Slutte med nattamming! Men hvordan...?

[Camilla87]

Hei!

Tipper det allerede fins endel tråder om dette, men prøver likevel, situasjonen er som følger:

Jenta mi er 1 år og våkner fortsatt for pupp om natten, gjerne mange ganger også, og blir illsint om hu ikke får. (Det er bare for trøst/kos, merker at hun ikke er sulten..) Dette har hun holdt på med en good stund og nå holder jeg på å bli sprø og drittlei, rett og slett.

Vi har bestemt oss for at vi SKAL slutte, altså meg og barnefar har bestemt, og vi har fått råd fra helsestasjonen og andre om å kutte tvert, og at helst barnefar skal ta henne de nettene hun gråter/protesterer. Det er jeg enig i, siden jeg vet jeg er svakere enn han og det er jo naturlig nok lettere for meg å gi etter, ettersom jeg har det hun vil ha Heh...

Legen på helsestasjonen sa at endel valgte å løse det på den måten at mor dro vekk et par netter mens man avvenner, (men er tilgjengelig på dagen,da). Jeg synes det både høres deilig og skummelt ut, deilig fordi jeg "slipper" å høre gråten, og selvfølgelig får sove første natta på evigheter, og skummelt av akkurat de samme grunnene, jeg vil jo være der for henne, men jeg vet ikke om det er så lurt....:/

Er egentlig ikke interessert i noen diskusjon for og imot det ene eller andre, men kanskje noen har noen erfaringer å dele, har noen her løst det på den måten? Eller andre måter?

Tips og råd mottas med takk.

 

[Piksi]

Når vi sluttet husker jeg at jeg hadde en madrass der inne som jeg tok han ned på så lå vi der og ammet ett par netter, de neste nettene bare lå vi der og koste oss i søvn og etter en uke så var det slutt på natte våking.
Tror ikke jeg hadde klart å dra bort og satt det bort til gubben, jeg ville nok vært mer urolig annet sted ved å ikke vite hva som skjedde

Lykke til, håper det går greit for dere

 

[Alvejenta]

Med nr 2 så tok gubben seg av han Jeg lå på sofaen og de i senga vår. Var mye mindre gråt og han var ikke tørst heller Nr 3 avvenner seg selv , har gått fra annenhver time til kun 1 gang om natta. Hun er 10 mnd

 

[Moderator Linda]

*dytt*

 

[Romle]

Her sørget jeg for å få masse søvn et par netter og dager, sånn for å ha energi hvis det ble vanskelig, og så tok jeg nattavvenningen. Jeg bysset og lullet første natten, andre natten våknet hun en gang, og så var det over. Enklere enn jeg hadde trodd, med andre ord. Men da hadde jeg kuttet ned til først to og så ett nattmåltid på forhånd og visste at hun ikke var sulten.

Lykke til!

 

[Kmille]

Dette er kanskje ikke tull så mye hjelp... men jeg bare slutta! Hehe.. vi bytta på å ta henne på nettene, men tilbød aldri pupp. Vår jente var riktig nok ikke av typen som ble illsint, da. Og hun hadde godt sovehjerte frem til hun ble 1,5 år...

 

[Beate]

Sluttet når eldste var 10 mnd. Da hadde han snudd mattdøgnet og spiste nesten hver time om natten og ellers lite om dagen.

Kuttet tvert. Pappaen tok de første 3-4 nettene. Tilbød vann og trøstet.

Gikk over all forventning. Natt 1 oppvåkning 1 tok det ca. 20 min før han sov. Natt 1 oppvåkning 2 tok det under 5 min!! De andre nettene gikk det like raskt og det tok ikke mange dager før han stort sett sluttet å våkne, og etter en stund ordnet han med vannet selv om han ble tørst

 

[detnyenicket]

Jeg la meg et par netter i kjelleren. Sov som en Stein mens pappa tok kampen. Jeg stod opp på morgenen så han fikk sove utover formiddagen,

 

[Camilla87]

Tusen takk for alle svar Et lite spørsmål til, som jeg glemte først; hva med "kveldspuppen" ? Jeg ammer henne alltid rett før hun sovner, ofte sovner hun også ved puppen -hvertfall sånn halvveis. Burde jeg kutte ut det samtidig, eller ta det i neste runde? :/ Noen som har noen erfaring med det og?

 

[Prox]

Vi skifta på senga vår og sønnen vår si, så la jeg meg på sofaen en ukes tid mens far tok alt ansvar på natt

 

[Kameleon]

Slutten nattamming med jenta mi da jeg ble gravid. Hun var da 15 mnd og vant med å få det slik hun ville. Var i søvnsamtale på helsestasjonen og fikk råd som gjorde det hele veldig lett for oss.

Det hele gikk egentlig ut på å gå inn hver 5 min og si at det er natt, ikke noe mer. Dette skulle vi gjøre helt til hun sovnet, uavhengig av om hun gråt eller var våken. Vi startet på kvelden (ved legging. Hun var vant til at vi satt der til hun sovnet), det gikk kjempebra. Hun våknet til vanlig ammetid, pappaen gikk inn hver 5 min og sa det var natt. Hun hylte febrilsk, men hørte hun bare var sint. Hun sovnet etter 30-40 min. Sov resten av natten.

Neste natt gjorde vi det samme, pappaen gikk inn da også, da sovnet hun på 10-15 min. Sluttet å gråte, men fortsatte å gå inn. Poenget med dette er liksom at de skal skjønne at vi kommer inn uansett om de gråter eller ikke så da finner de roen lettere og blir trygge.

Den tredje natten skulle jeg prøve meg, tenkte jeg bare måtte forholde meg til det og at hun også skulle vende seg til at jeg kom inn. Det var ingen problem, hun sovnet med en gang

Dette var i sommer og vi skulle på ferie 2-3 uker etterpå og sove i samme rom. Da var hun faktisk så vant med det at vi måtte gå ut av rommet på natten når hun våknet for at hun skulle sovne. Må si tilværelsen ble mye lettere for oss etter dette! Før satt vi gjerne en time med henne før hun sovnet på kvelden, nå legger hun seg uten noe problem og roer seg med en gang vi går ut av rommet.

Må også tilføye at jeg i perioder har ammet henne på natten når hun har vært syk f.eks. Det har da ikle vært behov for ytterligere avvenning for hun har sovet rundt igjen når hun har blitt frisk