Sliten og bekymret

Anili

Anili

Forelsket i forumet
Etter å ha vært sykemeldt siden nyttår pga svangerskapskvalme har jeg nå begynt å jobbe 100%, er på tredje dagen nå. Men sliter fælt, gjør vondt i korsrygg og halebein av å sitte på kontorstolen hele dagen og er fryktelig sliten.

Har også en del ubehag nederst i magen, ikke smerter men mer "øm" og støl deler av tiden. Vet ikke om det er kynnere. Men det som bekymrer meg mest er at det er så lite aktivitet i magen, jeg kjente jo mer og mer en periode men nå de siste dagene (etter jeg begynte å jobbe) kjenner jeg svært lite. Og det lille jeg kjenner er jeg ikke engang 100% sikker på er babyen.

Vet man ikke skal forvente daglige bevegelser så tidlig (er 19+6 i dag), men litt ekkelt når jeg først hadde begynt å kjenne ganske ofte og så "stilner" det. Vet ikke om det er noen vits å høre med lege? Nå er det jo helg også straks så da må det jo i tilfelle bli legevakt, føler det blir litt hysterisk av meg:(

Kanskje jeg bare er sliten og overfølsom...
 
Lurte nettopp på det samme angående bevegelser. Fikk vite at det ikke er forventet å kjenne daglig før ule 27-28.
 
Jeg har også vært ganske øm i magen, hos meg sitter det på høyre side. Har hørt med alle leger og jordmødre jeg har vært i kontakt med de siste par ukene, ingen har reagert på det, bare vist til ligamenter og annet som skjer der inne.

Det kan også gå mange timer/dager mellom hver gang jeg kjenner bevegelse, og når man er i bevegelse selv har jo fosteret en tendens til å sove. Så hvis du er mer aktiv nå enn tidligere fordi du har begynt å jobbe igjen kan jo det være en grunn til at du ikke merker så mye.

Men rådet som alle fagfolk jeg har snakket med har gitt ang bekymring for fosterets ve og vel, er at det er mye bedre å sjekke det ut. Den lille har ikke godt av at mamna'n er bekymret og stressa. ♡

Og hvis ikke det har funket så godt å gå inn i 100% jobb igjen ble du kanskje vurdere gradert sykemelding? Det viktigste nå er jo at du og din lille har det bra :)
 
Kan jo rett og slett hende den lille har snudd seg, slik at du ikke kjenner bevegelse like godt?
 
alille skrev:
Kan jo rett og slett hende den lille har snudd seg, slik at du ikke kjenner bevegelse like godt?
Klikk for å utvide …
Tror det gjelder her i allefall. Kjenner hu mest når hu sparker nedover eller i sidene, men ikke frampå magen der morkaken ligger.
 
Cesk88 skrev:
Tror det gjelder her i allefall. Kjenner hu mest når hu sparker nedover eller i sidene, men ikke frampå magen der morkaken ligger.
Klikk for å utvide …

Ja og hvis de snur seg slik at de sparker innover mot ryggen er det også vanskelig å kjenne noe på dette tidspunktet. :)
 
Anili skrev:
Etter å ha vært sykemeldt siden nyttår pga svangerskapskvalme har jeg nå begynt å jobbe 100%, er på tredje dagen nå. Men sliter fælt, gjør vondt i korsrygg og halebein av å sitte på kontorstolen hele dagen og er fryktelig sliten.

Har også en del ubehag nederst i magen, ikke smerter men mer "øm" og støl deler av tiden. Vet ikke om det er kynnere. Men det som bekymrer meg mest er at det er så lite aktivitet i magen, jeg kjente jo mer og mer en periode men nå de siste dagene (etter jeg begynte å jobbe) kjenner jeg svært lite. Og det lille jeg kjenner er jeg ikke engang 100% sikker på er babyen.

Vet man ikke skal forvente daglige bevegelser så tidlig (er 19+6 i dag), men litt ekkelt når jeg først hadde begynt å kjenne ganske ofte og så "stilner" det. Vet ikke om det er noen vits å høre med lege? Nå er det jo helg også straks så da må det jo i tilfelle bli legevakt, føler det blir litt hysterisk av meg:(

Kanskje jeg bare er sliten og overfølsom...
Klikk for å utvide …

Sniker fra juni.
Men jeg opplevde det samme flere ganger, hadde perioder der det var lite aktivitet, jeg begynte også å kjenne liv tidlig, lettere å bli bekymret når man er vant til å kjenne noe og så blir det mindre.
Det hender enda at han legger seg sånn at han sparker innover og jeg kjenner mindre liv, men er 25+1 så han er jo større nå så merker han uansett nå:-)
Er veldig normalt har jeg fått høre fra alle :-)

Men tenker at hvis du er øm i magen og vond i korsryggen så er det kanskje et tegn på at du bør roe ned litt, vet bare for min egen del at jeg får det sånn når jeg har gjort mye. Synes at du bør se det ann og om det ikke blir bedre så bør du vurdere å jobbe litt redusert, jeg jobber redusert nå og kjenner at det er mer enn nok det lille jeg jobber.

Husk å ta vare på deg selv, blir jo bare tyngre og tyngre å bære den lille i magen nå:-)
Lykke til videre ♡♡
 
sanndy skrev:
Sniker fra juni.
Men jeg opplevde det samme flere ganger, hadde perioder der det var lite aktivitet, jeg begynte også å kjenne liv tidlig, lettere å bli bekymret når man er vant til å kjenne noe og så blir det mindre.
Det hender enda at han legger seg sånn at han sparker innover og jeg kjenner mindre liv, men er 25+1 så han er jo større nå så merker han uansett nå:-)
Er veldig normalt har jeg fått høre fra alle :-)

Men tenker at hvis du er øm i magen og vond i korsryggen så er det kanskje et tegn på at du bør roe ned litt, vet bare for min egen del at jeg får det sånn når jeg har gjort mye. Synes at du bør se det ann og om det ikke blir bedre så bør du vurdere å jobbe litt redusert, jeg jobber redusert nå og kjenner at det er mer enn nok det lille jeg jobber.

Husk å ta vare på deg selv, blir jo bare tyngre og tyngre å bære den lille i magen nå:-)
Lykke til videre ♡♡
Klikk for å utvide …
Du har et veldig godt poeng med tanke på det å kjenne liv tidlig. Man blir jo litt "bortskjemt" og uroen derfor større når man ikke kjenner noe! Får angst hver gang det er rolige dager inni der :P er 20+4 så forstår nå at det er normalt med rolige dager :)
 
Cesk88 skrev:
Du har et veldig godt poeng med tanke på det å kjenne liv tidlig. Man blir jo litt "bortskjemt" og uroen derfor større når man ikke kjenner noe! Får angst hver gang det er rolige dager inni der :p er 20+4 så forstår nå at det er normalt med rolige dager :)
Klikk for å utvide …

Jeg fikk også helt angst hver gang:-P hehe
Har enda noen dager som er roligere enn andre, men er bedre nå for jeg merker at det er noe inni der uansett hvordan han ligger, men savner han veldig de dagene jeg ikke kjenner han utpå magen :-P
 
Det kan ikke ha sammenheng med at du nå er på jobb og opptatt, og dermed ikke rekker å registrer hver gang det skjer noe i magehuset?

Og kanskje var det litt heftig å starte opp rett på 100%?
 
sanndy skrev:
Jeg fikk også helt angst hver gang:-P hehe
Har enda noen dager som er roligere enn andre, men er bedre nå for jeg merker at det er noe inni der uansett hvordan han ligger, men savner han veldig de dagene jeg ikke kjenner han utpå magen :-P
Klikk for å utvide …
Her har det ikke kommet utenpå magen enda. Men tenker det er normalt :) kjenner nå frøkna innimellom nå så slapper litt mer av :)
 
Både i forje og dette svangerskapet hadde jeg så mye vondter her og der at om det virkelig skulle skjedd noe med lille, hadde jeg aldri tenkt tanken. Har bare hele tiden fått beskjed om at det er ligamenter, eller babyen som presser på her eller der, eller at det er vanlig med smerter under høyre ribbein (uten at man vet grunnen til det) osv. så nå spørr jeg ikke engang lenger. Men jeg er kronikker med muskel og skjelettplager, så alt blir forsterket (holdt på å bli utredet for reumatiske da jeg ble gravid, men da ble utredningen satt på pause til i høst). Lille i magen kjennte jeg aldri daglig sist gang, men det var fordi morkaka lå frem.

Vil ikke bagatellisere smertene dine, for om de ikke er vanlige hos deg, så skal man jo ta det på alvor, samme med mindre aktivitet i magen. Men hos mange er det veldig vanlig med smerter i ulik grad i perioder av svangerskapet. Så du har helt sikkert ingenting å bekymre deg for. Men kanskje det er et tegn på at 100% jobb er litt mye.
 
Kan de ikke tilrettelegge litt for deg på jobb da?

Snakk med leder om hva dere sammen kan gjøre for at du skal kunne bli på jobb?

Sørg også for at stolen din er godt innstilt til DEG og ikke minst høyden på pulten din om den kan reguleres. Har selv stol som kun JEG bruker og den er justert slik jeg trives med den men under veis i svangerskapet så må den nok justeres ett par ganger :) Har også heve/senke pult så kan veksle mellom å jobbe sittende og stående.

På jobben min har vi krav på 30 min lunsj om dagen + 25 min pause. Dette styrer vi selv.

Når jeg er gravid så får jeg jobbe i eget tempo og ta ekstra pauser ved behov. De gjør det de kan for å beholde oss på jobb så lenge som mulig <3

Jeg jobber selv forran PC hele dagen og starter kl 8.

Dagen ser stort sett slik ut:
9.00 tar meg en kopp te eller fyller på nytt vann i flaska mi
10.00 spiser litt mat (10-15 min)
12.00 Går tur i inntil 30 min
13.00 Tar meg en frukt
14.00 nytt vann
14.00 eller 14.30 spiser litt igjen
16.00 drar hjem

Innimellom tar jeg pauser for å gå på do, strekke på bena eller bare få vekslet noen ord med andre på jobben for å "lufte hodet litt" mellom slagene.

Jobber i kontorlandskap med inntil 40 personer i samme rom (ca 75 totalt i lokalene) så godt å få små avbrekk fra konsentrert jobbing og "støy" i løpet av dagene.

Dette med at babi ikke gir "lyd" fra seg hver dag er helt vanlig men om du føler du blir skikkelig stresset av det så bør du prate med lege eller jordmor om det :)

Jeg føler selv at hele magekula holder på poppe ut nå om dagen og det kjennes som alt fra lett press utover til at hele greia snart går i lufta :D + disse ligamentsmertene som kommer og går da ;) Blir godt når babi er "ferdig" ruga og fødselen over ;)
 
Tusen takk for så grundige og beroligende svar, det hjelper! Har i kveld heldigvis kjent massevis av liv, tror nok dere har rett i både at hun kan ha snudd seg og at jeg kjenner mindre når jeg er aktiv. I kveld er det ihvertfall ingen tvil om at hun spreller rundt der inne:)

Ang arbeidsbelastning er det litt kinkig, jeg kjenner jo at 100% absolutt er i overkant slik formen er nå. Problemet er at jeg bare har 2 måneder igjen med sykepengerettigheter, så jeg føler jeg må presse meg til å stå i jobb ihvertfall et par måneder til. Dersom jeg blir delvis sykemeldt bruker jeg opp sykepengedagene i akkurat samme tempo som ved full sykemelding, så da må jeg prøve å klare 100% hadde jeg tenkt. Er veldig stresset over situasjonen og skjønner egentlig ikke hvordan jeg skal klare å jobbe fullt i minst to måneder.

Snakket med Nav i dag, de nevnte dette med svangerskapspenger og at jeg kan høre med legen om det er en mulighet. Så skal sjekke ut det, men tror egentlig det blir vanskelig da det egentlig skal være fare for fosteret ved å fortsette i jobb. Men får høre hva legen sier.
 
Åh, så godt å høre at du fikk kjent litt liv og klarte å senke skuldrene litt :)

Ikke avskriv retten til svangerskapspenger helt ennå. Jeg har en venninne som er lærer på vgs som fikk innvilget svangerskapspenger i fjor da hun var gravid. Ikke akkurat noe risikoyrke i seg selv det :P Tror hun skyldte på stress og at arbeidsgiver ikke fikk tilrettelagt tilstrekkelig for henne.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp