Sliten,rådvill og trist

[Håpefull<3]

Hei alle sammen! Vi fikk vår vakre prinsesse for 6 år siden,og har de siste 3 årene prøvd å bli 2 barns foreldre.Vårt høyeste ønske er å oppleve å bli foreldre igjen og gi vår datter en søster eller bror.Det er så sårt og så vanvittig slitsomt å gå rundt og vente på et lite mirakel.Jeg har,etter 2 graviditeter i samme eggleder,bare en eggleder igjen...og den er tett.Bortsett fra det,og en altfor tynn slimhinne i livmoren,blir eggene jeg får ut fint befruktet.Problemer mitt er at egget ikke vil feste seg.Første gang,for nå 2 1/2 år siden festet det seg fint,men det varte bare i 9 uker...hjertet stoppet.Etter det har jeg ikke att en eneste positiv test...eggene vil ikke feste seg.Jeg er sliten og lei meg...men gir ikke opp!!!
jeg skriver her både for å ha kontakt med noen som opplever de samme utfordringene,og også for å kunne skrive(fortelle) noen hva jeg driver med om dagen...ikke alle som er Interesert i å høre,og det er ikke så mange eg er Interesert i å fortelevtil heller;-)Hadde vært gøy å kunne utveksle erfaringer med noen!!

<3

 

[Starbucks]

Her er det bare å åpne seg opp og fortelle Jeg har aldri mistet, så jeg kan ikke si jeg kjenner meg igjen, men jeg har heller aldri sett en positiv test i hele mitt liv, og jeg kan si jeg kjenner igjen den følelsen du skriver om. Jeg er utrolig lei selv. Mitt egg på første runde ville heller ikke feste seg. Så denne gangen skal jeg prøve alt! Jeg skal gå tilbake til akupunktur, og jeg skal bruke babyklister når jeg setter inn egg. Om jeg får noen egg ut da...

Sent from my SM-G900F using BV Forum mobile app

 

[Lena]

Sender deg en stoooor bamse klem!!
Her er det mange med mange forskjellige historier, mange suksess historier også

Prøving er utrolig slitsomt. Har selv holdt på i 2 1/2 år, Selv om jeg ikke har samme historie som deg så har jeg i løpet av den tiden hatt 6 positive tester, 1 mest sansynlig 2 er exu (sluppet opperasjon), hatt flere MA og resten SA, og med de jeg har hatt med x så har jeg mistet nå 8 ganger. Under utredning viste det seg at samboers antall har blitt veldig få, så vi ble satt på ICSI, og skal vel nå ha mitt siste forsøk offentlig ved år skifte.

 

[Håpefull<3]

Huff, det er noen tøffe tak gitt. Vi går gjennom alt dette fordi vi håper og tror at vi en dag oppnår vår største drøm;bli foreldre for enten første eller andre gang.Det er godt å kunne dele litt av dette med hverandre!
Jeg har hatt 7 forsøk, ferdig med syvende nå. Vi har hatt de 2 siste forsøkene på privatklinikk i DK.Har ett forsøk til på det offentlige, men pga mye ventetid, så valgte vi å ta 3 forsøk privat i mellomtiden.

Er det noen som har prøvd å forandre kosthold? Jeg spiser et paleo inspirert kosthold, og jeg er helt overbevist over at vi mennesker ikke er skapt for å spise hverken mel eller andre kornprodukter. Gluten er roten til mye vondt. Men,det er mye mer i vårt kosthold som inneholder ting vi ikke skal ha i oss. Særlig vi som ønsker å bli gravide skal være veldig bevisste på hva vi får i oss. Jeg spiser mat som ikke inneholder gluten, men jeg sliter med hormoner,vekt og selfølgelig det å få ett egg til å feste seg i livmora. Dette tror jeg har en sammenheng. På mandag skal jeg over på et veldig strikt kosthold. Jeg kutter ut alt som kan trigge kroppen, og spise mer av det som er bra for meg. Alt av melkeprodukter, sukker, kaffe, korn og frø, og også nøtter og egg skal vekk fra kosten i en periode.Jeg skal spise mer av kraft kokt på bein, lever, fisk og rent kjøtt. Det blir hardt, for jeg er helt avhengig av egg, ost og kaffe...men dette skal jeg forsøke frem til neste rund med ivf. Har lest mye om dette, og har snakket med folk som har peil, så har troa på at dette kan være noe som kan hjelpe kroppen min til å være best mulig forbredt på å ta imot, og bære frem et lite mirakel.
Noen som kjenner at de er mer nysgjerrige på dette, og mitt prosjekt?

Nå har jeg holdt på med disse rundene hver eneste mnd over en laaang periode.....lurer på om jeg også skal hoppe over en syklus, og la kroppen få ro i to mnd.Noen som har erfaring med det? Har det noe for seg å la kroppen få ro fra hormonene en mnd? Jeg blir 37 år nå denne mnd, og jeg er liksom litt redd for å gå glipp av en syklus pga min eggproduksjon.