to prinser
Elsker forumet
Kjære ****!
Jeg har prøvd flere gange å manne meg opp til å skrive dette brevet, brukt mange timer på å finne ut hvordan jeg skal formulere meg og hvordan finne ut den enkleste måten å fortelle deg dette på, selv om det er en vanskelig sak for alle involverte.
Det har seg slik at vi er i familie. Foreldre mine er ikke mine bilogiske, men mine fosterforeldre, som jeg kom til da jeg var liten. Min biologiske mor var ung når hun fikk meg og jeg havnet i fosterhjem hos din mors tante og onkel. Åshild er søsteren til min fosterfar og du har kanskje hørt at jeg sier tante til henne, men hun er egentlig min bestemor. Også de i Steinkjer er mine besteforeldre. Alt dette er holdt hemmelig i så mange år, men jeg synes det er på tide at sannheten kommer for en dag. Så det jeg prøver å fortelle deg her, er at jeg er egentlig din storesøster.
Jeg forstår at det kanskje er mye å fordøye og at det kommer som et sjokk. Jeg beklager at det er blitt holdt hemmelig så lenge, men jeg har vært bare et barn, og etter at jeg er blitt voksen så har det vært vanskelig å stå opp mot alle de som har ment at dette burde forbli som det er.
Men jeg føler at noe mangler i livet mitt, jeg savner å kjenne den biologiske familien min. Håper at også du, med din familie, kan finne plass til meg og min familie etter at sjokket har lagt seg.
Det eneste jeg vil er å bli bedre kjent med deg, som det du er, min lillesøster.
Jeg er åpen for å svare på alle spørsmål og tanker du måtte ha. Jeg kan nås på
adresse:
tlf:
mail:
Hjertelig hilsen
Vil takke så mye til OneOnOne som har tatt tid å hjelp meg med dette brevet/skrevet det for meg.
Så all ære til ho,tusen takk for en kjempe god hjelp



Jeg har prøvd flere gange å manne meg opp til å skrive dette brevet, brukt mange timer på å finne ut hvordan jeg skal formulere meg og hvordan finne ut den enkleste måten å fortelle deg dette på, selv om det er en vanskelig sak for alle involverte.
Det har seg slik at vi er i familie. Foreldre mine er ikke mine bilogiske, men mine fosterforeldre, som jeg kom til da jeg var liten. Min biologiske mor var ung når hun fikk meg og jeg havnet i fosterhjem hos din mors tante og onkel. Åshild er søsteren til min fosterfar og du har kanskje hørt at jeg sier tante til henne, men hun er egentlig min bestemor. Også de i Steinkjer er mine besteforeldre. Alt dette er holdt hemmelig i så mange år, men jeg synes det er på tide at sannheten kommer for en dag. Så det jeg prøver å fortelle deg her, er at jeg er egentlig din storesøster.
Jeg forstår at det kanskje er mye å fordøye og at det kommer som et sjokk. Jeg beklager at det er blitt holdt hemmelig så lenge, men jeg har vært bare et barn, og etter at jeg er blitt voksen så har det vært vanskelig å stå opp mot alle de som har ment at dette burde forbli som det er.
Men jeg føler at noe mangler i livet mitt, jeg savner å kjenne den biologiske familien min. Håper at også du, med din familie, kan finne plass til meg og min familie etter at sjokket har lagt seg.
Det eneste jeg vil er å bli bedre kjent med deg, som det du er, min lillesøster.
Jeg er åpen for å svare på alle spørsmål og tanker du måtte ha. Jeg kan nås på
adresse:
tlf:
mail:
Hjertelig hilsen
Vil takke så mye til OneOnOne som har tatt tid å hjelp meg med dette brevet/skrevet det for meg.
Så all ære til ho,tusen takk for en kjempe god hjelp



