Sliten...(samme som generell)

Moli16

Moli16

Glad i forumet
Har dere noen gang tvilt på dere selv? Altså mammarollen?

Jeg har aldri gjort det fram til nå. Men, nå kjennes det nesten som jeg begynner å miste kontrollen her

Med 2 gutter på 4 og 2 år er jammen dagene intense her. De krangler om ALT! De erter hverandre, herjer med hverandre osv hele tiden. Den ene er ikke bedre enn den andre. De kan også leke fint, kose osv. Gabriel tar veldig ansvar for lillebror. Men, stort sett er det bare bråk.

Gabriel trasser og vil ikke høre etter, skriker til meg når jeg ber han om noe.
Luis skriker for ALT. Om det han leker med ikke funker slik han vil, blir han hysterisk. Får han et nei, blir han vill...

Jeg har alltid vært en streng mamma, vi har mye regler her i huset og alt som ikke er lov får konsekvenser. Derfor har jeg hele tiden følt at alt har gått veldig bra. Jeg har lest x antall bøker om oppdragelse og synes det er veldig intr. å lese om barns utvikling osv...Har følt at jeg har kontroll, men nå vet jeg neimen ikke lenger.

Må legge til at jeg jobber 80% og er alene barna stort sett tiden jeg ikke er på jobb, bortsett fra helgene. Pga sambo som jobber langt unna.

Har noen et par gode råd eller noe å komme med? Eller bare fortelle meg at det blir bedre, at det er helt normalt?


Sorry at det ble så langt..
 
Ut fra min erfaring;  det er helt normalt! Og det blir heldigvis bedre!
 
Skjønner veldig godt at du er sliten når du både jobber 80 % og er så mye alene om ansvaret for gutta. De merker sikkert det og benytter anledningen til å teste grenser litt ekstra..  men ut fra det du skriver tror jeg det kommer til å gå seg til av seg sjøl- dere har lagt ett godt grunnlag med gode rutiner,regler og faste konsekvenser.
 
Og sånn jeg ser det så er det at man tviler på/reflekterer over sin egen evne til å være mamma nettopp ett av tegnene på at man er en bra mamma [:)] 
 
*klemmepå*
 
[:)]
 
Sånn har vi det også, og jeg holder på å bli gal!!!!
Men, jeg tror nok guttene er i rette alder for å teste ut ting.
Jeg merker hvertfall at minsten er i den beste alder for uttesting og trass!
Håper det roer seg mot vinteren da de må være mer inne igjen, for her er det ganske behagelig når vi kan være ute nesten hele dagen [:)]
 
mine er også sånn... så tror det e rganske normalt.... men slitsomt..
mange mange klemmer til deg.

jeg gleder meg veldig til min minste begynner i barnehage...
 
Tusen takk for svar jenter[:)]

Vi kjemper på her. Har blitt enda strengere med Luis nå. Er veldig ofte han som starter det hele og han slår seg veldig ofte vrang...Merker at han slutter mye fortere når jeg tar han for det med en gang( etter 1 - 2 advarslser) i stedet for å gi han 100 advarslser før det skjer noe. Tror jeg kanskje er litt for slapp der..
 
Jeg er så sliten i perioder at jeg egentlig ikke orker å svare på denne meldingen.
Godt å lese i hvertfall!!
 
Jo jeg har flere ganger tvilt på mine evner som mamma, om jeg i det hele tatt egner med som mamma osv.
Sånn tror jeg vi hare det alle sammen tid til annen, spessielt når vi er slitne og lei alt sammen.
Og ettersom det IKKE fulgte med noen bruksanvisning da barna ble født, prøver og feiler man jo hele tiden.
Barneoppdragelse og barnepsykologi er utrolig spennende, og noe jeg gjerne skulle kunnet mye mere om, men det kan jeg ikke og gjør derfor så godt jeg kan. I likhet med dere alle sammen.

Jeg tror vi alltid vil sitte igjen og tenke over alt ern skulle og burde gjort anderledes, og helt sikkert angre på en god del av de avgjørelsene en gjorde en gang.... Men alt vi gjør er å prøve å gjøre det beste vi kan for barna og oss selv, og hva mere kan en da forlange av seg selv?? Det er bare så utrolig vanskelig å være fornøyd og stolte av den jobben en gjør hele tiden...

Jeg var nok mye mere streng før med Thea. Jeg kjenner at jeg kan slappe av litt mere og ikke vet jeg hvorfor. Noen ganger føler jeg at jeg ikke når inn til henne og ikke får henne til å samarbeide i det hele tatt, men så løsner det litt igjen og ting føles lettere en periode. Vi er inne i en litt lettere periode nå, men jeg vet hvordan det er å søle seg utslitt og som verdens mest ubrukelige og udugelige mamma. Thea er veldig følsom, hun blir fort lei seg og er utrolig flink til å fortelle oss hvor glad hun er i oss alle sammen. Når Thea slår seg vrang, prøver jeg å ikke bli sint eller irriter på henne fordi hun alltid har en grunn, sin egen grunn til å reageres sånn hun gjør der og da. Hvis jeg hisser meg opp, for det er søren meg ikke lett å ikke bli provosert når de svarer frekt, blir liksom ingen ting bedre. Alt bare tårner seg opp til et super duper krasj... Jeg synes alt går lettere å heller la henne føle og tro hun får lov til å bestemme, for da samarbeider hun så mye lettere. Det er ikke alltid der går så bra, og noen ganger må jeg bare ta henne hardt og si at nå er det nok. Og først da forstår hun at nå er det nok... Men selv da, etter vi begge har roet oss, og hun forhåpentligvis vil ha trøst og kos, så kan jeg forklare henne hvorfor jeg ble så sint og si at jeg også blir lei meg når hun holder på sånn... Kanskje dette fungerer så greit fordi hun er så følsom. Vi kan da snakke litt om det å være lei seg og være sint, og så forstår hun liksom ting litt bedre. Jeg vet ikke....
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp