Sliter sånn med å holde det for meg selv!!!

Soffi23

Elsker forumet
Har så lyst å si det til venninnene mine og familie…. Men vet av tidligere erfaring at jeg har angret fordi svangerskapet føles så mye lengre når så mange vet det fra tidligere! Kan dere hjelpe meg med motivasjonen her? :smiley-ashamed008 :hilarious:
 
Følte mer på det forrige gang, men er glad for at jeg ikke sa det til så mange da pga SA. Kjenner jeg er redd for det samme nå, så nå er det kun jeg og samboer som vet
 
Jeg har sagt det til de jeg stoler på av venner også videre! Har en SA fra før og sa det til folk da også. Var VELDIG glad for å kunne være trist/dele med venner i etterkant og få masse god støtte :Heartred
 
Jeg «sliter» litt med det samme. Men tenker si det til et par nære venninner og søstera mi om kort tid. Det er hyggelig å ha noen å dele det med. Også «sparer» jeg resten til senere. Da får jeg både sagt det til noen, samt at jeg slipper å forklare til gammeltante på 90 i neste bursdagsselskap om det skulle gå gæli..
 
Jeg har øyeblikk der jeg har skikkelig lyst til å dele det med de to nærmeste, og er noen ganger på nippet til å gjøre det.. Men så kommer jeg på at jeg ikke har lyst til å måtte dele det dersom det skulle gå galt, så da klarer jeg la være.. Men det blir veldig gøy og koselig å dele når jeg føler meg mer trygg på det :)
 
Jeg fortalte det til to nære venninner nesten med én gang, er jo litt godt å dele gleden med noen - og så vet jeg at de holder tett til vi er klare til å dele det med flere. Var på tul i uke 8 og har nå begynt å fortelle sånn smått om det til de det er behov for å dele det med. Er såpass dårlig i formen at det kan være nødvendig med litt hjelp om jeg ikke blir bedre snart.
 
Nå endte jo dette i SA, så egentlig glad jeg ikke sa det til flere enn tidligere nevnt her! Men fikk likevel trang til å fortelle at jeg går igjennom en SA, så nå er det hele venninnegjengen som vet det og litt familie
 
Nå endte jo dette i SA, så egentlig glad jeg ikke sa det til flere enn tidligere nevnt her! Men fikk likevel trang til å fortelle at jeg går igjennom en SA, så nå er det hele venninnegjengen som vet det og litt familie

Jeg vil kunne ta stilling til om jeg vil at folk skal vite jeg går gjennom det til jeg evt står i situasjonen. Har ikke opplevd det før, og er en ganske privat person, så jeg vet ikke hvordan jeg reagerer om det skjer. Om jeg vil at folk skal vite det. Om det skjer, og jeg trenger noen å snakke med, så kan jeg heller si det da tenker jeg :) Sånn som du gjorde :)
 
Back
Topp