sliter med å komme over fødselen:(

dhillon

Glad i forumet
hei! jeg sliter sånn med å komme over fødselen, etter 19timer med rier så måtte jeg ta akuttkeisersnitt pga at jordmora ikke fant pulsen på Robin. han er frisk og alt er bra sånn sett,men kan ta til tårer hvis jeg tenker på det hele:( så han etter 6timer etter KS,og var full dopa i 4dager..vil ikke snakke med noe psykolog..tenkte jeg heller kan skrive her om det,og kanskje noen andre som oxo sliter med noe lignende?han er nå 3uker gammel!og ikke kan jeg amme,har nesten ikke melk..hadde det så fint under graviditeten og det hele!!føler alt gikk skeivt under fødselen..pga morfinsprøyte!!
 
jeg vil bare si at jeg forstår deg kjempe godt da jeg hadde den værste opplevelsen noensinne under fødselen.. men det hjelper å snakke om det..
 
sender deg en trøsteklem 
 
Uff, det høres ikke noe bra ut. Men det er som de andre sier her, det hjelper å snakke om det. Bearbeide det som skjedde, og høre litt hva andre sier.
 
ORIGINAL: Iroim

Uff, det høres ikke noe bra ut. Men det er som de andre sier her, det hjelper å snakke om det. Bearbeide det som skjedde, og høre litt hva andre sier.

 
Signerer!!
 
ORIGINAL: JanneJenta78

ORIGINAL: Iroim

Uff, det høres ikke noe bra ut. Men det er som de andre sier her, det hjelper å snakke om det. Bearbeide det som skjedde, og høre litt hva andre sier.


Signerer!!

 
signerer jeg og!! håper du har noen å snakke med!!
 
HUff jeg føler med deg , har det også på samme måte. DU må rett og slett bare snakke om det , ikke dytte det vekk, hvis du føler for å gråte så gråt!
Det blir bedre , mi lille tulle er nå 6 uker og jeg føler meg bedre enn da hun var 3 uker og jeg har ikke snakket med profesjonelle.
 
tusen takk skal dere ha! har mange å snakke med,men ingen av dem skjønner helt hvordan jeg har det..mannen min er kjempe snill og gitt meg masse støtte,men nå som han har begynt på jobb igjen så vil jeg ikke ringe han hele tida og plage han liksom..jeg har gitt opp ammingen nå,føler det ble for mye press fra jordmødre!!jeg har whiplash,så når jeg prøvde å amme/pumpe så stressa jeg og hver gang jeg så hvor lite melk det kom ut ble jeg bare mer sliten i skuldra og enda mere stressa! tilslutt greide mannen min å overtale meg til å slutte med amminga..men jeg føler jeg kanskje ikke får så god kontakt med Robin pga at jeg ikke ammer han,og jeg var ikke den første han så etter fødselen..overdriver jeg?....er sliten nå!!vil bare gjemme meg i et hjørnet og gråte..har nesten ikke mer krefter igjen,lei av å tenke hele tida.kanskje jeg skal snakke med psykolog..
 
Du høres akkuart ut som meg for noen uker siden. Jeg ammer heller ikke, var utrolig vanskelig for meg å innse at det ikke kom til å gå.
Du får like god kontakt med ungen selv om du ikke ammer, du kan jo legge den til så lenge du har litt melk , bar for kosens skyld.
OGså når du mater med flaske passer du på at du har øyne kontakt når ungen vil og har den godt inne i arm kroken
 
Ellers når du skifter bleie så kan du stryke ungen på bena  mage hodet osv
 
JEg var nettopp på 6 ukers komtroll og helse søstera var imponert over hvor våken og kontakt søkende jenta mi var, det hadde hun ikke blitt om hun ikke hadde fått nok kontakt [;)] 
hvis du vil prate på msn så send pm, for du høres ut som du trenger noen å prate med og du høres helt ut som meg i begynnelsen!
 
ORIGINAL: BollaPinnsvin79

Uffamei...[:(]. Synes synd på deg da og vil bare sende deg en trøsteklem
 
Jeg sliter litt enda, 6 mnd etter fødselen. Ikke pga selve fødselen men tia etterpå. Morkaka ville ikke løsne så jeg måtte under narkose. Narkosen reagerte jeg på, fikk allergisk reaksjon og måtte ligge i respirator i 4 døgn før legene kunne vekke meg. Jeg var "død" i 4 døgn. Fikk en time sammen med min nyfødte datter, og så så jeg ikke henne før den dagen jeg fikk vokne. Å ligge så lenge i respirator har gjort at jeg har mer eller mindre glemt hele fødselen. DET slit jeg med enda... Er trist, tankefull, sur... Noen dager e bedre enn andre!!
 
LYKKE  TIL!!!!
 
Back
Topp