Sliten

[endelig_vår_tur]

Jeg er sliten. Å stå i det ene etter det andre, og aldri kunne slutte unna eller slappe av, men alltid måtte være foran problemer.
Timer her og der, fysioterapi, hjemmetrening, helsestasjon, timer på sykehuset. Passe på å få i henne vitaminer, tran og jern. Skjerme henne fra overstimuli og smittsomme sykdommer. Hele tiden jobbe imot vrangforestillinger hos dem som ikke har premature barn. Nei, de slutter ikke å være premature bare fordi termindato har passert.
Har tålmodighet med den motoriske utviklingen.

Nyt babytid en sier de. Det er lettere sagt enn gjort for vi må jo sloss/ kjempe kampen for og med dem.

Imorgen er det utredning av barnenevrolog. Mannen tok seg fri for å være med. For jeg vet sannelig ikke hvordan jeg reagerer hvis vi får negative resultater.

 

[MammaTilLilleGutt]

Skjønner god at du er sliten med alt som skal passes på. Utnytt de øyeblikkene du får til å slappe litt av. Må innrømme at jeg noen ganger bruker lengre tid på do bare for å føle at jeg kan puste.
Lykke til på utredning! Håper dere får gode resultater.

 

[Skrømt (Vimsa)]

Jeg føler så inderlig med deg endelig_vår_tur [emoji171] Det er ikke enkelt, og periodevis langt ifra kos også. Og det har du lov til å kjenne på. Føler dere at dere får god støtte på helsestasjon og sykehus?

Og ja, det er tøft å møte "motstand" hos andre som ikke helt vet hva det å være født prematur innebærer, desverre. Men jeg kan fortelle deg at det blir bedre [emoji171] Det kan dog ta litt tid.

Har dere noen som kan hjelpe dere og avlaste litt nå og da, for å få et pusterom? [emoji5]️ Kan anbefale det, for å hente ny energi.

Masse masse lykke til hos nevrolog imorgen, skal krysse fingrene for dere [emoji5]️ Vi fikk diagnosen i dag, og føler vi nå entrer en litt ny del av helsevesenet, men samtidig en lettere og bedre hverdag for alle.

 

[Stolt mamma]

Ja denne koselig babytiden som bare må nytes....er hjemme i permisjon med prematur baby nr 2 og kalenderen er overfylt av avtaler. Mitt råd er å la mannen gjøre så mye som mulig og senke krav til husarbeid og matlagning. Prøver hver dag å få gått meg en liten tur helt uten barn på kvelden - det er vitamin innsprøytning for meg. Lykke til i morgen

 

[endelig_vår_tur]

Jeg føler så inderlig med deg endelig_vår_tur [emoji171] Det er ikke enkelt, og periodevis langt ifra kos også. Og det har du lov til å kjenne på. Føler dere at dere får god støtte på helsestasjon og sykehus?

Og ja, det er tøft å møte "motstand" hos andre som ikke helt vet hva det å være født prematur innebærer, desverre. Men jeg kan fortelle deg at det blir bedre [emoji171] Det kan dog ta litt tid.

Har dere noen som kan hjelpe dere og avlaste litt nå og da, for å få et pusterom? [emoji5]️ Kan anbefale det, for å hente ny energi.

Masse masse lykke til hos nevrolog imorgen, skal krysse fingrene for dere [emoji5]️ Vi fikk diagnosen i dag, og føler vi nå entrer en litt ny del av helsevesenet, men samtidig en lettere og bedre hverdag for alle.

Har god støtte i fysioterapeut og mannen. Helsestasjonen er litt verken eller. Føler ikke at de har kunnskap om premature annet enn et skjema med hvor ofte jeg skal treffe dem.

Mannen min er flink til å ta ansvar og gir meg "fri" noen ganger, men er ikke mange jeg stoler på til å ha henne på barnepass. Familien forstår ennå ikke omfanget av å være prematur. De tror jeg overdriver.

Men vi kummer nakken og går videre. Hun viser fremskritt hele veien. Spent på dagens vurdering

 

[NinjaInPyjamas (bygdejente)]

SPN hadde vi det med storesøster. Endte med at vi måtte holde avstand fra folk som rett og slett ikke kunne forholde seg til hvordan å være rundt henne. Heldigvis så bodde vi 2t unna familie så de dukket uken akkurat opp på døra. Så hvis de skulle komme en dag så måtte vi passe på at det ikke var noe fysip eller hs dagene før eller dagene etter. Babytiden var alt annet enn kos og når jeg ser tilbake så var det herlig mye å måtte ta hensyn til.

 

[Skrømt (Vimsa)]

Har god støtte i fysioterapeut og mannen. Helsestasjonen er litt verken eller. Føler ikke at de har kunnskap om premature annet enn et skjema med hvor ofte jeg skal treffe dem.

Mannen min er flink til å ta ansvar og gir meg "fri" noen ganger, men er ikke mange jeg stoler på til å ha henne på barnepass. Familien forstår ennå ikke omfanget av å være prematur. De tror jeg overdriver.

Men vi kummer nakken og går videre. Hun viser fremskritt hele veien. Spent på dagens vurdering

Helsestasjoner skulle hatt bedre kunnskap, uten tvil. Vår hs er heldigvis ganske opplyst, men har forstått at det tilhører sjeldenhetene.

Godt at du og mannen samarbeider godt, så du og får hentet deg inn Dog leit at andre ikke forstår. Vi var heldigvis heldige med svigermor der, som leste seg opp og spurte. Hun er og ekstremt flink til å skjerme lillemor [emoji171]

Masse lykke til, oppdater gjerne her når du orker

 

[endelig_vår_tur]

Da har vi vært på sykehuset. Kjempegode tilbakemeldinger. Ingen tegn på noe nevrologisk skade. Kunne ha vært strekk i den ene skulderen etter fødselen og at det har rettet seg selv. Men han fant ingenting.. Et lettelsens sukk.

 

[Skrømt (Vimsa)]

Da har vi vært på sykehuset. Kjempegode tilbakemeldinger. Ingen tegn på noe nevrologisk skade. Kunne ha vært strekk i den ene skulderen etter fødselen og at det har rettet seg selv. Men han fant ingenting.. Et lettelsens sukk.

Sååå godt å høre [emoji3] Glad på deres vegne. Får håpe det holder for en stund nå, så dere kan slappe av litt og nyte.

 

[Moderator Tone]

Viss dere der ikke kalles supermamma så vet ikke jeg!

 

[Lotty]

Høres ut som meg med første. Jeg ble sykmeldt og mannen tok over permisjonen. Klarte tilslutt ikke stå i alt alene. I tillegg til kolikk, melkeproteinallergi og reflux ble det bare for mye.

Ingen som er eller har vært i samme situasjon, forstår. Og ikke går det an å forklare heller synes jeg...

Våres på 3 år har akkurat "tatt igjen" de på samme alder så nå begynner ting å gå seg til for henne. Det tar bare litt ekstra tid før alt kanskje ordner seg.