Sliter med etternavn

[Bruspulver]

Vi sliter veldig med etternavn på babyen som kommer. Vi har begge sjeldne etternavn. Under 25 stk i Norge som heter det. Jeg byttet ikke da vi giftet oss.

Feministen I meg har ikke så lyst til å gi bort mitt navn. Hans argument er at det er tradisjon og har alltid vært mannens navn som blir brukt. For meg er ikke det godt nok svar.

Vi kan så klart bruke begges etternavn. Diskusjonen er da på hvem som blir flrst/sist med bruk av bindestrek eller hvem sitt som blir mellomnavn.
Mest optimale er et, da begge navnene er lange.

Hvordan løste dere det?
Gjerne svar fra andre en de som har brukt mannen sitt.

 

[Septokt19]

Jeg tok et slektsnavn til mellomnavn da vi giftet oss, og heter både det og mannen sitt. Vi har valgt å gi barna også begge, og mannen har også tatt med det fra min side som mellomnavn. Han er veldig fornøyd med det, for det er ikke like anonymt som hans. Det eneste jeg syns er dumt med mellom- og etternavn er kanskje at det i noen tilfeller blir langt å skrive/si. Ellers syns jeg det er veldig koselig å ha med min side... Nå er hans etternavn kort da, så det blir kanskje mer tungvint for dere med to. Skjønner godt at du prøver å få med deg ditt

 

[B]

Vi trakk lodd . Jeg vant. Dermed er mannen sitt etternavn mellomnavn, mitt navn er etternavn. Når begge føler like sterkt er det eneste rettferdige. Viktig da å faktisk bruke mellomnavnet også,så det ikke bare blir på papiret.

 

[Tekopp]

Er jo kun det siste navnet som er etternavn, det i midten regnes som mellomnavn.
Bruker dere bindestrek får ungen i praksis ett helt nytt navn som ingen andre har, hverken det ene eller det andre.

Jeg har sjeldnere etternavn enn sambo (under 20 med mitt, under 200 med sambo sitt), men lot han få gjennomslag for ønsket om å bruke sitt etternavn heller enn mitt. Mitt er bare mellomnavn. Så får evt ungen endre på det selv når han blir stor.

Hadde nok stått mer på krava hadde det ikke vært for at fornavnet er oppkalling fra min side av familien

 

[Lino]

Mannen min tok mitt etternavn da vi giftet oss og vi har begge hans tidligere etternavn som mellomnavn. Den kommende babyen skal følgelig også hete det samme som vi gjør. Vi ønsket begge to å ha samme etternavn, mens det var viktigere for meg enn ham å beholde etternavnet mitt.

Dersom vi ikke hadde hatt felles etternavn, hadde vi antagelig trukket lodd om hva babyen skal hete. Tradisjonsargumentet hadde forøvrig gjort meg skikkelig provosert og gjort at jeg nok hadde satt meg betraktelig mer på bakbeina.

Mine svigerforeldre har ikke samme etternavn, og de har også flere barn som ikke har samme etternavn. Noen av ungene har farens etternavn og noen har morens etternavn.

 

[Bruspulver]

Vi trakk lodd . Jeg vant. Dermed er mannen sitt etternavn mellomnavn, mitt navn er etternavn. Når begge føler like sterkt er det eneste rettferdige. Viktig da å faktisk bruke mellomnavnet også,så det ikke bare blir på papiret.

Kanskje mest rettferdig med loddtrekning siden vi begge har like sterke ønsker. Er bare redd for å tape

I tillegg kjenner jeg på at jeg skal føde. Men det er kanskje ikke godt nok argument

 

[B]

Kanskje mest rettferdig med loddtrekning siden vi begge har like sterke ønsker. Er bare redd for å tape

I tillegg kjenner jeg på at jeg skal føde. Men det er kanskje ikke godt nok argument

Jeg tror at det beste er å være enig om at begge etternavn skal med, og at dere trekker om hvem som får sitt navn sist og dermed som egentlig etternavn. Og at begge må akseptere resultatet,selv om det selvsagt er lov å bli skuffet. I tillegg må begge lojalt bruke begge navnene, altså at mellomnavnet ikke bare blir utelatt. Det er det nærmeste man kommer rettferdig.

 

[Atila]

Vi har diskutert at mitt etternavn blir stående til slutt, og at hans etternavn blir mellomnavn. Mitt etternavn er et litt mer sjeldent navn enn hans, men også litt lengre. Når vi uttaler det høres det lettere ut at hans etternavn blir mellomnavn. Så ville tenkt litt på uttalen også

 

[Aprilbeibi17]

Vi slo sammen med bindestrek pga mitt navn er viktig for meg og vil ikkje gi slipp på det mitt først og så hans for det var lettere å uttale, viktig å tenke på det òg

 

[smiiil92]

Mitt er etternavn (et spesielt navn)
Samboer sitt er mellomnavn (typisk -sen navn)

Ble aldri noen diskusjon, han tapte den før vi begynte!

 

[Kakkelhøns]

Vi sliter veldig med etternavn på babyen som kommer. Vi har begge sjeldne etternavn. Under 25 stk i Norge som heter det. Jeg byttet ikke da vi giftet oss.

Feministen I meg har ikke så lyst til å gi bort mitt navn. Hans argument er at det er tradisjon og har alltid vært mannens navn som blir brukt. For meg er ikke det godt nok svar.

Vi kan så klart bruke begges etternavn. Diskusjonen er da på hvem som blir flrst/sist med bruk av bindestrek eller hvem sitt som blir mellomnavn.
Mest optimale er et, da begge navnene er lange.

Hvordan løste dere det?
Gjerne svar fra andre en de som har brukt mannen sitt.

NØYAKTIG samme dilemma her. Kunne vært jeg som skrev dette for 2 år siden.
Vi endte opp med loddtrekning. Jeg tapte.
Men det går bra, selv om det er litt surt.
Barnet har mitt navn som mellomnavn

 

[Lundefugl28]

Jeg hadde både et veldig sjeldent mellomnavn og etternavn (under 20 som har dem, alle er i min slekt). Vi hadde en stooor runde på det angående navn når vi giftet oss. Jeg ønsket å beholde begge mine navn og ikke ta hans, men for han var det svært viktig at vi hadde samme navn. Hans etternavn er veldig vanlig.
Han foreslo at han tok begge mine, men da satte svigermor i gang et helsikes leven så det endte med at vi begge to mitt etternavn som mellomnavn og hans etternavn som begges etternavn. Det vil bli navnet til datteren vår også naturligvis.

Ikke for å gjøre ting verre for deg, men jeg angrer enda på at jeg lot meg presse da begge de navnene var veldig viktig for meg. Jeg følte faktisk at jeg mistet en del av identiteten min, hvor rart det kanskje høres ut.
Poenget mitt er hvertfall at det er viktig med kompromiss, men kjenn godt etter på hva som føles riktig for deg! (Litt på siden av det du spurte om kanskje, men..)

 

[Bruspulver]

Jeg hadde både et veldig sjeldent mellomnavn og etternavn (under 20 som har dem, alle er i min slekt). Vi hadde en stooor runde på det angående navn når vi giftet oss. Jeg ønsket å beholde begge mine navn og ikke ta hans, men for han var det svært viktig at vi hadde samme navn. Hans etternavn er veldig vanlig.
Han foreslo at han tok begge mine, men da satte svigermor i gang et helsikes leven så det endte med at vi begge to mitt etternavn som mellomnavn og hans etternavn som begges etternavn. Det vil bli navnet til datteren vår også naturligvis.

Ikke for å gjøre ting verre for deg, men jeg angrer enda på at jeg lot meg presse da begge de navnene var veldig viktig for meg. Jeg følte faktisk at jeg mistet en del av identiteten min, hvor rart det kanskje høres ut.
Poenget mitt er hvertfall at det er viktig med kompromiss, men kjenn godt etter på hva som føles riktig for deg! (Litt på siden av det du spurte om kanskje, men..)

Det er akkurat det du sier, om navn og identitet. Er derfor jeg ikke har byttet etternavn ved giftemål.
Da, sa jeg at om vi begge tok mitt som mellomnavn og hans som etternavn var drg greit. Men han ville ikke miste "sin identitet". Det ente opp med at ingen av oss byttet navn.
Nå som vi venter barn er han enig i at det hadde vært hyggelig om alle het det samme. Men nå er ikke jeg klar for å la etternavnet bli mellomnavn lengre

I bunn og grunn får barnet mitt etternavn om vi ikke er enige innen 6 mnd.
Men har mest lyst til å bli enig, så det ikke blir en større greie en nødvendig.

 

[Marikken]

Jeg byttet ikke da vi giftet oss, og ungene har mitt etternavn, hans som mellomnavn. Betydde nok mer for meg enn for ham, og mitt navn er fra et sted vi har tilknytning til. Håper dere finner ut av det. Tradisjon er et elendig argument, og svigermødre har ingenting de skulle sagt. Ville hørt hva som klinger best dersom dere skal bruke begge.

 

[Bruspulver]

Jeg byttet ikke da vi giftet oss, og ungene har mitt etternavn, hans som mellomnavn. Betydde nok mer for meg enn for ham, og mitt navn er fra et sted vi har tilknytning til. Håper dere finner ut av det. Tradisjon er et elendig argument, og svigermødre har ingenting de skulle sagt. Ville hørt hva som klinger best dersom dere skal bruke begge.

Flott at ikke alle tviholder på navnet
Her har vi begge sjeldne navn som betyr noe for oss. De høres begge like bra/dårlig ut på hva som kommer først og sist.
Blir mitt navn eller loddtrekning. Jeg skal se hvor ille fødselen blir først kan hende det blir loddet mitt

Man signerer vel ikke papirer før etterpå?

 

[Qwertyu]

Jeg var fast bestemt på å kun bruke samboer sitt på jenta vår, da han kommer fra stedet han har som etternavn. Svigerforeldrene mine bor der enda og vi er der titt og ofte.

Vi mistet jo dessverre i senabort i uke 21+3 og når vi da skulle bestemme navn før begravelse osv så ble det plutselig veldig viktig for meg å få mitt eget navn med.
Så hun heter fornavn mitt etternavn hans etternavn.

Han hadde ingen formening om det. Nå når vi har startet med begge etternavn vil nok våre framtidige barn også få begge tror jeg, så de har samme som søsteren sin i himmelen

Den gang vi eventuelt gifter oss tenker jeg at jeg tar samme som barna, beholder mitt som mellomnavn og tar hans som etternavn.

Mitt etternavn er det under 150 som har i Norge, hans er under 100. Faktisk dersom jenta vår ville blitt registrert så ville hun vært nummer 100 med det etternavnet!

 

[Marikken]

Flott at ikke alle tviholder på navnet
Her har vi begge sjeldne navn som betyr noe for oss. De høres begge like bra/dårlig ut på hva som kommer først og sist.
Blir mitt navn eller loddtrekning. Jeg skal se hvor ille fødselen blir først kan hende det blir loddet mitt

Man signerer vel ikke papirer før etterpå?

Det er først etter fødsel, ja.

 

[Pimpernella]

Mitt etternavn er hakket mer sjeldent enn kjæresten sitt. 20stk har mitt navn, og ca.40stk har hans.
Han ønsket opprinnelig å ha kun sitt, og jeg ønsket å ha kun mitt. Det blir begge til babyen!
Til og med jeg hører at det klinger ikke bra med hans navn i midten, så det blir mitt i midten og hans sist.

Etternavndiskusjonen har tatt såpass tid, at vi har ikke kommet igang med fornavn enda

 

[Bruspulver]

Mitt etternavn er hakket mer sjeldent enn kjæresten sitt. 20stk har mitt navn, og ca.40stk har hans.
Han ønsket opprinnelig å ha kun sitt, og jeg ønsket å ha kun mitt. Det blir begge til babyen!
Til og med jeg hører at det klinger ikke bra med hans navn i midten, så det blir mitt i midten og hans sist.

Etternavndiskusjonen har tatt såpass tid, at vi har ikke kommet igang med fornavn enda

Auch, kjedelig å være uenig om noe sånt egentlig. Dere kan jo bruke bindestrek. Så blir ditt navn først

Vi har litt fornavnproblemer også. Men her tror jeg vi kommer til å bli enig.

 

[Pimpernella]

Vi har ikke helt kompatible etternavn, så bindestrek høres bare fælt ut for det stakkars barnet.. og vanvittig mange L'er...

Jeg har et barn fra før, som heter kun mitt navn, så det å ikke bruke mitt i det hele tatt er uaktuelt. Jeg var en "pakkedeal" med barn, så da skal navnet være med til neste også.

Tror fornavn skal gå lettere for seg