Rita1994
Forelsket i forumet
Er det flere her inne som har kronisk syke barn? Her går det i astma, refluks og tendenser til atopisk eksem.
Akkurat nå er astmaen helt ute av kontroll, og det jobbes tett opp mot spesialist for å få den under kontroll. Hyppige lungebetennelser, tett i pusten, piping og surkling i brystet, urolig søvn, titt og ofte feber, dårlig vektoppgang det siste året (under 400gram!), liten matlyst, falsk krupp. Det går i ett. Jeg er så sliten, men må jo stå i det. Det er fram og tilbake til Arendal. På det meste var det ei gang i uka, nå er det ei gang i mnd og bare å ringe før vi kommer hvis det trengs ekstra. Det er mellom 2,5-3 timer pr vei, og vi har ikke annet alternativ enn å dra dit. Fastlegen og legevakta er håpløse. JEG kan HØRE og KJENNE at jenta er i ferd med å få lungebetennelse eller allerede har lungebetennelse UTEN stetoskop, mens de hører ingen ulyder på lungene. Er jeg "heldig" hører de noe piping og surkling som forsvinner når hun hoster, kommer tilbake igjen rett etterpå men forsvinner så fort hun hoster igjen. Dette avblåses da hver gang med forkjølelse, og ender ALLTID opp i lungebetennelse. Akkurat nå er det 4 forskjellige typer medisiner som skal gis morgen, midt på dagen, kveld, natt, og ellers ved behov, pluss smøring morgen og kveld.
BF gir blaffen. Ikke gidder han lære seg hvilke medisiner og doseringer hun skal ha når på døgnet (det må familien hans ta), han krangler med spesialisten, forteller alle som er villige til å høre at dattera vår umulig har "bare" astma, men at hun må ha store mangler på vitaminer og mineraler, og at spesialisten vi går til ikke er en ordentlig lege. Og folk hører jo på han! Barnehagen har tatt det opp med meg på foreldresamtale, de snakker om barnevern, plikt for bekymringsmelding når de er bekymra for hjemmesituasjonen, for høyt fravær. Jenta er jo sjuk! Hva faen skal jeg gjøre?! Jeg sender henne ikke i barnehagen når hun trenger medisiner midt på dagen, fordi jeg har erfart at de ikke gir de til henne fordi de mener hun ikke trenger det. "Ingen har tatt skade av litt hosting." kom det så fint fra de flere dager på rad. Det er jo ikke litt hosting. Hun hoster så hun nærmest brekker seg, spiser lite til ingenting, klarer ikke sove fordi hun hoster så fælt, du kan høre og kjenne piping og slim som vibrerer. Jenta blir ekstremt slapp, bleik, nærmere 40 i feber, rødlig rundt øynene, og har opp til flere tørre bleier i døgnet når medisineringen ikke følges opp i sykdomsperiodene. Dette ignoreres og bortforklares med at hun bare er litt trøtt og sliten, har influensa eller er forkjøla. Jeg er så lei og så sliten..
Finnes det lys i enden av tunnellen? Kan bf og barnehage faktisk forstå alvoret i situasjonen? Jeg veit snart ikke hva jeg skal gjøre lengre..
Akkurat nå er astmaen helt ute av kontroll, og det jobbes tett opp mot spesialist for å få den under kontroll. Hyppige lungebetennelser, tett i pusten, piping og surkling i brystet, urolig søvn, titt og ofte feber, dårlig vektoppgang det siste året (under 400gram!), liten matlyst, falsk krupp. Det går i ett. Jeg er så sliten, men må jo stå i det. Det er fram og tilbake til Arendal. På det meste var det ei gang i uka, nå er det ei gang i mnd og bare å ringe før vi kommer hvis det trengs ekstra. Det er mellom 2,5-3 timer pr vei, og vi har ikke annet alternativ enn å dra dit. Fastlegen og legevakta er håpløse. JEG kan HØRE og KJENNE at jenta er i ferd med å få lungebetennelse eller allerede har lungebetennelse UTEN stetoskop, mens de hører ingen ulyder på lungene. Er jeg "heldig" hører de noe piping og surkling som forsvinner når hun hoster, kommer tilbake igjen rett etterpå men forsvinner så fort hun hoster igjen. Dette avblåses da hver gang med forkjølelse, og ender ALLTID opp i lungebetennelse. Akkurat nå er det 4 forskjellige typer medisiner som skal gis morgen, midt på dagen, kveld, natt, og ellers ved behov, pluss smøring morgen og kveld.
BF gir blaffen. Ikke gidder han lære seg hvilke medisiner og doseringer hun skal ha når på døgnet (det må familien hans ta), han krangler med spesialisten, forteller alle som er villige til å høre at dattera vår umulig har "bare" astma, men at hun må ha store mangler på vitaminer og mineraler, og at spesialisten vi går til ikke er en ordentlig lege. Og folk hører jo på han! Barnehagen har tatt det opp med meg på foreldresamtale, de snakker om barnevern, plikt for bekymringsmelding når de er bekymra for hjemmesituasjonen, for høyt fravær. Jenta er jo sjuk! Hva faen skal jeg gjøre?! Jeg sender henne ikke i barnehagen når hun trenger medisiner midt på dagen, fordi jeg har erfart at de ikke gir de til henne fordi de mener hun ikke trenger det. "Ingen har tatt skade av litt hosting." kom det så fint fra de flere dager på rad. Det er jo ikke litt hosting. Hun hoster så hun nærmest brekker seg, spiser lite til ingenting, klarer ikke sove fordi hun hoster så fælt, du kan høre og kjenne piping og slim som vibrerer. Jenta blir ekstremt slapp, bleik, nærmere 40 i feber, rødlig rundt øynene, og har opp til flere tørre bleier i døgnet når medisineringen ikke følges opp i sykdomsperiodene. Dette ignoreres og bortforklares med at hun bare er litt trøtt og sliten, har influensa eller er forkjøla. Jeg er så lei og så sliten..
Finnes det lys i enden av tunnellen? Kan bf og barnehage faktisk forstå alvoret i situasjonen? Jeg veit snart ikke hva jeg skal gjøre lengre..