Sliten av å bekymre meg

[To be announced]

Barnet vårt har tre ting som gjør meg urolig for utviklingen. Men kanskje er det normalt? Har time på helsestasjon for å få ut alle tankene mine i slutten av Januar, men føles så lenge til…

Barnet er 17mnd. Fryktelig urolig, sitter lite i ro, men kan også sette seg ned og fordype seg i en bok eller i klosser. Kommer aldri ned fra høyt aktivitetsnivå for å kose mer enn 5-8 sekunders kos. Er det normalt?

Snakker absolutt nada, ikke engang noe som likner på mamma, pappa, ball eller noe. Har et tydelig kroppsspråk og kan peke mot vannflaske eller leker om barner ønsker seg noe - henter konkrete leker på oppfordring. Så barnet skjønner forskjell på dukken, Tassen-boken og klossene. Kan også peke på enkelte figurer i bøker, med 60% treffrate. Men det har aldri vært forsøk på å repetere noe vi sier, ingen imitasjonsforsøk. Er det normalt?

Når barnet blir veldig oppspillt åpner og lukker barnet hendene mange ganger etterhverandre. Lager altså en knyttneve, åpner den, lager knyttneve, åpner den. Har gjort dette så lenge jeg egentlig kan huske. Samtidig kan gjerne fotene også sirkles. Virker som barnet også holder pusten samtidig, blir helt anspent. Selv når vi ser minibarna på tv og koser på sofa. Eller at barnet ser i en ny bok. Og liknende. Er dette normalt?

Vet det er veldig spesifikt, men hadde vært takknemlig for konkrete eksempler på at det samme er normalt eller unormalt

 

[Sara]

Snakk med helsestasjonen , skjønner slutten av januar er lenge til, dere kan jo evt si at dere kan stille på kort varsel (dersom dere kna det?) for de er vel ikke utenkelig at folk ringer og ikke kan komme for de er blitt forkjøla/satt i karantene etc nå for tiden.

Noen barn snakker ikke før de KAN snakke, men de fleste barn i den alderen snakker jo en god del. Normalen er ganske vid likevel da, så helsestasjonen er nok langt bedre enn å snakke med oss

 

[Apekatter]

Jeg kan ikke svare på hva som er normalt eller ikke, men min eldste har knapt sittet på fanget i sitt liv, og pløyde gjennom alle leker og bøker i den alderen. Satt aldri i ro, og var alltid aktiv. Barnahagen spurte om noen på helsestasjonen hadde vurdert om han kunne ha adhd, da han var 10 mnd gammel. Han er seks år nå, og er fortsatt aktiv, men klarer seg godt på skolen og kan fint sitte rolig og konsentrert. Den biten av det var i hvert fall lik for vår del

jeg syns det er flott at du har kontaktet helsestasjonen, og du får sikkert mange gode tanker der

 

[To be announced]

Snakk med helsestasjonen , skjønner slutten av januar er lenge til, dere kan jo evt si at dere kan stille på kort varsel (dersom dere kna det?) for de er vel ikke utenkelig at folk ringer og ikke kan komme for de er blitt forkjøla/satt i karantene etc nå for tiden.

Noen barn snakker ikke før de KAN snakke, men de fleste barn i den alderen snakker jo en god del. Normalen er ganske vid likevel da, så helsestasjonen er nok langt bedre enn å snakke med oss

God ide egentlig. Pga corona vil jeg ikke for ofte til legekontor, og vi har time til vaksine i slutten av Januar derfor planla jeg å få snakketime samtidig. Men siden det gnager så i sjela bør jeg kanskje holppe over det gjerdet med redsel og ta en telefon.

 

[HildeFraNordSør]

Min på 17 måneder prater heller ikke i hele tatt! Vet ikke om det er normalt eller ikke, men da er de iallfall to.

 

[Veivalsa]

Min gutt snakket veldig lite ved 17 mnd. Også har du unger som hermer etter alle ord og setter sammen 2 ord i samme alder. Begge deler er normalt og gutta er oftere senere enn jentene, men ingen fasit såklart
Jeg har også sett at barn er utrolig ulike. Noen fokuserer veldig på motorikk og bevegelse, mens andre barn observerer og tar ting med ro.
Noen ganger kan sent språk og språkforståelse være vann i ørene som setter ned hørselen til barnet, men ikke alltid.
Håper uansett du kan bli betrygget, hos lege og/eller helsestasjon

 

[Ninja10]

Mi er også 17 mnd. og sitter aldri stille mer enn 5 sekund, med mindre det er youtube barnesanger på tv hun er overalt hele tiden, og jeg ser andre på hennes alder er mindre aktiv. Har bare alltid tenkt at det er en del av personligheten og at alle er forskjellige, så ikke tenkt at det var noe galt med det.
Hun har også veldig få ord - max 5 stk med varierende uttale. Men hun forstår veldig mye, så har ikke bekymret meg for det heller enda.
Tror ikke du trenger å bekymre deg, barn er forskjellige og utvikler seg ulikt. Mange barn begynner plutselig å snakke hele setninger etter å kun ha ytret få ord. Men ta det opp med helsesøster hvis det hjelper på bekymringene dine Kanskje jeg burde spørre selv på neste kontroll

 

[Gråspurv]

Nr 1 her snakket ikke før han var 2 år. Da besto ordforådet av mamma, mommom (mormor) ja, nei, den.
Bablet masse med seg selv som vi ikke forsto, men forståelige ord kom ikke før mellom 2-3.
Da hadde han en lang stund hvor han pussig nok bare sa de to første bokstavene i et ord.
Men han var veldig flink til å peke og vise hva han ville uansett.

 

[dagosi]

Her er det veldig likt som gråspurv skriver. Snipp har veldig få ord, men han er ikke veldig snakkesalig av seg da, babler og pluddrer lite. Nå er han 2 år og 3 måneder og har endelig startet å herme litt lyder og si "ord" etter oss. Men er bare de 2 første bokstavene eller enkelte lyder i ordet som kommer ut. men veldig godt å se at han prøver. Å stadig blir ordene litt mer tydelige også. Han kan faktisk tilogmed telle til 5 til tross for at han kun sier e, too, tee, fiv, fe. Så dum er han slett ikke, men han liker ikke å gjøre ting han ikke føler han mestrer. Han har vært sånn med det meste av læring. Prøver ikke før han kan det. Jeg fikk beskjed om at så lenge han har ord forståelse så er det ikke så farlig å ikke bruke språket. Og det ser du ved peking eller at han skjønner hva du ber han om, eller at når du sier nå skal vi gå ut, så går han i gangen o.l.

 

[To be announced]

Glemte å skrive at vi har vært på hs.
Språkmessig fått mulighet til å sjekke hørsel hos ønh, men for oss egentlig poengløst da vi vet ungen hører supert. Nå har ord begynt å komme bittelitt, så bekymringene er minsket.

De gjentakende bevegelsene ble illustrert for lege, ikke noe å bekymre seg for. Typisk hos enkelte småttiser.

Med boklesning og litt prøving har vi pleiet ro og sett framgang.

Hjelper å spørre om hjelp og ta tiden til hjelp