år tidligere... Men helt ned i 2 års alder?[&:] På 2 års kontrollen var vi hos en lege jeg aldri har sett før, som nevnte ADHD fordi hun var så aktiv og sprang sånn rundt omkring på helsestsjonen[&:][:-] Tenkte egentlig for en tosk med meg selv, for det er forskjell på ADHD og å være aktiv...
 
Men så er det det at hun sjelden finner roen, er på farten hele tiden, så nå har barnehagen spurt om de får lov å observere henne i forhold til konsentrsjonsvansker og ADHD. Har ikke helt fått med meg detaljene,men var noe forskringsgreier, så vi skulle få oppfølging og referat hele veien...PPT skal vel være med på dette og..Hun setter seg ned med bok, leker for seg selv og sitter helt i ro når vi synger. Men hun bryr seg ikke om tv, noe helsesøster syns var litt merkelig..javel, skal jeg tvinge henne til å se på tv da[8|] Trodde det var bra at hun heller vil lese enn å se på tv iallefall[:-]
 
Syns egentlig dette er litt skummelt...hun er bare 2 år[&:]men på den andre siden er det jo bare bra om det er ADHD at det blir fulgt opp[:)]  Er litt redd for denne diagnosen og, føler ofte den blir misbrukt, misforstå meg rett[:)]
 
Vet ikke hvor jeg vil med dette,men har tenkt endel på det i det siste, håper på at dere har noen erfaringer å dele?[:)]
 
elv, for det er forskjell på ADHD og å være aktiv...

Men så er det det at hun sjelden finner roen, er på farten hele tiden, så nå har barnehagen spurt om de får lov å observere henne i forhold til konsentrsjonsvansker og ADHD. Har ikke helt fått med meg detaljene,men var noe forskringsgreier, så vi skulle få oppfølging og referat hele veien...PPT skal vel være med på dette og..Hun setter seg ned med bok, leker for seg selv og sitter helt i ro når vi synger. Men hun bryr seg ikke om tv, noe helsesøster syns var litt merkelig..javel, skal jeg tvinge henne til å se på tv da Trodde det var bra at hun heller vil lese enn å se på tv iallefall

Syns egentlig dette er litt skummelt...hun er bare 2 årmen på den andre siden er det jo bare bra om det er ADHD at det blir fulgt opp Er litt redd for denne diagnosen og, føler ofte den blir misbrukt, misforstå meg rett


Vi har holdt på med den ene gutten vår fra han var året, og det blir nok enda et år før vi får en endelig diagnose - så dette tar LANG tid :) Er ingenting negativt med å begynne nå - syns jeg da[:)] Kjempeflott av bhg. at de tar dette på alvor nå ;)
 
ORIGINAL: Snartmammatil5

elv, for det er forskjell på ADHD og å være aktiv...

Men så er det det at hun sjelden finner roen, er på farten hele tiden, så nå har barnehagen spurt om de får lov å observere henne i forhold til konsentrsjonsvansker og ADHD. Har ikke helt fått med meg detaljene,men var noe forskringsgreier, så vi skulle få oppfølging og referat hele veien...PPT skal vel være med på dette og..Hun setter seg ned med bok, leker for seg selv og sitter helt i ro når vi synger. Men hun bryr seg ikke om tv, noe helsesøster syns var litt merkelig..javel, skal jeg tvinge henne til å se på tv da Trodde det var bra at hun heller vil lese enn å se på tv iallefall

Syns egentlig dette er litt skummelt...hun er bare 2 årmen på den andre siden er det jo bare bra om det er ADHD at det blir fulgt opp Er litt redd for denne diagnosen og, føler ofte den blir misbrukt, misforstå meg rett


Vi har holdt på med den ene gutten vår fra han var året, og det blir nok enda et år før vi får en endelig diagnose - så dette tar LANG tid :) Er ingenting negativt med å begynne nå - syns jeg da[:)] Kjempeflott av bhg. at de tar dette på alvor nå ;)

 
Ja,jeg syns det er bra av barnehagen at de gjør noe med det[:)] men syns alikevel at det er ganske skummelt jeg[&:] Har ingen erfaring med det[&o]
 
Jeg ville tatt imot tilbudet, skader jo ikke[:)]
Er jo greit å finne ut av det nå, enn å måtte kjempe i flere år når hun begynner på skolen for å få diagnose.
Min sønn har fått den diagnosen av folk ofte, blir spurt om han har ADHD fordi han er så aktiv..
Foreløbi tror jeg ikke han har det, men han er under ppt allerede og det synes jeg er litt godt siden han begynner på skolen om et år.
 
Benjamin har alltid vært aktiv, og aktivitetsnivået hans har vært et gjentagende tema på alle foredresamtaler i bhg. Det ble alltid sagt at vi skulle vente og følge med utviklingen hans.
PPT ble ikke kontakta før han begynte i førsteklasse, og det var på mitt initativ. Nå er han åtte år, og saken hans er fortsatt ikke ferdigbehandlet. Angrer på at jeg ikke tok saken i mine egne hender før han begynte på skolen. Nå ligger han lagt etter de andre i klassen fordi han ikke klarer å følge med i timene. Han har spesialpedagog og assistent, men det kom forsent, han skulle hatt hjelp fra første skoledag.
Så om barnet ditt blir følgt opp tidlig, så er det bare positivt.
Det er ikke sikkert hun har adhd, men om hun har et høyt aktivitetsnivå og kanskje dårlig kons. så er det bra at bhgpersonalet er klar over det, og tilpasser hverdagen hennes litt. [:)] Lykke til!
 
ORIGINAL: Ancita

Jeg ville tatt imot tilbudet, skader jo ikke[:)]
Er jo greit å finne ut av det nå, enn å måtte kjempe i flere år når hun begynner på skolen for å få diagnose.
Min sønn har fått den diagnosen av folk ofte, blir spurt om han har ADHD fordi han er så aktiv..
Foreløbi tror jeg ikke han har det, men han er under ppt allerede og det synes jeg er litt godt siden han begynner på skolen om et år.
¨
 
Ja,jeg takket ja når de spurte meg[:)] Får nok litt mer info på foreldresamtalen vi skal ha snart[:)]
 
ORIGINAL: Matheo`s mamma

Benjamin har alltid vært aktiv, og aktivitetsnivået hans har vært et gjentagende tema på alle foredresamtaler i bhg. Det ble alltid sagt at vi skulle vente og følge med utviklingen hans.
PPT ble ikke kontakta før han begynte i førsteklasse, og det var på mitt initativ. Nå er han åtte år, og saken hans er fortsatt ikke ferdigbehandlet. Angrer på at jeg ikke tok saken i mine egne hender før han begynte på skolen. Nå ligger han lagt etter de andre i klassen fordi han ikke klarer å følge med i timene. Han har spesialpedagog og assistent, men det kom forsent, han skulle hatt hjelp fra første skoledag.
Så om barnet ditt blir følgt opp tidlig, så er det bare positivt.
Det er ikke sikkert hun har adhd, men om hun har et høyt aktivitetsnivå og kanskje dårlig kons. så er det bra at bhgpersonalet er klar over det, og tilpasser hverdagen hennes litt. [:)] Lykke til!


Ja,jeg ser egentlig på det som positivt,men er bare det at jeg ikke syns at hun har dårlig konsentrasjon. Hun er aktiv ja,men tror ikke hun har ADHD..2 åringer flest er jo aktive[:)]men som sagt har ingen erfaring med det[:)]
 
Det er jo lett for å tro at ADHD er en motediagnose og gud vet hva man får slengt etter seg for tiden.... Men saken er heller den at det har blitt mer oppmerksomhet rundt denne problematikken.

Grunnen til at det plutselig har blitt så mange med denne diagnosen også kan være fordi at det er veldig mange voksne som har fått diagnosen også i senere år. Det er da barn som har gått gjennom hele skolegangen og slitt i mange mange år uten å bli sett. Så får de plutselig en aha-opplevelse når de er voksne og barna deres får diagnoser eller at noen de kjenner får det. Jeg kjenner utrolig mange voksne som har fått vite det i voksen alder at de har adhd og de har slitt i hele oppveksten uten å forstå hva problemet har vært.

Tror ikke du skal være redd for at barnet ditt blir pådyttet en skummel diagnose og blir sykeliggjort. Det viktigste med en utredning er jo ikke å finne ut navnet på problemene, det er jo å finne ut hvilken hjelp barnet kommer til å trenge. Ikke sikkert de finner ut noe særlig heller. Kan hende du bare har en aktiv jente som ikke har interesse for de samme tingene som jevnaldrede har. Ikke alle kan ha samme interessene heller da.. [;)] Kan hende hun bare trenger å modnes litt mer før hun blir som jevnaldrede. Ikke alle utvikler seg i likt tempo... så det er nok bare å ta helt med ro. [:)] Jeg tror jeg ville latt dem kjøre i gang utredning for å se hva som skjer og ta det derfra hvis det skulle være noe. Da er det mye bedre å finne ut de tingene her og få hjelpen på plass før skolen starter og det blir ordentlig vanskelig for jenta å få med seg ting rundt.

Man trenger jo ikke å fortelle alle rundt at barnet har adhd heller. Det kan man heller fortelle dersom det blir behov for å forklare en del ting rundt adferd som skiller seg fra andre barn osv. Det er tøft å være foreldre til et barn med adhd, men det er ikke uoverkommelig heller. Det kreves at man har faste grenser og legger opp dagene godt rundt barnet med gode rutiner og ting som gjør at barnet vet akkurat hva det har å forholde seg til. Det må kanskje trenes ekstra på enkelte ting som er vanskelig for barnet. Men da vet man i det minste at det er ikke barnet som er bortskjemt eller gjør slemme ting med vilje når det gang på gang glemmer seg og gjør ting det ikke har lov til. Da må det bare en enkel påminnelse til fordi barnet rett og slett ikke har husket det i øyeblikket. Mye ros og skryt når barnet gjør ting riktig er veldig viktig for barn med adhd. Det er jo selvfølgelig veldig viktig for alle andre barn også. Men kanskje spesielt viktig for oss med adhd å få positive tilbakemeldinger på ting som andre kanskje tar for gitt. Jeg gidder ikke å vaske og rydde hvis ingen legger merke til det og sier at det ble fint for eksempel. [8D] Det er noe med at det skal mer til for å motivere en med adhd til å gjøre ting som ikke frister der og da. Man trenger den ekstra guleroten for å komme seg i gang med oppgaver som er litt kjedelige.
 
ORIGINAL: Surita

Det er jo lett for å tro at ADHD er en motediagnose og gud vet hva man får slengt etter seg for tiden.... Men saken er heller den at det har blitt mer oppmerksomhet rundt denne problematikken.

Grunnen til at det plutselig har blitt så mange med denne diagnosen også kan være fordi at det er veldig mange voksne som har fått diagnosen også i senere år. Det er da barn som har gått gjennom hele skolegangen og slitt i mange mange år uten å bli sett. Så får de plutselig en aha-opplevelse når de er voksne og barna deres får diagnoser eller at noen de kjenner får det. Jeg kjenner utrolig mange voksne som har fått vite det i voksen alder at de har adhd og de har slitt i hele oppveksten uten å forstå hva problemet har vært.

Tror ikke du skal være redd for at barnet ditt blir pådyttet en skummel diagnose og blir sykeliggjort. Det viktigste med en utredning er jo ikke å finne ut navnet på problemene, det er jo å finne ut hvilken hjelp barnet kommer til å trenge. Ikke sikkert de finner ut noe særlig heller. Kan hende du bare har en aktiv jente som ikke har interesse for de samme tingene som jevnaldrede har. Ikke alle kan ha samme interessene heller da.. [;)] Kan hende hun bare trenger å modnes litt mer før hun blir som jevnaldrede. Ikke alle utvikler seg i likt tempo... så det er nok bare å ta helt med ro. [:)] Jeg tror jeg ville latt dem kjøre i gang utredning for å se hva som skjer og ta det derfra hvis det skulle være noe. Da er det mye bedre å finne ut de tingene her og få hjelpen på plass før skolen starter og det blir ordentlig vanskelig for jenta å få med seg ting rundt.

Man trenger jo ikke å fortelle alle rundt at barnet har adhd heller. Det kan man heller fortelle dersom det blir behov for å forklare en del ting rundt adferd som skiller seg fra andre barn osv. Det er tøft å være foreldre til et barn med adhd, men det er ikke uoverkommelig heller. Det kreves at man har faste grenser og legger opp dagene godt rundt barnet med gode rutiner og ting som gjør at barnet vet akkurat hva det har å forholde seg til. Det må kanskje trenes ekstra på enkelte ting som er vanskelig for barnet. Men da vet man i det minste at det er ikke barnet som er bortskjemt eller gjør slemme ting med vilje når det gang på gang glemmer seg og gjør ting det ikke har lov til. Da må det bare en enkel påminnelse til fordi barnet rett og slett ikke har husket det i øyeblikket. Mye ros og skryt når barnet gjør ting riktig er veldig viktig for barn med adhd. Det er jo selvfølgelig veldig viktig for alle andre barn også. Men kanskje spesielt viktig for oss med adhd å få positive tilbakemeldinger på ting som andre kanskje tar for gitt. Jeg gidder ikke å vaske og rydde hvis ingen legger merke til det og sier at det ble fint for eksempel. [8D] Det er noe med at det skal mer til for å motivere en med adhd til å gjøre ting som ikke frister der og da. Man trenger den ekstra guleroten for å komme seg i gang med oppgaver som er litt kjedelige.


Takk for fint innlegg[:)] Jeg har sagt ja til forslaget til barnehagen, selv om jeg ikke tror at minsten har ADHD, men jeg tenker at det er bedre å være obs på det ja,enn å ikke gjøre noe i det hele tatt[:)]
 
Men er det noen som vet litt mer om dette? Mer symptomer osv?
Klarer ikke å plassere det helt hos minsten,selv om hun er veldig aktiv... det er liksom ikke noe mer enn det..tror jeg da[:)]
 
ORIGINAL: HildoDildo

Men er det noen som vet litt mer om dette? Mer symptomer osv?
Klarer ikke å plassere det helt hos minsten,selv om hun er veldig aktiv... det er liksom ikke noe mer enn det..tror jeg da[:)]
 
Jeg tror jo det med symptomer er vanskelig å se på en 2 åring.
Men typiske er jo konsentrasjonsproblemer, vanskelig med å holde på med en ting lenge, hoppe fra leke til leke uten å gjøre noe ferdig, dårlig impulskontroll.
Min gutt kan f eks plutselig reise seg å gå fra middagen for å leke eller bare hente noe på rommet også ender det med at han blir sittende der.
Han har veldig vanskelig for å få med seg beskjeder, også er han veldig sta, han slutter aldri en diskusjon og han skal alltid ha rett.
Han er veldig urolig i bena og armene, merkes spesiellt godt ved leggetid.
Han lager plutselige brå lyder og fekter med armene, hopper oppi sofaen og hyler f eks, dette kan skje 10 sekunder etter han har fått beskjed om å roe seg fordi han glemmer det.

Her sees bare symptomer hjemme, i barnehagen er han litt annerledes, har akkurat begynt å oppdage det litt der også.
Han blir ikke oppfulgt akkurat nå, men er under ppt hvertfall.
 
Noen flere erfaringer?[:)]
 
Jeg syns det er litt urovekkende og litt skremmende at "jakten på en diagnose" starter så tidlig. Jeg forstår at det i første omgang er utredning og ikke en diagnose som er intensjonen, der målet er at miljøet rundt kan tilrettelegge best mulig etter behovet. Jeg mener likevel at en barnehage skal kunne tilrettelegge ift et 2 årig barn med konsentrasjonsvansker og/eller hyperaktivitet uten at en større utredning er nødvendig - med mindre utfordringene barnet viser er særdeles omfattende. Jeg mener, at til tross for at intensjonen ikke er å diagnostisere en 2 åring for ad/hd (som jo er en umulig oppgave uansett), så er "diagnosejaget" i gang. Er det for å få midler til spesialpedagogiske timer eller annet som krever ekstra ressurser og som ikke gis uten spesialistvurderinger? Hva vil en oppnå? Medisiner er uansett uaktuelt i en slik alder, så hva er det barnehagen ikke kan klare å gi det barnet selv?
 
Jeg er fullstendig inneforstått med at barn og foreldre må vente altfor lenge før rette hjelpen inntreffer. I lys av det, forstår jeg en vil starte tidlig. Samtidig, vi snakker om ad/hd, en diagnose som er utrolig vanskelig å sette selv på skolebarn. Ett av diagnosekriteriene er jo at andre årsaksforklaringer skal være utelukket, og det sier seg selv at det ikke gjør det noe enklere å si det er ad/hd et lite barn har, - barnehagebarn eller skolebarn (de minste).
 
På den annen side er det helt klart flott at barnehagen tar barnet deres på alvor, jeg bare syns det er noe å reflektere over - at to åringer skal "undersøkes". Jeg vet ikke om jeg liker den utviklingen, selv om jeg er FOR tidlig intervensjon..
 
 
 
 
 
En tråd jeg har ventet på..Rakk ikke å ordne selv før du gjorde [:D]

Men har heller ingen erfaring med dette..Men barnelegen på sykehuset snakket også om en evt utredning på mini etterhvert siden han var så aktiv..Han løp også rundt og styra på [8D]

Kjenner jeg er litt skeptisk til det siden min bror ble feildiagnotisert, han har langt fra ADHD..Men var fryktelig urolig å ukonsentrert som barn..Men nå er diagnosen trekt tilbake fordi de tok feil tydeligvis [:)]
 
ORIGINAL: Juliette

Jeg syns det er litt urovekkende og litt skremmende at "jakten på en diagnose" starter så tidlig. Jeg forstår at det i første omgang er utredning og ikke en diagnose som er intensjonen, der målet er at miljøet rundt kan tilrettelegge best mulig etter behovet. Jeg mener likevel at en barnehage skal kunne tilrettelegge ift et 2 årig barn med konsentrasjonsvansker og/eller hyperaktivitet uten at en større utredning er nødvendig - med mindre utfordringene barnet viser er særdeles omfattende. Jeg mener, at til tross for at intensjonen ikke er å diagnostisere en 2 åring for ad/hd (som jo er en umulig oppgave uansett), så er "diagnosejaget" i gang. Er det for å få midler til spesialpedagogiske timer eller annet som krever ekstra ressurser og som ikke gis uten spesialistvurderinger? Hva vil en oppnå? Medisiner er uansett uaktuelt i en slik alder, så hva er det barnehagen ikke kan klare å gi det barnet selv?

Jeg er fullstendig inneforstått med at barn og foreldre må vente altfor lenge før rette hjelpen inntreffer. I lys av det, forstår jeg en vil starte tidlig. Samtidig, vi snakker om ad/hd, en diagnose som er utrolig vanskelig å sette selv på skolebarn. Ett av diagnosekriteriene er jo at andre årsaksforklaringer skal være utelukket, og det sier seg selv at det ikke gjør det noe enklere å si det er ad/hd et lite barn har, - barnehagebarn eller skolebarn (de minste).

På den annen side er det helt klart flott at barnehagen tar barnet deres på alvor, jeg bare syns det er noe å reflektere over - at to åringer skal "undersøkes". Jeg vet ikke om jeg liker den utviklingen, selv om jeg er FOR tidlig intervensjon..



Jeg syns og at dette er bra av barnehagen, men jeg ser begge sider som du nevner.. derfor er jeg litt skeptisk..."redd" på en måte[&:] Klarer ikke helt å forklare det. Er glad de tar tak i det,men jeg klarer på en måte ikke se de andre symptomene som skal være til stede ved adhd. Hun er bare veldig veldig aktiv. Men om de finner ut noen tiltak som kan hjelpe oss ved å observere henne er jo egentlig dette bare bra da[:)] Får prøve å tenke på det sånn[:)]
------------------------------------

Åsså må jeg bare si at jeg tror ikke barnehagen gjør dette for å tvinge frem en diagnose, for at de ikke klarer å gi henne det hun trenger selv.. Jeg tror de gjør det for å nettopp gi henne det hun trenger[:)]

Får mer info på samtale snart da,så da vet jeg litt mer[:)]
 
ORIGINAL: NinaTherese

En tråd jeg har ventet på..Rakk ikke å ordne selv før du gjorde [:D]

Men har heller ingen erfaring med dette..Men barnelegen på sykehuset snakket også om en evt utredning på mini etterhvert siden han var så aktiv..Han løp også rundt og styra på [8D]

Kjenner jeg er litt skeptisk til det siden min bror ble feildiagnotisert, han har langt fra ADHD..Men var fryktelig urolig å ukonsentrert som barn..Men nå er diagnosen trekt tilbake fordi de tok feil tydeligvis [:)]

 
Ja jeg føler litt på den at adhd diagnosen blir kasta litt rundt.. Hun sprang og lekte på legekontoret og han plumper ut med om jeg har tenkt på adhd[:-] Han har aldri sett jenta før engang[&:][:'(] Men tror barnehagen vet hva de gjør altså,veldg fornøyd med de fra før, bare litt skummelt dette[&:]
 
Jeg har vært lærer i mange år, og hatt en del elever med ADHD, og de er like forskjellige som de uten. TV, tv-spill og data pleier å være noe de kan konsentrere seg om, for der skjer det jo noe hele tiden. Masse impulser rett i fleisen. Det er vanlig at de med ADHD mangler impulskontroll, popper ut med svar, sier ting rett ut osv. En indre uro de ikke kan styre, korte sekvenser med konsentrasjon. Ofte begynner de å gjespe når det blir krevd mye av dem, litt som en pause, litt som ekstra oksygen for å henge med.
Hvis diagnosen blir stilt tidlig kan en jo spare barnet for mye ekstra påkjenninger ved at bhge og skole kan tilrettelegge på riktig måte. Husk at dette ikke er en sykdom, men en tilstand, og med riktig hjelp vil barna med ADHD klare seg like bra som barn som ikke har ADHD.
 
ORIGINAL: HildoDildo

ORIGINAL: Juliette

Jeg syns det er litt urovekkende og litt skremmende at "jakten på en diagnose" starter så tidlig. Jeg forstår at det i første omgang er utredning og ikke en diagnose som er intensjonen, der målet er at miljøet rundt kan tilrettelegge best mulig etter behovet. Jeg mener likevel at en barnehage skal kunne tilrettelegge ift et 2 årig barn med konsentrasjonsvansker og/eller hyperaktivitet uten at en større utredning er nødvendig - med mindre utfordringene barnet viser er særdeles omfattende. Jeg mener, at til tross for at intensjonen ikke er å diagnostisere en 2 åring for ad/hd (som jo er en umulig oppgave uansett), så er "diagnosejaget" i gang. Er det for å få midler til spesialpedagogiske timer eller annet som krever ekstra ressurser og som ikke gis uten spesialistvurderinger? Hva vil en oppnå? Medisiner er uansett uaktuelt i en slik alder, så hva er det barnehagen ikke kan klare å gi det barnet selv?

Jeg er fullstendig inneforstått med at barn og foreldre må vente altfor lenge før rette hjelpen inntreffer. I lys av det, forstår jeg en vil starte tidlig. Samtidig, vi snakker om ad/hd, en diagnose som er utrolig vanskelig å sette selv på skolebarn. Ett av diagnosekriteriene er jo at andre årsaksforklaringer skal være utelukket, og det sier seg selv at det ikke gjør det noe enklere å si det er ad/hd et lite barn har, - barnehagebarn eller skolebarn (de minste).

På den annen side er det helt klart flott at barnehagen tar barnet deres på alvor, jeg bare syns det er noe å reflektere over - at to åringer skal "undersøkes". Jeg vet ikke om jeg liker den utviklingen, selv om jeg er FOR tidlig intervensjon..



Jeg syns og at dette er bra av barnehagen, men jeg ser begge sider som du nevner.. derfor er jeg litt skeptisk..."redd" på en måte[&:] Klarer ikke helt å forklare det. Er glad de tar tak i det,men jeg klarer på en måte ikke se de andre symptomene som skal være til stede ved adhd. Hun er bare veldig veldig aktiv. Men om de finner ut noen tiltak som kan hjelpe oss ved å observere henne er jo egentlig dette bare bra da[:)] Får prøve å tenke på det sånn[:)]
------------------------------------

Åsså må jeg bare si at jeg tror ikke barnehagen gjør dette for å tvinge frem en diagnose, for at de ikke klarer å gi henne det hun trenger selv.. Jeg tror de gjør det for å nettopp gi henne det hun trenger[:)]

Får mer info på samtale snart da,så da vet jeg litt mer[:)]

 
Det var ikke det jeg mente, altså[:)] Det var mer generelle refleksjoner til tema, ikke rettet mot barnehagen din. Såklart ønsker de det beste for barnet ditt når de gjør dette. Og nyttig vil det nok være, uansett. Det er jo en trygghet å vite at så mange ønsker å hjelpe jenta deres. Lykke til![:)]
 
ORIGINAL: Juliette

ORIGINAL: HildoDildo

ORIGINAL: Juliette

Jeg syns det er litt urovekkende og litt skremmende at "jakten på en diagnose" starter så tidlig. Jeg forstår at det i første omgang er utredning og ikke en diagnose som er intensjonen, der målet er at miljøet rundt kan tilrettelegge best mulig etter behovet. Jeg mener likevel at en barnehage skal kunne tilrettelegge ift et 2 årig barn med konsentrasjonsvansker og/eller hyperaktivitet uten at en større utredning er nødvendig - med mindre utfordringene barnet viser er særdeles omfattende. Jeg mener, at til tross for at intensjonen ikke er å diagnostisere en 2 åring for ad/hd (som jo er en umulig oppgave uansett), så er "diagnosejaget" i gang. Er det for å få midler til spesialpedagogiske timer eller annet som krever ekstra ressurser og som ikke gis uten spesialistvurderinger? Hva vil en oppnå? Medisiner er uansett uaktuelt i en slik alder, så hva er det barnehagen ikke kan klare å gi det barnet selv?

Jeg er fullstendig inneforstått med at barn og foreldre må vente altfor lenge før rette hjelpen inntreffer. I lys av det, forstår jeg en vil starte tidlig. Samtidig, vi snakker om ad/hd, en diagnose som er utrolig vanskelig å sette selv på skolebarn. Ett av diagnosekriteriene er jo at andre årsaksforklaringer skal være utelukket, og det sier seg selv at det ikke gjør det noe enklere å si det er ad/hd et lite barn har, - barnehagebarn eller skolebarn (de minste).

På den annen side er det helt klart flott at barnehagen tar barnet deres på alvor, jeg bare syns det er noe å reflektere over - at to åringer skal "undersøkes". Jeg vet ikke om jeg liker den utviklingen, selv om jeg er FOR tidlig intervensjon..



Jeg syns og at dette er bra av barnehagen, men jeg ser begge sider som du nevner.. derfor er jeg litt skeptisk..."redd" på en måte[&:] Klarer ikke helt å forklare det. Er glad de tar tak i det,men jeg klarer på en måte ikke se de andre symptomene som skal være til stede ved adhd. Hun er bare veldig veldig aktiv. Men om de finner ut noen tiltak som kan hjelpe oss ved å observere henne er jo egentlig dette bare bra da[:)] Får prøve å tenke på det sånn[:)]
------------------------------------

Åsså må jeg bare si at jeg tror ikke barnehagen gjør dette for å tvinge frem en diagnose, for at de ikke klarer å gi henne det hun trenger selv.. Jeg tror de gjør det for å nettopp gi henne det hun trenger[:)]

Får mer info på samtale snart da,så da vet jeg litt mer[:)]


Det var ikke det jeg mente, altså[:)] Det var mer generelle refleksjoner til tema, ikke rettet mot barnehagen din. Såklart ønsker de det beste for barnet ditt når de gjør dette. Og nyttig vil det nok være, uansett. Det er jo en trygghet å vite at så mange ønsker å hjelpe jenta deres. Lykke til![:)]

 
Ok,da misforsto jeg[:D]For er veldig glad i barnehagen til ungene,syns de er kjempeflinke[:)] Fått informasjonsskriv idag som jeg sitter og leser på. Fokus på tidlig innsats heter prosjektet.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp