Lillemirakel<3
Flørter med forumet
OBS, langt innlegg.
Jeg er så trøtt og lei nå!
Var på oppfølging på poliklinikken i dag grunnet liten baby som ikke vokser helt som ho skal. Sist vi var der sa legen at om ho ikke hadde vokst optimalt vurderer de fortløpende min og hennes helse ang igangsettelse. Jeg har ikke gått opp i vekt på ca 8 uker og sf målene har flatet ut, ingen vekst på 2 uker. (Samme lege som har målt hver gang) Sliter veldig med bekkenløsning, vonde kynnere og nedpress som holder meg våken om natten. Nå er baby også begynt å bli roligere inne i magen.
Alt dette fortalte jeg til legen i dag. Svaret hennes var: "ja det er litt tungt å gå gravid. Men ho har vokst fint så vi setter deg opp til ny kontroll om 14 dager."
Missforstå meg rett, jeg er veldig glad for at den lille har vokst og har det bra. Men jeg er så sliten nå. Har ingen energi til noenting, og med en gutt på 3år er det umulig å ligge på sofaen.
Når jeg skulle på butikken i dag for å kjøpe melk og brød, ble jeg så svimmel og dårlig at jeg måtte lene meg over en kjøledisk for ikke å gå i bakken. Så jeg måtte fint bare gå hjem igjen og sende handleliste til mannen. Når jeg kom hjem hadde jeg tydeligvis brukt opp all energien min for jeg kom meg bare to skritt inn i stuen før beina sviktet under meg og jeg falt i bakken. Klarte å ta meg for så landet ikke hardt verken på magen eller rumpa. Men hele hendelsen satte en støkk i meg.
"Pass på å få nokk hvile" var svaret fra føden. Jeg hviler så mye jeg kan, men med kynnere som til tider er så vonde at jeg ikke klarer å sitte, hvertfall ikke sove, så blir det jo begrenset hvor mye jeg får til å slappe av.
Jeg klarer ikke å se hvordan jeg skal klare å gjennomføre en fødsel slik jeg er nå. Og hvertfall ikke om jeg må gå sånn i 2-3 uker til.
Har man ingen mulighet til å få satt igang fødselen om mor er dårlig men baby har det fint?
Tenker at det er jo viktig at mor har energi til å gjennomføre selve fødselen og tiden etterpå er jo ganske hard den også..
Jeg er så trøtt og lei nå!
Var på oppfølging på poliklinikken i dag grunnet liten baby som ikke vokser helt som ho skal. Sist vi var der sa legen at om ho ikke hadde vokst optimalt vurderer de fortløpende min og hennes helse ang igangsettelse. Jeg har ikke gått opp i vekt på ca 8 uker og sf målene har flatet ut, ingen vekst på 2 uker. (Samme lege som har målt hver gang) Sliter veldig med bekkenløsning, vonde kynnere og nedpress som holder meg våken om natten. Nå er baby også begynt å bli roligere inne i magen. Alt dette fortalte jeg til legen i dag. Svaret hennes var: "ja det er litt tungt å gå gravid. Men ho har vokst fint så vi setter deg opp til ny kontroll om 14 dager."
Missforstå meg rett, jeg er veldig glad for at den lille har vokst og har det bra. Men jeg er så sliten nå. Har ingen energi til noenting, og med en gutt på 3år er det umulig å ligge på sofaen.
Når jeg skulle på butikken i dag for å kjøpe melk og brød, ble jeg så svimmel og dårlig at jeg måtte lene meg over en kjøledisk for ikke å gå i bakken. Så jeg måtte fint bare gå hjem igjen og sende handleliste til mannen. Når jeg kom hjem hadde jeg tydeligvis brukt opp all energien min for jeg kom meg bare to skritt inn i stuen før beina sviktet under meg og jeg falt i bakken. Klarte å ta meg for så landet ikke hardt verken på magen eller rumpa. Men hele hendelsen satte en støkk i meg.
"Pass på å få nokk hvile" var svaret fra føden. Jeg hviler så mye jeg kan, men med kynnere som til tider er så vonde at jeg ikke klarer å sitte, hvertfall ikke sove, så blir det jo begrenset hvor mye jeg får til å slappe av.
Jeg klarer ikke å se hvordan jeg skal klare å gjennomføre en fødsel slik jeg er nå. Og hvertfall ikke om jeg må gå sånn i 2-3 uker til.
Har man ingen mulighet til å få satt igang fødselen om mor er dårlig men baby har det fint?
Tenker at det er jo viktig at mor har energi til å gjennomføre selve fødselen og tiden etterpå er jo ganske hard den også..
Jeg kan nok trygt si at de ikke setter deg igang før baby er moden, altså tidligst fra og med uke 37, uansett om mor er sliten og utmattet og selv om baby har det bra. Jeg har vært innlagt siden uke 34+4. Er uke 36+3 i dag. Fikk påvist svangerskapsforgiftning som har holdt seg stabil så lenge jeg har vært her. Har gradvis blitt mer sliten og lei, og føler meg ganske utmattet. Får heller ikke sove om natten. Særlig på grunn av bekkenløsning som til tider er verre enn verst. Det er vondt å sitte, ligge, gå og stå. Så er veldig i underskudd på både søvn og energi, og humøret er ikke særlig bra. Har pratet med forskjellige leger hver dag, og får til stadig høre at man velger ikke å sette meg igang før baby er kommet over den premature grensa som er uke 37. Dette med hensyn til komplikasjoner både hos mor og baby. Jeg prøver å forstå så mye jeg bare kan, men likevel er det vanskelig å holde motet oppe når kroppen så å si har sagt stopp. Er veldig bekymret for hvordan jeg kommer til å klare meg under fødsel. Er redd jeg ikke har nok krefter igjen, men det blir den tid. Legene vet vell hva de gjør. Foreløpig plan er å sette igang fødselen over helga, og jeg håper så veldig og krysser fingre for at de holder det de lover! 