Det å være gravid skal jo være spennende! Man skal være en blanding av skrekk, glede, ønske om at det skal gå bra.. Men jeg føler meg ikke glad. Føler meg bare sur å lei av å være kvalm. Lei meg for hvor dårlig dette egentlig passer. Ingenting blir som jeg hadde tenkt denne sommeren. Å skjønner det ikke, for jeg ønsker meg veldig et barn til. Å har snakka mye om det. Men nå som det er skjedd, er jeg der jeg nesten ikke orker å ta det innover meg. Vet det er tidlig enda, å at det kanskje blir bedre når det føles mer virkelig. Men føler akkurat nå at jeg bare har lyst å grine å være lei meg.
Å ja, jeg forstår veldig godt at det er her mange i helt motsatt situasjon. Der gleden står i taket. Å det er vanskelig å forstå at noen kan tenke sånn. Å for å være ærlig, hadde jeg ikke trodd jeg skulle få slike følelser rundt det å være gravid.
Å ja, jeg forstår veldig godt at det er her mange i helt motsatt situasjon. Der gleden står i taket. Å det er vanskelig å forstå at noen kan tenke sånn. Å for å være ærlig, hadde jeg ikke trodd jeg skulle få slike følelser rundt det å være gravid.
Og alt ordner seg alltid på en måte selv om det kan være vanskelig å se løsninger og muligheter akkurat nå. Tror det er viktig at du har noen å prate med om dette utenfor forumet også. Vær åpen om hva du tenker med partneren din og prat om det. Det kan kanskje hjelpe det også! 
Føler jeg er kvalm og sliten helt forgjeves.. Håper denne følelsen forsvinner når vi eventuelt får sett en frisk spire på ul 
