Slik fortalte vi om graviditeten!

"Jeg er gravid"

Det enkle er ofte det beste..

Til omverdenen postet jeg bilde fra ultralyden med påfølgende tekst: Verdens tøffeste lillebror!
 
Vi hadde nettopp flyttet, og svigerfamilien hadde hjulpet oss masse med kjøring og bæring, så da vi var kommet i orden i den nye leiligheten inviterte vi familien hans på det som skulle være innflyttingskaffe eller noe sånt. Da alle var kommet på plass hentet sambo kaken fra kjøkkenet. På kaken stod det "Takk for flyttehjelpen." Under blomstene stod det "Ps: Vi venter baby i februar".
Svigermor reiste seg i sofaen og akket over den flotte kaken, og så sa hun: Hva står det her?" Så begynte hun å lese høyt, og det gikk saktere og saktere. "Vi...venter... Er det SANT?"
Det var utroolig morsomt, ingen forventet det i det hele tatt, og alle ble helt satt ut. :)
Det var familiens første barnebarn, så da ble det ekstra spesielt.
 
Slik fortalte vi det:

Det at jeg ble gravid var noe av det største som kunne skje oss. Jeg husker det som det var igår, den positive testen, men samtidig frykten for å miste. Etter å ha vært en lang periode inne på før svangerskapet med mange  "tråder" om spontanaborter var jeg rett å slett kjemperedd. Gleden vi opplevde ble plutselig truende og jeg klarte ikke helt å glede meg.

Vi bestemte oss for å fortelle familie det etter uke 12, etter at vi hadde vært på tidlig ultralyd.

Vi var i bursdag til svigerforeldrene mine da vi fortalte dem det. Faren i huset fylte 59. Men det ingen viste var at vi hadde en liten gave til alle sammen. Vi tok en hvit løgn å sa at vi hadde vært i utlandet å kjøpt en liten gave. . Så vi delte ut pakkene å inne hver pakke var det små babyting som noen sokker, bodyer, smokker og et brev hvor det sto:

Kjære.....

Her er en liten gave som mamma og pappa har kjøpt til meg, men som jeg vil dere skal ta vare på iom at de er litt sosekopper. Jeg vil gjerne ha dem tilbake i slutten av oktober, da burde jeg være her.

Hilsen Knerten

(så et bilde av ultrayldbilde)

De skjønte ingenting med det samme. Bare så dumt på oss. Selv satt vi med hjerte i halsen. Men etterhvert som hver av en leste brevet så skjønte de det å ble kjempeglade. Til mine foreldre gjorde vi det samme og fikk samme resaksjon som hos svigers. Åhhh de ble så glade, Og nå sitter vi her med verdens beste jente.
 
Vi fortalte om graviditeten i mange omganger, og jeg gledet meg definitivt mest til å fortelle det til mamma. Hun og samboeren hadde akkurat vært på tur i campingvogna si, og da vi var der på kaffe skrøt hun av at hun hadde kjøpt to tannbørster til oss så vi kunne komme på besøk neste gang. Så løp samtalen avgårde og vi snakket om alt annet helt til jeg endelig tok motet til meg og sa: "Har du bare kjøpt to tannbørster? Da må du kjøpe en til!". Det gikk to sekunder før tårene sprutet og hun skjønte hva jeg mente... Både hun og samboeren hennes ble kjempeglade, og innen vi dro derfra ble vi overøst med mine gamle babyklær og leker :)
 
Til fetteren min sa vi du skal bli "onkel" kjappt kom det tilbake "hvor mange ben har denne da?" (han er alt onkel til dyrene våre og passer de gjerne når vi skal på tur og slik, og hadde vel forventet en hund til) så jeg sa nå at denne gangen var det forhåpentligvis tobeint.
 
Vi var akkurat kommer hjem fra en 3 ukers ferie i USA. På flyplassen på tur hjem tok jeg en graviditetstest og fant ut at vi skulle ha barn!! Hurra! Det var så vidt jeg ikke avslørte alt da mamma og pappa hentet oss på flyplassen, men jeg sa at vi skulle komme på besøk i morgen og så skulle de få feriegavene fra oss.

Neste dag møtte vi opp med feriegaven. Jeg hadde kjøpt en bok som hete "Bestemor og Bestefars historie" hvor de skulle skrive litt om seg selv og sin oppvekst. De åpnet boken sakte mens sambo filmet og jeg fortalte at "dette var egentlig ikke hoved-gaven, den kommer først i Mars".

Mamma ler når hun ser boken og skjønner ingenting, begge to må tenke seg litt opp før det plutselig går opp for dem at de skal bli besteforeldre!! Det ble mange gledestårer og klemmer den dagen.

Dessverre mistet vi spira da jeg var 3 mnd på vei. På dagen vi mistet, akkurat 6 måneder senere, lyste en positiv graviditetstest mot meg igjen og heldigvis klorte spira seg fast i ni måneder og vi har fått verdens vakreste gutt i gave!
 
Til mamma og svigermor ringte vi og sa det etter tidlig ul. Vi hadde mistet 3 mnd før og ville derfor vente til etter ul, men etter den klarte vi ikke vente til vi så dem irl.

Med mine søsken og familiene sa vi det når vi var ute å spiste lunsj i byen. Hadde sagt til dem at jeg skulle til gyn å sjekke om pergokuren hadde virket tidligere, så nå sa vi at vi hadde fått bekreftet at den virket som bare det og at de skulle bli tanter og onkel på nyåret.
 
vel vi hadde vist det i en liten uke alt, og ble tidlig sykemeldt pga ekstrem kvalme. 
det var virkelig på tide å slappe av når jeg greide å kaste opp når jeg satt på do for å gjøre mitt fornøyelige uten noenting i magesekken. 

ringte først min mor og sa at jeg var blitt sykemeldt, og at meg og mamma måtte ut på nytt for å se etter ny brudekjole (noe som ikke skjedde då hun sa vi måtte se litt i tyrkia i så fall der forøvrig min kjole er fra)

mamma og pappa var som spørsmålstegn i telefonen, så jeg svarte en dato 28.januar sa jeg til mamma og pappa ennå større spørsmålstegn, så jeg svarte skal på en ultralyd i juni. og mamma og pappa jublet i telefonen.  
27. januar sa gyn. men helse bergen sa 30 januar. 

til svigermor og svigerfar så ble svigermor spurt om hun kunne behandle meg mot kvalme. og mannen avslørte at de kom til å bli besteforeldre. ennå større jubel... 
sånn fortalte vi om vår graviditet. 
 

Pga sykdom var det avskrevet av både oss selv og legene at jeg skulle få flere barn, så da jeg plutselig fant ut at jeg var gravid var både overraskelsen og gleden stor :) Så da jeg hadde vært hos legen og fått det bekreftet gikk jeg og kjøpte en blondebody og et par bittersmå sokker og pakket inn. Pakken la jeg på min manns hodepute, så da han la seg på kvelden fant han den. "Hva er dette?" spurte han, hvorpå jeg svarte "Du får åpne og se."

Da han åpnet pakken og så innholdet samt lappen jeg hadde skrevet, som var et rødt hjerte hvor det sto:"Om alt går bra, blir dette kjekt å ha :)" Så han opp på meg med tårer i øynene og sa "Mener du det...?"

La oss si dette ble et minne for livet det også :)

 
jeg sto opp og tisset kl seks om morgenen og fikk en svak strek på graviditetstesten. deretter snek jeg meg innunder dynen til min kjære samboer og vekket han og sa: ehh.... jeg fikk to streker..... -"hva betyr det da?" svarte han.... -"at jeg er gravid", svarte jeg, mens vi lå og koste og varmet hverandre.... det var veldig koselig.... jeg fortalte det til min mor dagen etter, jeg ringte og sa -"du? jeg har fått en positiv graviditetstest". hun svarte: -"HVA?" da sa jeg på nytt: -"jeg har fått en positiv graviditetstest". og da kom tårene hos oss begge.

 deretter sa Mamma: -"jeg har prøvd å forestille meg hvordan det kom til å være den dagen barnet mitt sier at det skal få sitt eget barn, men dette ovegår alt, at du, min lille baby skal få din egen lille baby".

det ble en svært tårevåt samtale :)
 
Hehehe... jeg ringte min bestevenninne og hoppet opp og ned, nesten rett etter at jeg hadde tatt testen! ;)
 
Vi er ikke gravide enda enda, men har allerede bestemt oss for hvordan vi skal si det, hehe.

Om noen måneder gifter vi oss og med det følger bryllupsreisen. Hvis vi klarer å bli gravide innen det, har vi planlagt å vise svigers og mamma og pappa albumet fra bryllupsreisen. På aller siste side skal vi ha en overskrift med "fortsettelse følger" og under et ultralyd bilde eller lignende:)
 
Vi fikk den første positive testen den 7 desember i 09.
vi sa d t nærme vænna ganske tili.
Foreldran vårres villa vi si d t på julaften.
Sia nån av vænnan vårres fekk vit d så tili så fikk vi litt baby klær å sånt i julegave, å sia vi va t pappa så sa vi bare at vi har en ekstra julegave t dåkk vi :D 
Dæm vart ganske overaska :) hehe så vi ringt rundt t resten av foreldran vårres samme kveld.
litt seinar skreiv vi d på facebook :)
 
vi reiste østover nyttårsaften for og feire nyttår sammen med mormor.. så når vi kom fram leverte jeg fra meg julegaven (masse garn) også sier jeg og jo har en pose til kan du strikke noe av dette til sånn ca juli? (dro fram 4 nøster med hvitt garn) svaret jeg fikk var er du lykkelig? hehe min søte mormor..

resten fikk vite det i nyttårs melding hehe.. godt nytt år ønskes fra meg gubben og lille meg som i magen bor.. fikk mange morsome svar da ja.. hehe
 
Første gangen sa vi bare at vi ventet baby i desember... Ikke så alt for orginalt, kanskje, men... 

Denne gangen hadde vi egentlig tenkt å vente til litt etter uke 12 og bestilte en t-skjorte til mini det står: "this little dude is going to be a big brother" på. Den skulle han bruke når vi inviterte hele familien på middag. Siden jeg har vært så dårlig og jobben har fått vite det syntes vi at det haset litt mer med å fortelle familien. Da fant jeg frem en hvit body til mini og skrev på magen "jeg har en liten hemmelighet". På ryggen skrev jeg "jeg skal bli storebror i desember". Tok den på han når vi skulle på middag og feire svigermors bursdag. Da de skulle ta av han jakke spurte de om han hadde en hemmelighet, men svigerfar klarte ikke lese annet enn jeg skal bli stor på ryggen... emoticon :) Så han reagerte ikke noe særlig. Men svigermor tok den kjappere da, og så ble det vill glede på hytta. Til resten av familien sende jeg først en mms med bildet av magen, og etterpå av ryggen. Den første kom frem leenge før den andre, så fikk litt spm om hemmeligheten, da, og søstra mi tok den fort. Og alle ble så klart kjempeglade:)

Skal sies at den orginale t-skjorten kom tre dager etter i posten... Men syntes faktisk at den hjemmesnekra var litt morsommere:)
 
Nå er det snart to år siden vi fant ut at en liten overraskelse var på vei.. :) jeg hadde tre eksamener å forberede meg til, og deretter hadde jeg vært ferdig utdanna (noe jeg i stedet holder på med nå :)), og forloveden min holdt på å skrive bacheloroppgaven sin. Kommer aldri til å glemme den muntlige eksamenen jeg fikk tatt. Var så grisedårlig, så det første jeg gjorde da jeg kom av bussen til skolen, var å spy bak en busk :P

Jeg ble dårlig veldig tidlig, og etter ei laang natt med masse funderinger og en veldig magefølelse på at det ikke lenger bare var mat og innvoller som holdt til der inne, stakk jeg på apoteket for å kjøpe en pakke tester så fort de åpna. Planen var å sitte på skolen sammen med min kjære og forberede meg til en muntlig eksamen jeg hadde på mandagen. Dette var en fredag (og det er vel ikke nødvendig å si at jeg ikke fikk lest så mye mer den dagen ;))

Hadde et lite stykke hjem, og så lenge klarte jeg ikke å vente, så jeg smatt inn på handicaptoalettet på skolen. Testen ble positiv nesten med ei gang, og VELDIG tydelig!! Sendte av alle ting, en sms til mannen om at han måtte komme bort på doen i enden av ganga, og han kom som ei kule.. Det første han sa, var: "Å fy faen, hva skal vi si til mamma og de?!" :P

Foreldrene våre fikk vite det ca ei uke etter positiv test. Da ringte vi dem, for det var ei lita stund til vi skulle hjem på besøk. Jeg spurte mamma hvordan den kommende mormora hadde det, og hun ble musestille i den andre enden. Så spurte hun forsiktig om jeg kunne gjenta meg selv? Og ble veldig overraska og veldig glad da det gikk opp for henne hva jeg sa :)) Til pappa spurte jeg om han satt godt, for jeg ville ikke at han skulle ramle i golvet når jeg fortalte han at han skulle bli bestefar :) "Åhåi, ja det blir stort!" sa han! :D
Svigers tok det også med et smil, og vi har ledd godt av svigerfar sin kommentar.. "Åiåi, ja det må jeg si..! Åssen har dette skj... *kremt* Ja dette blir moro!!" Skjønte jo lett hva han skulle til å spørre om, haha :) Svigermor ble helt i hundre med ei gang, og begynte alt å prate om å finne fram de gamle lekene til mannen :D
 
Jeg var 18 år når jeg ble gravid. Fikk totalt panikk, og var livredd for hva foreldrene mine kom til å si, siden jeg var så ung+ jeg slet ganske mye psykisk på den tiden. 

Når jeg skulle fortelle foreldrene mine gikk jeg først opp og inn på kjøkkenet sikkert 10 ganger for å fylle vann i glasset mitt (selv om det stod en mugge i kjøleskapet som jeg kunne tatt med meg ned), men fikk meg aldri til å fortelle det til moren min som satt på dataen sin der. 

Tilslutt gav jeg opp og gikk til vennina mi. Forhørte meg litt med henne så fant vi ut at det sikkert var lettere å ringe og fortelle nyheten. Så vi tok oss en spassertur, og jeg ringte moren min og sa det som det var før jeg knakk sammen i gråt i telefonen. Men moren min tok det veldig bra og sa at det var jo ingenting å grine for, det var jo den beste nyheten hun hadde fått! :) Og at hun egentlig hadde skjønnt det tidligere på dagen når jeg gikk opp og ned så mye :P 
 
De første som fikk vite om graviditeten var foreldrene våre. Vi hadde ikke vært kjærester mer enn 6 måneder da jeg ble gravid så vi grua oss litt til å fortelle at vi nå ventet barn sammen.
Vi kjøpte 4 kaffekopper som vi skrev "mormor", "morfar", "farmor" og "farfar" på. Det var i begynnelsen av desember så vi skrev en sms om at vi kom innom med en liten førjulsgave.
De ble svært overrasket, men utrolig gla da de åpnet gavene emoticon

 
Første positive test kom den 9.April 2010. Jeg hadde dagen før tatt en negativ test, så hadde i grunnen ikke troren på at denne PPen heller skulle klaffe. Jeg hadde lest at en el-test ofte slo ut tidligere enn en G-test, så jeg fant ut jeg skulle prøve dette.
Jeg tok en opp av skuffen og dyppet den i glasset.... og der kom det frem to tydelige streker. Jeg kjente hjertet slo fortere enn fortest... det kunne da ikke være mulig? Så tok jeg frem en G-test... dyppet den i glasset og ventet. Og jaggu ble ikke den positiv også. Tok ennå en og den ble også positiv. Jeg kjente gledestårene komme, jeg kunne nesten ikke vente til sambo kom hjem fra jobb.
I det min kjære kom inn døren løp jeg nesten mot han med de positive testene! SE, jeg er gravid!!!
Vi ble enige om å vente til uke 12 med å fortelle det til noen. Vi bestilte en hunde genser fra lillemille der det sto "Jeg skal bli storesøster". Denne skulle vi ha på hunden nå dagen kom.... men gleden ble kortvarig. Allerede i uke 6 ble jeg kjempe kvalm. Klarte ikke holde på noe... i uke 8 ble jeg så dårlig at jeg ikke klarte å ta vare på meg selv og hunden når min kjære var på jobb. Så en dag kjørte jeg til mamma... jeg kom krokrygget inn døren med tårer i øynene..... jeg er så kvalm!!! Det første mamma sier er "er du gravid?"..... og da kunne jeg jo ikke holde det hemmelig lengere. Så da viste hun det. Så kom pappa fra jobb og jeg lå med spybøtten på sofaen. "Er du gravid" sier han. Og der viste han det også. Så sånn gikk det slag i slag... jeg var så syk at jeg ble boende hos mine foreldre, og uansett hvem som kom på besøk gjettet at jeg var gravid. Så før vi hadde nådd uke 12, viste hele familien min det.... Så den genseren til hunden får vi vel spare til neste graviditet.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp