Sliter virkelig..

ranveigl

Forelsket i forumet
Etter inngrepet på tirsdag ( lapraskopi grunnet vridd eggstokk) sliter jeg veldig psykisk med tanke på den lille. Den kan vel umulig overleve noe sånt, og jeg føler på meg at det kommer til å gå galt før eller siden. Ettersom det er første gang jeg er gravid hadde jeg vanskeligheter med å forestille meg hva som faktisk var inne i meg, og tenkte at dersom jeg aborterte så var det en mening. Men etter å ha sett fosteret på ultralyd er jeg nå utrolig bekymra og kjenner det sliter psykisk.
Også tankene om at noe sånt kan oppstå igjen skremmer meg noe sinnsykt.
 
Vet ikke helt hvorfor jeg skriver denne tråden, for å få ut noen tanker og litt frustrasjon. Lurer dessuten på om det er andre som har gjennomgått narkose i tidlig svangerskap?
 
ORIGINAL: ranveigl

Etter inngrepet på tirsdag ( lapraskopi grunnet vridd eggstokk) sliter jeg veldig psykisk med tanke på den lille. Den kan vel umulig overleve noe sånt, og jeg føler på meg at det kommer til å gå galt før eller siden. Ettersom det er første gang jeg er gravid hadde jeg vanskeligheter med å forestille meg hva som faktisk var inne i meg, og tenkte at dersom jeg aborterte så var det en mening. Men etter å ha sett fosteret på ultralyd er jeg nå utrolig bekymra og kjenner det sliter psykisk.
Også tankene om at noe sånt kan oppstå igjen skremmer meg noe sinnsykt.

Vet ikke helt hvorfor jeg skriver denne tråden, for å få ut noen tanker og litt frustrasjon. Lurer dessuten på om det er andre som har gjennomgått narkose i tidlig svangerskap?


Skjønner det er tungt, som fagperson i psykiatrien vil jeg anbefale deg kontakte jordmor/ fastlege evt pykiatritjenesten i kommunen for og få snakket om det. Mange tunge tanker som ikke er å greit og ha alene, så det kan være greit og snakke med en fagperson(jordmor) om alle tankene og følelsene.
Mirkalene vårre tåler mer enn det vi tror
Lykke til
STOR klem
 
Legen sa at den lille ville tåle dette helt fint, at den sov akkurat som meg, og at de kom til å bruke lite narkosemiddel i forhold til vanlig. Men så leser man jo ting og tang rundt omkring på nettet, at man helst ikke bruker narkose i graviditet, og da begynner selvsagt tankene.
 
I utgangspunktet virket det ikke som om jeg skulle få noen bedre oppfølging, men jeg sa jeg gjerne ville ha det både med tanke på barnet og med tanke på en eventuell ny cyste, og jeg får dermed kontroll om 4 uker igjen, og deretter kontroll om 4 uker etter det. Får jo dermed en del ultralyd, og det er jo betryggende. Men tankene spinner som aldri før.
 
jeg ønsker deg bare lykke til og anbefaller å ringe jordmor for å få snakket ut og få litt tett oppfølging.

:)
 
Tusen takk for alle svar og tilbakemeldinger! :)
 
Back
Topp