Sliter med motivasjonen i dag..!

Solskinn14

Solskinn14

Forelsket i forumet
Sommerfuglene <3
Æsj, i dag er en tung og kjip dag. Har liksom syntes dagene har vært ganske finfine i det siste, følt meg lett og fin, venting er en lek og så videre, -og i dag er det plutselig bare kjedelig og tungt og vondt og demotiverende og ...ja. Startet med å svime av på badet i formiddag (min egen feil; massiv ryddeaksjon uten inntak av hverken vått eller tørt først), og så har det liksom bare fortsatt litt i en dårlig stim. Følt meg uggen og sliten og rar, hatt supervondt i bekkenet, lei meg, blablabla. Det "toppet" seg litt for meg i stad, kjente jeg, når sambo får seg til å si at bursdagsfeiring for storesøster ikke passer på mandag, slik jeg har tenkt, fordi da skal han på fotballkamp..! For det første etterfølger den mandagen en helg da han kommer til å jobbe bokstavelig talt døgnet rundt fra torsdag til søndag, og jeg blir alene med to unger alle nevnte dager/døgn (hjelpes, jeg gruer meg til helga) - og for det andre er det da fem dager til termin, og jeg synes vel kanskje det hadde vært ok om han skjønte selv at fotballkamp muligens ikke trenger å være pri 1 akkurat den dagen...
Heldigvis klarte jeg å bite det i meg, han mener det jo ikke vondt, han tenkte antakelig ikke - nå er han ut og løper, og jeg får roet meg litt før vi snakker om det ;)

Uansett; drittdag! Blæh! Kom UT, lille baby! ;)

Stor klem til alle dere andre, som sikkert også støter på enkelte slike dager nå i innspurten ;)


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Takk for at det ikke bare er meg!
Det er 26 grader og steiksol ute, kroppen verker, føttene er hovne, jeg har kynnera av en annen verden, halsbrannen tar snart knekken på meg og jeg får ikke sove. Akkurat nå kunne lillemor bare ha poppet ut. Selv om jeg ikke har termin før 26.juni... Jeg er så sliten... Og så innmari klar til å møte henne!


Sent from my iPhone using BV Forum
 
vi er nok mange i samme situasjon her...:) om det skulle være til no hjelp...:)
mager som er full av kynnere, masrier og alskens, bare ikke ordentlige rier...... halsbrann som faktisk føles ut som om det er full fyr i halsen....... utallige dobesøk hver eneste natt..... og når dagen gryr er drar mannen på jobb, og så sitter man der med ansvar for hus og evt større barn....
og de menna, de skjønner jo ingenting.... kan de ikke bare forstå at vi er slitne??!! ufattelig slitne..... så fotballkamper, jogeturer og andre totalt uviktige ting for vær så god vente.... uten at vi skal trenge og forklare det i store ordelag til de??

men om ikke lenge så er det glemt... når vi sitter der i sykehussenga og titter ned på verdens skjønneste skapning....:)

hold ut, det er ikke lenge igjen damer....:)
 
Dårlig dag på meg også i dag. Bare lei av å ha vondt, og så kommer nye rare vondter, og så æsj. Var godt å gråte ut på samboers skulder da... Dere som har små barn å passe i denne tida imponerer meg veldig, det må jeg bare si. Jeg har nok med meg selv om dagen...

3 dager til termin...kommakommakomma!


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Føler sånn med deg! Her har de to siste ukene vært litt sånn. Jeg er sliten, det er vaarmt, og har hatt syke barn hjemme konstant i to uker (vannkopper). I går tok eldste turen til besteforeldrene sine for et par dager (vannkopper enda selvfølgelig), og den følelsen da jeg kom hjem og kunne sette meg ut med en bok var ren og skjær lykke. Håper helga di går greit, og at de eldste barna er flinke til å leke med hverandre:)
 
Det skulle vel bare mangle, kanskje, om ikke det kom noen slike dager i det hele tatt ;) Jeg får skamløst utnytte besteforeldre, tanter og onkler i helga - og heller fokusere på å ha så gode dager som overhodet mulig sammen med storesøstrene før vi blir flere. (Haha, dette er sånn blablabla som alle liksom "hjelper" med, hører dere det?! :p ) Neida. Uansett litt bedre igjen i dag, synes jeg. Fysisk, i hvert fall, hehe. Nå skal jeg kose meg med boka mi og deilig musikk ei stund, -og kjenne på at det er godt og fint ;) :)
Hehe, jeg må liksom minne meg selv på - og forsikre meg selv - om at babyen faktisk kommer ut. Om det så skulle gå hele tre uker til, inkludert overtid (please no!) ;) Innimellom (særlig i går) blir jeg liksom såpass positiv at jeg føler hun aldri kommer til å komme :p
Skulle også ønske at mannen virkelig kunne skjønne - av seg selv og uten at jeg må fortelle og sutre og mase - at disse siste dagene og ukene er dritslitsomme og tunge, og at nå er det bare å stille opp! ;)

Godt at du fikk litt hjelp og avlastning med vannkoppene i går, *hage* - ikke rart du blir sliten..! Klem til deg :)

Klem til dere andre også, -vi ER snart i mål..! :) :)


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
hadde sammenbrudd her om dagen... hulka og skreik og påstod at jeg kom til å gå gravid resten av livet og at babyen aldri kom til å komme ut...:)
må le litt av meg selv...:)

men har heldigvis verdens herligste svigerfamilie (vi bor i Irak sammen med hele svigerfamilien i ett svært hus) som tar seg av storesøster og meg når dagene blir for ille...:)
idag kom svigerfar hjem med noen frø som de påstar skal sette igang fødselen... nå er det fenikkelfrø han har kommet hjem, og så vidt meg bekjent er de bra for mye, men noen fødsel klare de vel ikke sette igang...:)

i natt var nedpresset få fælt at jeg ett kort øyeblikk trudde babyen skulle presse seg ut, helt uten hjelp av rier...:) brakk halebenet for noen år siden, og det kjennes seriøst ut som om han står å stanger hodet sitt alt han kan akkurat i bruddet...:)

men i dag er det akkurat to uker til termin, så jeg ser (nesten) lyset i tunnelen.... so to say...:)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp