Sliter på psykisk.

Rose88

Betatt av forumet
Hei. Babyen min er 6 uker. Har delammet hele veien fordi hen la på seg for lite. Jeg kjenner at jeg blir psykisk sliten av dette. Jeg ammer først og gir mme etterpå, men ofte drikker hen bare litt eller ingenting av flaska. Da kan man jo tenke at hen er mett, men det kan ta kort tid før hen virker sulten igjen. Føler ikke jeg gjør annet enn å amme og gi flaske om hverandre. Hen sliter mye med luft, tror hen svelger masse luft spesielt under amming (bruker skjold pga dårlig sugetak) Ofte tror vi at hen er sulten og ordner derfor flaske, men så ender det som regel med at den er urørt eller at vi må helle ut masse.

Om natten ammer jeg bare, og da føler jeg at hen ikke blir ordentlig fornøyd. Kaver mye, sliter med luft. Legger til puppen ofte, og da kan hen roe seg, men kan også bare ligge å kave. Hen er kjempe sulten på morgenen, skriker fram til hen får flaske.

Problemet er også at hen sovner ofte ved måltid, både med pupp og flaske. Så hen blir aldri ordentlig mett. Våkner ofte igjen, og vi sliter med å få hen til å sove ordentlig på dagtid/kveld.

Jeg kjenner at jeg ikke orker å holde på med delamming, både fordi jeg føler hen ofte er utilpass og ikke fornøyd og at jeg selv blir sliten og urolig av dette. Så enten må jeg gå all inn for amming, men jeg måtte jo begynne med mme for en grunn så jeg har nok ikke nok melk. Eller så må jeg bare innse at mme er løsningen for oss, og at det går helt fint. Skulle gjerne ammet fullt, men jeg har gitt det en god sjanse og prøvd så godt jeg kan i 6 uker nå.

Jeg skjønner nok innerst inne at det går mot kun mme, men jeg kjenner at jeg synes det er leit fordi jeg føler det er så mye press på at man bør amme. Samtidig orker jeg ikke å gråte hver dag fordi ting er vanskelig. Jeg vil bare at babyen min skal få den maten hen trenger og er blid og fornøyd og sover godt, Skal sies at jeg har et barn fra før. Der fikk vi ikke til amming i det hele tatt, så hen fikk kun mme. Det gikk jo fint det også.

Tror egentlig jeg bare trenger noen gode ord nå her jeg sitter og er lei meg..
 
Det høres ut som du har kommet frem til at MME er beste løsning for dere og da er det en god plan :) Jeg tenker man må tenke pragmatisk og gjøre det som fungerer for dere. Amming er supert, men når det går på bekostning av fysisk og mental helse så tror ikke jeg det er verdt å tyne seg. Og du har greid å amme i 6 uker så er det supert.

Med det sagt er det ikke nødvendigvis slik at babyen sover bedre av MME så klart, men om det hjelper deg å ha et overskudd så er jo det uansett positivt. :) lykke til
 
Gratulerer med baby, og leit å høre at du er sliten. Det er helt forståelig! DU velger det som er best for deg og ditt barn, og om det er mme, er det OK!

Jeg skal ikke pushe på amming, men lurer på om du har fått annen hjelp enn skjold og mme? Om du uansett nå ønsker å kutte ammingen, er det ikke verdt å forfølge, men om du tviler… spør vare fordi jeg står litt i samme situasjon selv (prematur, sugesvak, pumping og sonding, ammevansker, etc), der jeg nylig fant ut at baby faktisk har stramt tungebånd og ergrer meg over at helsestasjon ikke har gitt meg den hjelpen jeg har rett på. OM du vil ha noen å snakke med, håper jeg du sender meg en melding. Uansett støtter jeg deg i det valget du gjør :Heartpink
 
Hei. Babyen min er 6 uker. Har delammet hele veien fordi hen la på seg for lite. Jeg kjenner at jeg blir psykisk sliten av dette. Jeg ammer først og gir mme etterpå, men ofte drikker hen bare litt eller ingenting av flaska. Da kan man jo tenke at hen er mett, men det kan ta kort tid før hen virker sulten igjen. Føler ikke jeg gjør annet enn å amme og gi flaske om hverandre. Hen sliter mye med luft, tror hen svelger masse luft spesielt under amming (bruker skjold pga dårlig sugetak) Ofte tror vi at hen er sulten og ordner derfor flaske, men så ender det som regel med at den er urørt eller at vi må helle ut masse.

Om natten ammer jeg bare, og da føler jeg at hen ikke blir ordentlig fornøyd. Kaver mye, sliter med luft. Legger til puppen ofte, og da kan hen roe seg, men kan også bare ligge å kave. Hen er kjempe sulten på morgenen, skriker fram til hen får flaske.

Problemet er også at hen sovner ofte ved måltid, både med pupp og flaske. Så hen blir aldri ordentlig mett. Våkner ofte igjen, og vi sliter med å få hen til å sove ordentlig på dagtid/kveld.

Jeg kjenner at jeg ikke orker å holde på med delamming, både fordi jeg føler hen ofte er utilpass og ikke fornøyd og at jeg selv blir sliten og urolig av dette. Så enten må jeg gå all inn for amming, men jeg måtte jo begynne med mme for en grunn så jeg har nok ikke nok melk. Eller så må jeg bare innse at mme er løsningen for oss, og at det går helt fint. Skulle gjerne ammet fullt, men jeg har gitt det en god sjanse og prøvd så godt jeg kan i 6 uker nå.

Jeg skjønner nok innerst inne at det går mot kun mme, men jeg kjenner at jeg synes det er leit fordi jeg føler det er så mye press på at man bør amme. Samtidig orker jeg ikke å gråte hver dag fordi ting er vanskelig. Jeg vil bare at babyen min skal få den maten hen trenger og er blid og fornøyd og sover godt, Skal sies at jeg har et barn fra før. Der fikk vi ikke til amming i det hele tatt, så hen fikk kun mme. Det gikk jo fint det også.

Tror egentlig jeg bare trenger noen gode ord nå her jeg sitter og er lei meg..
Hei, og kjenner veldig godt til problemstillingen din. Jeg valgte å gå over til å pumpe 1 gang morgen og 1 gang kveld frem til 5 mnd også over til 1 gang kveld, og gi mme ellers. Jeg ble også dårlig av at dagen faktisk ikke handlet om annet enn å prøve å amme, lage MME, vaske og koke flasker. det ble alltid så mye styr når vi skulle ut eller besøke noen fordi jeg følte skam og utilpasshet rundt ammingen, mye var også fordi min mot var veldig skeptiske til MME. Endte med lite tid brukt utenfor hjemmet. Ingen ting hjelper på samvittigheten det første halve året, man ser alle amme og mange vil liksom kommentere på at ‘det må være deilig at far kan gi flaske’, ‘ jaja blir folk av flaskebarn også’. Nå som vår er over 9 mnd har jeg ikke gitt det en tanke de siste mnd, hen spiser brød, drikker vann og får flaske ved ønske eller dersom jeg ser det blir mye brødskiver på gulvet. Lykke til, jeg vet selv at det ikke går helt inn når folk sier at det er like greit med mme og at det ikke er noe å stresse/skamme seg over. Det er en sorg for mange å ikke få til å amme og det skal du få lov å føle på uten at folk skal mene at det ‘ikke er så farlig’. :Heartred
 
Om du ønsker gå helt over på amming, så anbefaler jeg virkelig Ammehjelpen sin nettside. Kan hende ammehjelper ville vært noe også. (Dersom amming enda er under vurdering liksom)

Pumping er jo også et alternativ. F.eks å pumpe til et par relativt faste tider, og supplere med mme.
Da kan du gi på flaske, likevel, så babyen får i seg maten lettere. Dette kan også være en midlertidig løsning, om du ønsker prøve deg på mer amming senere.

Men om du heller ønsker gå helt over på mme, så går det også helt greit...!! Det viktigste er at babyen får mat, og at du ivaretar babyens og din egen helse, psykisk så vel som fysisk.

Forøvrig, ville fått sjekket tungebåndet (les litt på bakre tungebånd; for i det offentlige har de mest erfaring med når fremre del er stramt; og man opplever da å ikke bli helt trodd..). Å slite med luft og dårlige sugetak er jo veldig typiske symptomer..

Men ja. Det er ikke lett å velge bort ammingen sånn, men om mme på fulltid er det som gjør at du og baby kan fungere optimalt, så er det jo selvsagt beste løsningen..! ❤️
 
Hei. Babyen min er 6 uker. Har delammet hele veien fordi hen la på seg for lite. Jeg kjenner at jeg blir psykisk sliten av dette. Jeg ammer først og gir mme etterpå, men ofte drikker hen bare litt eller ingenting av flaska. Da kan man jo tenke at hen er mett, men det kan ta kort tid før hen virker sulten igjen. Føler ikke jeg gjør annet enn å amme og gi flaske om hverandre. Hen sliter mye med luft, tror hen svelger masse luft spesielt under amming (bruker skjold pga dårlig sugetak) Ofte tror vi at hen er sulten og ordner derfor flaske, men så ender det som regel med at den er urørt eller at vi må helle ut masse.

Om natten ammer jeg bare, og da føler jeg at hen ikke blir ordentlig fornøyd. Kaver mye, sliter med luft. Legger til puppen ofte, og da kan hen roe seg, men kan også bare ligge å kave. Hen er kjempe sulten på morgenen, skriker fram til hen får flaske.

Problemet er også at hen sovner ofte ved måltid, både med pupp og flaske. Så hen blir aldri ordentlig mett. Våkner ofte igjen, og vi sliter med å få hen til å sove ordentlig på dagtid/kveld.

Jeg kjenner at jeg ikke orker å holde på med delamming, både fordi jeg føler hen ofte er utilpass og ikke fornøyd og at jeg selv blir sliten og urolig av dette. Så enten må jeg gå all inn for amming, men jeg måtte jo begynne med mme for en grunn så jeg har nok ikke nok melk. Eller så må jeg bare innse at mme er løsningen for oss, og at det går helt fint. Skulle gjerne ammet fullt, men jeg har gitt det en god sjanse og prøvd så godt jeg kan i 6 uker nå.

Jeg skjønner nok innerst inne at det går mot kun mme, men jeg kjenner at jeg synes det er leit fordi jeg føler det er så mye press på at man bør amme. Samtidig orker jeg ikke å gråte hver dag fordi ting er vanskelig. Jeg vil bare at babyen min skal få den maten hen trenger og er blid og fornøyd og sover godt, Skal sies at jeg har et barn fra før. Der fikk vi ikke til amming i det hele tatt, så hen fikk kun mme. Det gikk jo fint det også.

Tror egentlig jeg bare trenger noen gode ord nå her jeg sitter og er lei meg..
Hei!
Husk; mamming før amming :Heartred Var selv i samme situasjon som deg etter å ha fått mitt første barn. Han slet skikkelig med sugetaket og det gikk kun få min ved forsøk på amming før han ble så frustrert at han bare begynte å skrike. Dette førte til at jeg ble stresset og hele amme opplevelsen ble ikke noe god. Ettersom dette var midt under den verste corona tiden var det ikke bare bare å få hjelp av en ammeveileder. Som førstegangsfødende visste jeg i tillegg ikke om at dette var mulig å få. Jeg hadde veldig lyst til å amme, men måtte kaste inn håndkleet etter kun 3,5 uke (delammet frem til da) for å ivareta min egen psykiske helse da jeg var så sliten at jeg tidvis holdt på å sovne stående (bokstavelig talt). Opplevde også ammepress fra noen få av mine nærmeste (inkl. min egen mamma), men klarte (utrolig nok) å si ifra om at lille ville ha mye bedre utbytte av å ha en mamma som fungerte istedenfor en mamma som var så sliten at det var stor fare for en depresjon innen kort tid.

Etter vi gikk over til kun mme ble hverdagen for både lille og meg mye bedre :dummy::Heartblue:happy:

Som de andre her sier ville jeg prøvd å kontakte en ammeveileder dersom du ønsker å gi amming en ny sjanse i tillegg til å få sjekket tungebåndet på lille. Tror det var tungebåndet som var problemet hos oss uten at noen har bekreftet dette for meg.

Uansett hva du velger vil jeg bare si at du gjør en kjempe bra jobb og du skal være stolt over deg selv :Heartred

Mammarollen er virkelig ikke bestandig en dans på roser og er til tider ekstremt krevende… men belønningen er den beste man kan få :dummy::Heartred:dummy1:
 
Back
Topp