Sliten og trøtt igjen 3. trimester

[Sitronjenta]

Flere enn meg som igjen kjenner på en ekstrem trøtthet og slitenhet i tredje trimester?

Jeg er i uke 32+5 nå, og de siste ukene har jeg vært veldig sliten og trøtt, til tross for at jeg sover godt på nettene og ikke har spesielt stor mage enda. Har en del vondt i ryggen, ellers er formen fin. Jobber 100 %, og det går fint mandag til onsdag, mindre fint torsdag og fredag. I helgene ligger jeg mye og sover, og jeg er sjelden ivrig etter å gjøre noe særlig, da energinivået mildt sagt er labert. Langt unna noen nesting-fase her, for å si det sånn!

Mannen mener jeg bør snakke med legen eller jordmor om det, men jeg tenker det sikkert er helt normalt å være sliten når kroppen produserer et menneske? Eller hva er deres erfaringer?

 

[Eliz92]

Få deg en gradert sykemelding, det hjelper på.
Det er normalt å bli trøtt på slutten, hvis man ikke fungerer på jobb så er det fordel å jobbe kortere dager så du får tid til å hvile ut

 

[Lino]

Jeg er ekstremt sliten og trøtt nå, og for meg betyr det at jeg må sove etter å ha dusjet, og hvile meg/halvsove etter å ha spist et måltid. Jeg tilbringer alle dagene i uka mer i senga enn andre steder, og må stort sett forlate hvert måltid med familien før de er ferdige fordi jeg blir så sliten av å sitte oppreist. Før jeg ble sykemeldt hadde jeg episoder der jeg ikke klarte å sitte oppreist på kontorstolen min eller på t-banen på vei hjem, og mannen min måtte hjelpe meg med å kle av og på meg pga. bekkensmerter.

Jeg mener at hver enkelt må kjenne på dette selv, men for meg ville det vært helt uaktuelt å sykemeldes om jeg hadde det slik du beskriver, for meg ville det vært i kategorien "normalt når man er gravid" og en periode der mannen min måtte levd med en sovende kone i en periode. Det er heller ikke aktuelt for hverken mannen min eller meg at jeg skulle sykemeldes for å gjøre husarbeid, så han har i all hovedsak vært alene om husarbeidet siden jeg ble gravid.

Så, jeg er enig med deg. Men understreker at du selv må kjenne etter hvor din terskel går, og jeg mener ikke at alle bør ha like høy terskel som meg.

 

[Kaffebønna]

Når har jeg ikke hatt noen perioder med skikkelig overskudd slik jeg hadde i første svangerskap.. men er mye mer trøtt igjen nå ja, akkurat fra jeg bikka 3. Trimester.

Sover ofte på sofaen etter middag og frem til legging her. I helgene er det lite aktivitet som regel. Kjenner også arbeidsdagene går tungt, og det er slitsomt mot slutten av uka. Har gått litt tidligere hver dag i lang tid nå.

Jeg har også fått gigantisk mage og føler meg som en strandet hval. Er så misunnelig på alle som bærer rundt på en søt liten babykul enda.

 

[Stolt mamma]

Flere enn meg som igjen kjenner på en ekstrem trøtthet og slitenhet i tredje trimester?

Jeg er i uke 32+5 nå, og de siste ukene har jeg vært veldig sliten og trøtt, til tross for at jeg sover godt på nettene og ikke har spesielt stor mage enda. Har en del vondt i ryggen, ellers er formen fin. Jobber 100 %, og det går fint mandag til onsdag, mindre fint torsdag og fredag. I helgene ligger jeg mye og sover, og jeg er sjelden ivrig etter å gjøre noe særlig, da energinivået mildt sagt er labert. Langt unna noen nesting-fase her, for å si det sånn!

Mannen mener jeg bør snakke med legen eller jordmor om det, men jeg tenker det sikkert er helt normalt å være sliten når kroppen produserer et menneske? Eller hva er deres erfaringer?

det er helt normalt å være sliten i 3.trimester. Så må du kjenne på hvor grensen går for deg ift din jobb om du trenger en (gradert) sykemelding. Husk bare på at babyen trenger at mamma tar vare på seg selv under graviditeten slik at mamma har energi nok til å ta vare på babyen etter fødsel. Jeg klarte nemlig ikke det når jeg gikk gravid med nr 1. Møtte veggen og brukte de første mnd sv permisjonen på å komme til hektene igjen.

 

[Namia]

Flere enn meg som igjen kjenner på en ekstrem trøtthet og slitenhet i tredje trimester?

Jeg er i uke 32+5 nå, og de siste ukene har jeg vært veldig sliten og trøtt, til tross for at jeg sover godt på nettene og ikke har spesielt stor mage enda. Har en del vondt i ryggen, ellers er formen fin. Jobber 100 %, og det går fint mandag til onsdag, mindre fint torsdag og fredag. I helgene ligger jeg mye og sover, og jeg er sjelden ivrig etter å gjøre noe særlig, da energinivået mildt sagt er labert. Langt unna noen nesting-fase her, for å si det sånn!

Mannen mener jeg bør snakke med legen eller jordmor om det, men jeg tenker det sikkert er helt normalt å være sliten når kroppen produserer et menneske? Eller hva er deres erfaringer?

Jeg er ekstremt sliten og trøtt nå, og for meg betyr det at jeg må sove etter å ha dusjet, og hvile meg/halvsove etter å ha spist et måltid. Jeg tilbringer alle dagene i uka mer i senga enn andre steder, og må stort sett forlate hvert måltid med familien før de er ferdige fordi jeg blir så sliten av å sitte oppreist. Før jeg ble sykemeldt hadde jeg episoder der jeg ikke klarte å sitte oppreist på kontorstolen min eller på t-banen på vei hjem, og mannen min måtte hjelpe meg med å kle av og på meg pga. bekkensmerter.

Jeg mener at hver enkelt må kjenne på dette selv, men for meg ville det vært helt uaktuelt å sykemeldes om jeg hadde det slik du beskriver, for meg ville det vært i kategorien "normalt når man er gravid" og en periode der mannen min måtte levd med en sovende kone i en periode. Det er heller ikke aktuelt for hverken mannen min eller meg at jeg skulle sykemeldes for å gjøre husarbeid, så han har i all hovedsak vært alene om husarbeidet siden jeg ble gravid.

Så, jeg er enig med deg. Men understreker at du selv må kjenne etter hvor din terskel går, og jeg mener ikke at alle bør ha like høy terskel som meg.

Jeg har også opplevd en ekstra økning i tretthet nå etter å ha kommet inn i 3 trimester. Tror ikke det er en uvanlig situasjon.

Men jeg må si meg både enig og uenig i det som skrives her. Jeg har også hatt en enormt høy terskel for å sykemelde meg, og mener at praktiske ting som husarbeid osv kan løses på andre måte. Jeg betaler meg fra det, de ukene mannen ikke kan ta det.
Men så er det dette med de barna man har fra før. Når jeg blir liggende mye utilgjengelig på sofa eller i seng pga utmattelse, så opplever jeg det ikke som rettferdig ovenfor dem. De har ikke bedt om at jeg skal bli gravid, men må ufrivillig ta konsekvensen av det. Nå som jeg faktisk er sykemeldt, så hviler jeg de få timene de er i bhg - også er jeg klar, tilstede og relativt opplagt for dem i de våkne timene de har før leggetid. Nå er graviditet kun en periode, men det er lenge for disse små kommende storesøsken.
Dette er den prioriteringen som var/er rett for meg.

Tenker nøkkelordet er som Lino skriver, at vi må hver enkelt kjenne på hva som er rett før en selv og sin familie. Ikke tenke så mye på hva alle andre ville gjort

 

[Sitronjenta]

Få deg en gradert sykemelding, det hjelper på.
Det er normalt å bli trøtt på slutten, hvis man ikke fungerer på jobb så er det fordel å jobbe kortere dager så du får tid til å hvile ut

Jeg er ekstremt sliten og trøtt nå, og for meg betyr det at jeg må sove etter å ha dusjet, og hvile meg/halvsove etter å ha spist et måltid. Jeg tilbringer alle dagene i uka mer i senga enn andre steder, og må stort sett forlate hvert måltid med familien før de er ferdige fordi jeg blir så sliten av å sitte oppreist. Før jeg ble sykemeldt hadde jeg episoder der jeg ikke klarte å sitte oppreist på kontorstolen min eller på t-banen på vei hjem, og mannen min måtte hjelpe meg med å kle av og på meg pga. bekkensmerter.

Jeg mener at hver enkelt må kjenne på dette selv, men for meg ville det vært helt uaktuelt å sykemeldes om jeg hadde det slik du beskriver, for meg ville det vært i kategorien "normalt når man er gravid" og en periode der mannen min måtte levd med en sovende kone i en periode. Det er heller ikke aktuelt for hverken mannen min eller meg at jeg skulle sykemeldes for å gjøre husarbeid, så han har i all hovedsak vært alene om husarbeidet siden jeg ble gravid.

Så, jeg er enig med deg. Men understreker at du selv må kjenne etter hvor din terskel går, og jeg mener ikke at alle bør ha like høy terskel som meg.

Når har jeg ikke hatt noen perioder med skikkelig overskudd slik jeg hadde i første svangerskap.. men er mye mer trøtt igjen nå ja, akkurat fra jeg bikka 3. Trimester.

Sover ofte på sofaen etter middag og frem til legging her. I helgene er det lite aktivitet som regel. Kjenner også arbeidsdagene går tungt, og det er slitsomt mot slutten av uka. Har gått litt tidligere hver dag i lang tid nå.

Jeg har også fått gigantisk mage og føler meg som en strandet hval. Er så misunnelig på alle som bærer rundt på en søt liten babykul enda.

det er helt normalt å være sliten i 3.trimester. Så må du kjenne på hvor grensen går for deg ift din jobb om du trenger en (gradert) sykemelding. Husk bare på at babyen trenger at mamma tar vare på seg selv under graviditeten slik at mamma har energi nok til å ta vare på babyen etter fødsel. Jeg klarte nemlig ikke det når jeg gikk gravid med nr 1. Møtte veggen og brukte de første mnd sv permisjonen på å komme til hektene igjen.

Jeg har også opplevd en ekstra økning i tretthet nå etter å ha kommet inn i 3 trimester. Tror ikke det er en uvanlig situasjon.

Men jeg må si meg både enig og uenig i det som skrives her. Jeg har også hatt en enormt høy terskel for å sykemelde meg, og mener at praktiske ting som husarbeid osv kan løses på andre måte. Jeg betaler meg fra det, de ukene mannen ikke kan ta det.
Men så er det dette med de barna man har fra før. Når jeg blir liggende mye utilgjengelig på sofa eller i seng pga utmattelse, så opplever jeg det ikke som rettferdig ovenfor dem. De har ikke bedt om at jeg skal bli gravid, men må ufrivillig ta konsekvensen av det. Nå som jeg faktisk er sykemeldt, så hviler jeg de få timene de er i bhg - også er jeg klar, tilstede og relativt opplagt for dem i de våkne timene de har før leggetid. Nå er graviditet kun en periode, men det er lenge for disse små kommende storesøsken.
Dette er den prioriteringen som var/er rett for meg.

Tenker nøkkelordet er som Lino skriver, at vi må hver enkelt kjenne på hva som er rett før en selv og sin familie. Ikke tenke så mye på hva alle andre ville gjort

Takk for svar og innspill, alle sammen! Veldig godt å høre at det er normalt å bli sliten mot slutten, selv når en ikke har noe særlig andre plager!

Foreløpig er ikke sykmelding i noen grad aktuelt for min del, jeg var mer ute etter om det er normalt å bli så sliten når en egentlig ikke har noen voldsomme fysiske plager som naturlig nok kan gjøre at en blir veldig sliten. Grunnen til at jeg lurer på det er at SF-målet har flata ut og jeg derfor skal på ekstra ultralyd for å sjekke om babyen har det bra. I mellomtiden tenker en jo, og jeg ble da småbekymra for om den slitenheten (som ikke skyldes fysiske plager) kan tyde på at noe annet er feil med meg som gjør at babyen ikke har det bra. For eksempel en infeksjon jeg ikke merker, eller noe annet.

Når det gjelder sykmelding har jeg nok lavere terskel enn deg for å be om sykmelding, Lino, men det ville ikke falt meg inn å sykmelde meg for å ha ork til husarbeid, og jeg har heller aldri vært sykmeldt. Jeg skal imidlertid be om litt tilrettelegging på jobb, sånn at arbeidsuka blir lettere å komme seg gjennom, og jeg ikke trenger å jobbe mer enn 100 %. Jeg kunne holdt ut uten tilrettelegging også - men da hadde det faktisk vært litt krise om ungen kom før jeg har fått de tre ukene med permisjon som er før termin, akkurat nå tror jeg ikke jeg ville vært noen god mamma, og jeg blir ikke særlig glad av å tenke på at termin og første møte med babyen vår nærmer seg.

Jeg har ingen barn fra før, men jeg ser poenget ditt, Namia, om at terskelen kanskje blir litt lavere for sykmelding når en har barn som trenger å ha en mamma til stede. Det går jo litt på totalbelastningen i livet. Hver familie og arbeidsplass er ulik, så det er nok vanskelig å si noe som passer for alle.