Sliter litt som bonusmor i denne situasjonen. Noen som har tips på det ene eller andre ?

En tråd i 'Livet med barn fra 5 år og oppover' startet av Karolinefrk, 27 Apr 2021.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp
  1. Karolinefrk Betatt av forumet

    Trenger og lufte meg et sted håper noen kan hjelpe meg. forklarer litt punktvis de siste 3 årene


    jeg og samboer ble sammen for 3 år siden
    Han har en sønn på 11 år

    eksen til samboer var sjalu og brukte sønnen som pressmiddel for og ødelegge forholdet våres, men misslyktes i forsøket.

    Moren til sønnen skriker og kjefter masse på sønnen og de to andre ungene sine

    hun forteller alt til barna sine uten og skjerme de.

    Yngste sønnen har en sykdom. Han har ikke blitt frisk og sønnen til min samboer trur han kommer til og dø selvom dette ikke er tilfelle.

    vi tror sønnen har fått styre sin egen hverdag disse tre årene og har sittet mest inne og spilt.

    en gang henne hadde kranglet med sønnen pakket hun sekken hans og kom hit med han og da hadde vi ikke møtt han på kjempe lenge. Da orket henne liksom ikke mer. Og da skulle samboeren min så ha han.

    Samboer vant frem i retten og fikk 50/50

    mammaen til sønnen har hatt store problemer med og holde sønnen i sjakk og han har mistet konsentrasjonen på skolen.

    pga dette har henne fått en adhd diagnose på han mens ting har vært så turbulent. Selvom psykriater her sa at henne måtte få orden hjemme før de kunne se etter diagnose. Da dro henne videre til neste psykolog. Han går nå på adhd medisiner.

    Problemet nå er vi har han 1 uke og den uka vil han helst bare sitte og spille. jeg har to barn fra før av og de er ute og leker med venner fra skolen slutter til kveldstell.
    han mener han spør barna i klassen om de vil finne på noe men alle sier de er opptatt.
    Vi har et krav om at det er ut og leke frem til det er middag i hvertfall og da drar han ned til tanta si og setter seg der og ser på tlf/ tv selvom vi gir beskjed om at han ikke skal dra dit og han lover oss dette. Hvordan motivere han til og dra ut og leke uten og måtte straffe han når han ikke hører. Jeg vet han gjør dette for og tøye strikken til samboer men han er alt for god og snill og liker ikke og se sønnen sin lei seg.
    Tips ?

    Andre problemet er at han er så kresen i matveien uansett hva jeg lager av middag så bare sitter han og leker med maten. Har nå begynt og kreve at han skal spise en liten porsjon og ikke får gå i fra før den har blitt spist opp. Dette spiser mine barn opp på null komma niks mens han sitter i 3/4 timer og sutrer.
    tips ?

    Tredje problemet er det at han har ikke tid til og gå på do så er alltid avføring i bokseren hannes små uhell før han rekker do. og lakenet er det brune striper på. Dette er når han sitter på rommet og spiller eller ser på tv. hvordan lære han dette ? Jeg kan jo ikke bli med han på toalettet da han liksom begynner og bli så stor.
    han tisser også over hele doen når han er på do. Har begynt og sette frem spray og klut og ber han gå og vaske opp etter seg men det lukter og blir gult på gulvet rundt doen.

    Fjerde problemet. hver gang vi spør han om noe så ser vi at han blir usikker/ utilpass og sliter med og svare. Uansett om det er om det har gått bra på skolen i dag eller hva han vil gjøre. Det kommer alltid et svar som vet ikke.
     
  2. Kabakaba Gift med forumet Julegavene 2019

    Problemer med avføring/tissing på seg er ofte et symptom på at barnet ikke har det bra. Han er stor nok til å klare å gå på do. Står han og tisser, siden det blir gris? Jeg skjønner ikke helt dette med hvordan det blir gris. Men her sliter han med noe, tenker jeg. Og jeg lurer på om istedenfor å be han vaske opp, så snakk litt med han om hva som kan hjelpe han. For barn er da fult klar over at de ikke skal tisse på gulvet eller bæsje i trusa. Jeg tror nok dette oppleves som ubehagelig og flaut for han.

    Klart du kan følge han på do, du trenger jo ikke bli med inn.

    Jeg skjønner også godt at han heller vil spille når han ikke har noen venner å være med når han blir tvunget ut.

    Du sammenligner mye med dine egne barn og legger mye skyld på moren til denne gutten. Men nå har far 50% omsorg og siden du og far bor sammen, så er dette faktisk opp til deg å ta ansvar for også. Ikke bare dytt det over på de andre. Mener du og faren at diagnosen ADHD er feil? Få en ny vurdering. Eller prøv å hjelpe gutten gjennom dette.

    Det jeg leser er dessverre en stemor som synes denne gutten er et problembarn og er «urenslig» og kanskje helst ville likt at han endret personlighet og ble som hennes egne barn. Barn fanger godt opp disse holdningene. Jeg tror dessverre han merker godt at du sammenligner han med de andre både ved matbordet og ved det at de har venner mens han ikke har noen.

    Du legger dette frem som om han er til bry for deg. Og du ser det kanskje ikke selv. Men sånn leser jeg det, og om det skulle stemme, så håper jeg du kan tenke litt over hva det egentlige «problemet» her er. Her har du en gutt som ikke har det så lett, og som viser mange tegn på det. Ikke tolk hans spisevegring eller problemer med å gå på do som at han bare er vanskelig. Dette er begge helt tydelige tegn på at han ikke har det godt. Kanskje er det mobbing på skolen. Ikke rart om han da ikke vil gå meningsløst rundt ute hvor andre kan se at han ikke har noen venner og han blir et lett bytte.

    Prøv å finne ut mer om hans situasjon. Har han venner i spillene han spiller? Hvordan går det egentlig på skolen? Han er ikke ditt biologiske barn, men du er en slags mor her likevel. Husk det. Vis omsorg. Hjelp han. Kanskje han kan være inne før middag om han hjelper med å lage middag? Snakk med han om hva han ønsker og prøv å være åpen. Etterhvert kan det hende han vil stole på deg og du vil kunne hjelpe han med de tingene han sliter med.

    Og angående diagnosen hans, så lenge dere ikke får en ny vurdering/får fjernet diagnosen, så vil jeg råde deg til å anerkjenne den og de utfordringene denne gutten har i livet (med eller uten diagnose). Ikke avfei de. Ikke tenk at det bare er han som er vanskelig med vilje (for det virker litt som at det er det du tenker). Han er barnet her, du er den voksne. Det er din jobb å tåle å stå i det, ha tålmodigheten, ha omsorgen og viljestyrken. Du har ressursene til å støtte han. Han har ikke disse ressursene selv.

    For å ta eksempel med det «fjerde problemet». Han er usikker på hva han skal svare. Han trenger da hjelp fra deg med hvordan uttrykke seg. Istedenfor å bistå og støtte, så problematiserer du det. Du har en forventning om hvordan han skal svare, og så kaller du det et problem når han ikke innfrir. Da blir det bare vanskeligere for han å svare. Dessuten kan det godt hende han ikke vil fortelle deg, fordi han ikke stoler på deg. Når tilliten kommer, og når du gir tiden og har tålmodigheten og lytter, istedenfor å stille krav, så tror jeg de ærlige svarene vil komme. Barn liker ikke å fortelle de voksne at de føler seg mislykket eller ikke har venner eller ikke får til ting. De vil at de voksne (og særlig foreldrene) skal være stolte av dem. Jeg tror godt at han svarer «vet ikke» og er unnvikende, fordi sannheten ikke er så bra. Kanskje hadde han det dritt på skolen. Kanskje noen kalte han teit. Og så vil han jo ikke si det til deg/dere, for han vet jo at dere forventer noe annet.

    Jaja, ble langt dette svaret her. Og sikkert ikke det du ville høre. Vi voksne gjør jo bare det beste vi kan. Men her ser jeg ikke «problem 1-4», jeg ser en gutt som trenger støtte i hverdagen og ikke har det så greit.
     
    • Enig Enig x 14
    • Hjertelig Hjertelig x 2
    • Liker Liker x 1
    • Uenig Uenig x 1
  3. Miss_30 Forumet er livet Septembergull'17

    Hva gjør barnets far da?
     
    • Liker Liker x 1
  4. Karolinefrk Betatt av forumet

    Svarer litt innimellom her. Fordto det at ting ble tatt litt feil i forhold til hvirdan det var ment. Vi ser ikke på gutten som det sorte får men vi føler vi ikke klarer og finne de riktige metodene. Altså skal han ha et belønnings system ? Skal vi ha konsekvenser ? Det vi ville ha litt tips på.
     
  5. Karolinefrk Betatt av forumet

    Han gjør alt han kan for sin sønn men dette er faktisk noe vi sliter med sammen og vi finner liksom ikke noen smart måte og ta ting på. Skal vi sette opp aktiviteter for han ? Sier vi hva det er til middag før den står på bordet og det ikke er noe han liker drar han til tanta si og når vi ringer sier han at han ikke er sulten. Og da gir far seg fordi han ikke liker og se sønnen sin lei seg ved middagsbordet. Noe som er forståelig. Men vi kan ikke leve på burger og pizza.
     
  6. B Elsker forumet

    Jeg tenker at det er litt som ei skriver over at han ikke føler seg helt trygg hos dere. Jeg tenker, på bakgrunn av det du skriver om både hans atferd og bakgrunn, at dere trenger hjelp fra profesjonelle. PPT kanskje?

    Siste du beskriver er en unnvikende gutt som ikke vet hva han skal svare verken dere eller andre. Kanskje redd for konflikt, kanskje redd for å bli dupert og at svarene ikke blir godtatt? Og dette handler ikke nødvendigvis om dere, men generelt om tillit.

    Jeg synes at å tenke for mye konsekvenser her blir feil. Det er fordi jeg oppfatter at gutten føler seg presset fra flere kanter. Du skriver mor har fortalt gutten litt for mye av både sant og usant slik jeg oppfatter deg? Kanskje han føler seg splittet mellom henne og dere? Jeg er skeptisk til at dere tvinger han til å spise opp, samt tvang når det gjelder å gå ut og leke. Det tilspisser situasjonen mellom han og dere, og det blir -i mine øyne - mye maktbruk mot han. Det er ikke det han trenger i denne fasen. Husk også at det ikke er lett å bli sendt ut hvis du ikke har noen å være sammen med. Barn kan skjule mangle venner ganske godt.

    Etter min mening så trenger han at dere forsøker å bygge en relasjon til han på en annen måte enn dere gjør. En der dere ikke "sender han ut" men blir med han ut og dere gjør ting sammen alle sammen.

    Gutten trenger også hjelp. Dette virker litt som en gutt der mor ikke har tatt tak i ting men overlatt til han å oppdra seg selv. Med et sykt søsken og ei mor som roper til dem kan jeg se for meg han er ganske redd. Han dermed lære mye som andre på samme alder lærte for lenge siden.

    Men profesjonell hjelp og åpenhet mot gutten slik at også han kanskje tør snakke om utfordringene tror jeg er nøkkelen til å løse dette.
     
    • Enig Enig x 4
    • Liker Liker x 1
  7. Kabakaba Gift med forumet Julegavene 2019

    Hei igjen, takk for utfyllende informasjon. Jeg forstod det slik at han hadde vært med dere de siste tre årene, men da misforstod jeg. Det høres egentlig ut som at han har vært utsatt for omsorgssvikt. Som andre skriver over, kan det hende dere kan få god hjelp av PPT i dette tilfellet.
    Jeg tror ikke (jeg er ikke profesjonell da), at hans vegring for do handler om dårlig tid. Det høres mer ut som en faktisk vegring. At han ikke vil inn dit, og synes det er ubehagelig. Kan hende dette er en reaksjon på en opplevelse knyttet til kroppen. Jeg vil ikke gå dit hen å mistenke overgrep, men han viser mange tegn som står på lista over når alarmbjeller bør ringe. Omsorgssvikt er ille nok til å gi slike kroppslige reaksjoner, det også.
    Når jeg nå skriver «omsorgssvikt», så mener jeg ikke at dere skal finne en syndebukk. Men heller tenke at dette er noe han er blitt utsatt for uten at han kan kontrollere det, og han som barn er jo uskyldig oppi dette. Men det er han som må «betale» for det. Så derfor må fokuset være på hva man kan gjøre for å hjelpe han her og nå.
     
    • Enig Enig x 2
  8. Kengu Forumet er livet VIP

    Å kreve at han skal spise er virkelig ikke greit ,håper du slutter med det.
    I forhold til aktivitet så er det kå hvertfall sånn at mange spiller og det er der de er sosiale , tenker det må være greit
     
    • Enig Enig x 3
  9. Kabakaba Gift med forumet Julegavene 2019

    Sånn helt konkret ville jeg tenkt få kontakt med PPT. Om barnevernet alt er involvert, så burde det kunne gå fort. Alternativt kan man ringe helsestasjonen og få time der. Jeg tror dere trenger noe mer enn bare «like regler for alle» og kanskje droppe tvangen på ting. En helhetlig plan utarbeidet i samarbeid med de med rett kompetanse, det tror jeg vil være det beste.
     
    • Enig Enig x 2
  10. Veivalsa Forumet er livet Marshmallows2021 Himmelbarn Febbisbebbis'18 Snøfnuggene 2018

    Støtter forslagene om å søken profesjonell hjelp :)
     
    • Enig Enig x 3
  11. SoriaMoira Elsker forumet

    Snakk med skolen, PPT, og barnevernet. De har mange ressurser både for barnet og dere som foreldre.
     
    • Kreativ Kreativ x 1
  12. Mymlen93 Gift med forumet Oktoberfruene 2018 ⭐ Julestjernene 2020 ⭐️

    Absolutt noe som ikke er bra mentalt her! Håper han får den hjelpen han trenger:Heartblue
     

Del denne siden