Slitsomme morgeninger

[Love4two]

Nå har vi fått det sånn her i huset at Thea flere ganger i uka, det føles som hver dag, sier hun ikke vil i barnehagen [:(]
Hun gråter og sier hun vil være hjemme med Liam og meg [&:] Så sier hun videre at hun vil være hjemme og se barnetv [>:]

Frøkena mi har alltid vært ei ordentlig barnehagebarn, så kanskje dette har med at hun vet at jeg er hjemme??
Men så er det meg igjen da, som ikke tror det er ene og alene grunnen. Jeg lurer sånn veldig på hvordan hun virkelig har det i barnehagen. Men jeg vet hun trives der og har det greit. MEN hvordan har hun det i lek, i samhanling med de andre barna og voksne vet jeg jo ikke. Hun sier softe hun har hatt en fin dag, før jeg spør om noe som helst. Så forteller hun hva de har gjort.

Hun våkner en del om nettene og vil ikke sove i sin egen seng. Hvordan ligger dette ann med psyken deres nå? Små barn, som Liam, får jo ofte redsel for å være alene og savner oss. Men kan dette gjelde frøkena mi??

Hva tenker dere om dette.

 

[BambinoLukas]

Uff, jeg forstår deg så veldig godt Hege for vi har det akkurat sånn her også. Både det med sovingen og barnehagen.
Hver ENESTE natt våkner han og skal inn i senga vår. Han sover visst best da så vi lar han få lov. [&:]

Og hver eneste morgen han våkner så er det første han sier: "Skal ikke i barnehagen i dag?" Men vi sier at vi må på jobben og da må han være i barnehagen så lenge. Og så fort han har fått stått opp så er det helt greit. Vi vet at han har det bra i barnehagen og han vil ofte ikke hjem når jeg henter han.
Men jeg tror han koser seg så fælt om morgenen i den gode varme senga vår at han ikke vil stå opp (lik mamman sin vøt) [8D]

Jeg har egentlig ikke noen tips eller råd til deg men ville bare si at vi er flere som har det sånn hvis det er noen trøst. [:)]

 

[Love4two]

Dolphinamum2
Dere har det ikke noe bedre dere heller nei [:(] Huff den episoden i sofaen, den var ikke så morsom. Tror jeg ville blitt redd for hva hun hadde opplevd selv. Jeg har ikke snakket med dem i barnehagen, fordi jeg ikke helt vet hva de kan gjøre... Du får prøve å snakke med dem hvis det skjer igjen, eller forhøre deg om det er noe som har skjedd siden hun reagerte sånn.

Når hun skriker om natten, får dere da kontakt med henne? Eller er det som hun er som om hun er helt borte i sin egen verden? frøkena mi har hatt masse nattskrekk opp igjennom, så jeg vet hva det er. Men materitt er ikke noe gøy det heller. Urolige netter er i alle fall slitsomt for både store og små. Vi er vant med at hun våkner så ofte som hun gjør, for dette har hun gjort i 3 år [8D]

Nå har vi hatt noen dager her, der det har vært greit å få henne i barnehagen. I kveld sa hun at hun ville være hjemme i morgen. Hvorfor det da? spurte jeg da. Det er så kjedelig å være i barnehagen. Jeg vil ikke være der hver dag, fikk jeg da til svar. Siden hun også denne helgen sov borte hos besteforeldrene, så tenker jeg å ha henne hjemme i morgen. Det er mye greiere å vite det og forberede seg dagen før. Da kan jeg tenke ut litt hva vi kan gjøre, og slippe kampen i morgen.

Hvis det har vært mange forandringer i barnehagen, så kan de jo reagere på det I ETTER KANT. De grunner gjerne litt på det, før de etter hvert får en reaksjon.

Håper det retter seg for dere også [:)]

 

[Love4two]

Det er alltid en trøst å vite at en ikke er den eneste som har det sånn [:)][:)][:)]

Har det gått litt i perioder hos dere? Han har ikke alltid sovet dårlig?
Det hender her også at hun først ikke vil og så etter en stund, etter litt frokost eller barnetv, så er det greit å gå. Det er bare så vondt de gangene hun gråter og bare ikke vil... Men en skal vel plages av dårlig samvittighet hele tiden... [&:] og nen ganger er det bare for å kose og ha oss i nærheten hun kommer inn til oss. Det er jo koselig å ha henne der, bare så slitsomt når hun våkner med et skrik og vi må komme og hente henne. Da er det greiere at hun våkner stille og kommer tuslende inn til oss [:)] Da frøkena var liten lå hun og jeg ofte og koste oss på sofaen [:)] Savner den kose-tiden [:D][:)][:)][:)]

Jeg er spent på om det roer seg litt her nå eller ei. Håper hun finner det trygt og godt å være i barnehagen etter alle forandringene der.

 

[toBarn]

Hei. Lenge siden sist....
Jeg får en følelse av sjalusi mellom storesøster og lillebror. Jeg tar kanskje feil, men vi har  opplevde noe sjalusi med Andreas når  Ida var rundt 1 år (Andreas litt over 4 år) Du tror ikke at det er det Thea opplever da? Hun er såpass stor og hun tenker at du og Liam skal "kose" hele dagen og se på TV og leke...
Andreas kunne tenke nok litt sånn; at Ida og jeg skulle være hjemme og slappe av - og siden han er en som liker å slappe av om morgenen - så syntes han det ville være fint å være hjemme. Men jeg visste at hvis han ble hjemme så ville han kjede seg og syntes jeg tok for mye hensyn til Ida. Og ble han i B.hagen så ville han være glad og fornøyd når jeg hentet ham... Jeg tok litt rolige morgener og leverte ham og gjorde heller litt stas på hentingen....
I denne perioden så tenkte jeg heller litt på Ida... Andreas fikk så mye alene tid med meg - mye oppmerksomhet o.l. - så jeg tenkte Ida fortjente det samme. Det er kun 1 år av livet dems at man har mulighet til å tilbringe så mye tid med dem, og det fortjente hun.
Det skal sies Andreas var ikke sjalu før Ida nærmet seg 1 år... da begynte hun å komme inn på hans område (krabbe/krype) og det var først i denne perioden at han sa at "hun bør vel ikke bo her hver dag.." :-)
 
Andreas våknet også om natten, men om det var fordi jeg var hjemme med Ida eller om det er fordi de lærer så innmari mye i alderen 3-4 år vet jeg ikke..? Andreas var en type som var nysgjerrig på alt og lurte på mye - så hjernen hans var nok på høygir... :-) Kanskje det er greit å gi di litt ømhet og nærhet i denne perioden, men ikke endre så mye på rutinene - men samtidig ønske dem velkommen om natten? - vi la en madrass på gulvet på vårt soverom som var tilegnet Andreas og han forstod at den madrassen var til ham. Det holdt for ham og til slutt så trengte han ikke å komme til oss - han valgte sin seng i stede... Skal sies at vi hadde/har Ida og Andreas på samme rom og de har nok en trygghet i hverandre som er unik. De passer på hverandre og ikke minst om morningene så står de opp sammen og Andreas hjelper Ida med å kle på seg og få alt på plass :-) søsken kjærligheten blomstrer :-) H E R L I G ! ! !
 
Vankelig å vite hva man skal gjøre, men man må bare bestemme seg - og holde løpet ut :-) Jeg har ikke lest de andre svarene du har fått... så mulig jeg kræsjer med de fleste, men, men.... Jeg tror det er viktig å tenke litt på nr.2 også. Tenk på hva Thea har fått av tid med deg og pappa - og litt av det må Liam få også. Det vil Thea forstå nå hun er større ihverfall.  Ikke enkelt å finne balansegangen på dette, men det er sånn det vil være gjennom livet for oss 2 barns mødre :-) Lykke til. Klem

 

[Ole Brumm]

toBarn, synes du hadde mange kloke ord å komme med[;)]

 

[Love4two]

Så koselig å se deg her toBarn [:)][:)][:)]

Jeg har aldri følt at dette har med sjalusi fordi det allri har vært noe som minner om det. Men klart det kan komme litt om litt. Jeg har sett henne bli litt sår ett par ganger, der den ene gangen var fordi jeg vil ta bilde av Liam alene som dro seg opp til knestående. Men hun er så lett å lese, så jeg tok bildene og plukket henne opp i fanget for kos og nuss [:)] Da ble alt snev av sårhet borte og hun fortale at hun bare hadde tøyset litt da hun latet som hun ble lei seg [:)] Hun rett og slett elsker lillebroren sin [:)] Og han henne [:D] Jeg ser for meg at de tok hadde hatt det fint med å sovet sammen etterhvert. Synes det høres så koselig ut og veldig trygt og godt for søskenforholdet. Husker jeg ville det da jeg var liten også, men det ble liksom ikke sånn. Har dere ett soverom og ett lekerom da, eller hvordan løser dere det?

Det har vært en periode nå der det ikke har vært noe problem å få henne i barnehagen. jeg har stor tro på at det har vært mye å si for henne alle forandringene som skjer i barnehagen. nå skal de igjen forandre på gruppene fordi de må ta inn flere små barn til høsten, så her skjer det omrokeringer hvert halvår [&:][:'(] Nå som hun har blitt bedre kjent med de nye voksne er hun mere glad for å gå i barnehagen igjen. I barnehagen er hun i full fart hele dagen, og får med seg masse nytt, så at hun som Andreas våkner av ting hun har grublet litt på mens hun har sovet er nok ikke så rart nei [:)] Hun våkner fremdekes, men ikke alltid gråtende. Det hender jeg våkner av at hun står ved siden av meg. Da er det bare å løfte henne opp i senga vår og sove videre [:)] Vi kan ikke ha madrass på gulvet fordi vi lufter og det blir alt for gulvkaldt. Vi får bare gi henne denne kosen og omheten så lenge hun ønsker den. hun har jo sagt hun vil inn til oss for å kose, og jeg sier da det er helt greit når det er morgen, men om natten skal vi helst sove. Kose kan vi gjøre på morgenen. Så det hender hun sier at i natt skal hun sove helt alene [:)] Siden hun er en ordentlig kosejente og trenger mye næthet, så kunne Liam og Thea hatt godt av hverandres nærvær om natten også ja, ser den [:)] Gleder meg til Liam blir litt større [:)]

Det er generelt mange avgjørelser en må ta som en ikke helt vet konsekvensene av. Ikke så lett når det innebærer små barn, og to i tillegg. Jeg har tenkt den tanken at all ned alene tiden Thea har fått vil aldri Liam få, så egentlig er det han som skal være sjalu [:D]Men sånn er det når en får flere barn, det vil bli forskjeller [:)] Så er det å få dem til å føle seg like mye elsket og lære dem å godta at det ikke går ann å behandle dem likt hver eneste gang. Veldig enkelt å si det her nå [8D][:D] Tusen takk for mange kloke ord og at du vil dele dine erfaringer [:)][:)][:)] klem klem klem