Slik fortalte vi om graviditeten!

Da jeg var gravid med datteren vår klarte mannen å buse det ut til stort sett alle han møtte før det hadde gått en mnd. Opplevde tilogmed å gå inn i en butikk der jeg ikke engang kjente ekspeditøren, og bli møtt med et gledesstrålende smil og 'Gratulerer så mye med babyen!' (etterfullgt av dette fremmede menneskets historie om SA i 4 mnd...). Hun kjente nemlig mannen, og hadde hilst på meg en gang, uten at jeg husket henne.

Men til mamma skulle jeg få fortele det selv.
Hun bor i en anne by, med halve landet mellom oss. Jeg ville ikke si det på telefon, så da jeg var ca to mnd på vei dro vi på besøk til henne. Vi kom sent på ettermiddagen, og den kvelden hadde mamma invitert søsteren og boren min på middag, samt en vennine av mamma. Venninen ble ganske fort ganske full, og jeg kjente at jeg ville ikke nevne svangerskapet slik situasjonen ble.
Neste dag var det folk over alt hele tiden, og det va en masse greier vi skulle gjøre når vi først var der, så anledningen bød seg ikke i løpet av formiddagen. Utpå ettermiddagen var vi  i byen, og da jeg og mamam plutselig var alene et øyeblikk sa hun, ut av det blå 'er du gravid?'.
Jeg ble helt satt ut, å sa at 'ææææ, ja...?'

Da kunne hun fortelle at en drøy mnd tidligere hadde hun ryddet i kjelleren. Der fant hun en kasse med strikkeoppskrifter på babyklær fra da vi var små. 'Den må jeg jo virkelig se å få kastet!' tenkte hun. 'Nei, jeg kan jo ikke kaste den, Ylvemamma er jo gravid! Oy...'
Ja, siden da hadde hun vært helt sikker på at hun var gravid, og hadde gått å ventet på at jeg skulle si noe :)


Nå er jeg gravid igjen. Om en knapp mnd skal vi besøke mamma igjen. Da skal jentungen ha på seg er genser der det står 'jeg skal bli storesøster' når vi kommer :D
 
Vi lagde en rebus som min mamma og søster måtte løse. Premien var en konvolutt som inneholdt et diplom der det stod: Gratulerer, du har vunnet 1. premien som verdens beste fremtidige bestemor/tante til barnet vi venter i Juli <3 Hihi.Gjett om det ble jubel! :):)
 
Vi venter vårt 2. barn i juli. så når tiden var inne og vi skulle fortelle det til foreldrene våre hadde jeg laget en body på nettet med skrift på.. Der stod det på fremsiden. " SNU MEG! eg har noko å fortelja." på baksiden stod det " EG SKAL BLI STOREBROR"  Med denne bodyen på, genser utanpå sendte vi han på overnatting til besteforeldrene, satte oss ned og ventet på telefon.. Fungerte fantastisk =) Stor glede
 
17.mai for to år siden skulle bli en gledens dag for mamma og pappa. Tvillingsøstra mi og mannen hadde etter tre års prøving, endelig blitt gravide med prøverør. Det ingen visste var at jeg var blitt gravid en uke før etter første forsøk. Jeg ville vente med å fortelle noe til vi visste svaret på prøverørsbehandlinga dems, sluk at de kunne spre den gode nyheten om dems etterlengta barn først. Tvillingsøster, mannen hennes, jeg og mannen min var samlet hos mamma og pappa på 17.mai. (Søstre mi visste at jeg var gravid.) Vi la en pakke til mamma og pappa på stuebordet. De åpnet og der lå et bilde av en gravid dame. Mamma og pappa blei målløse. De turte ikke juble for de visste ikke hvem av oss det gjaldt. De bare kikka frem og tilbake på oss. De var litt redd for at det var jeg og at det kanskje var vondt for søstre mi.. Da vi sa begge to, fløy de i taket! Mamma hylte og grein og pappa stod der en stund for å prøve å finne ut av hva som ble sagt. Det blei en gledens dag! Januar 2010 fødte vi hver vår gutt med 6 dagers mellomrom.
 
Til min familie sendte vi innpakka storker i julegave. sånne til å a oppå kranseaka. Jeg var 9 uker på vei julen 2009 så da MÅTTE det jo bare deles med familien :)

Søsteren min sin familie fikk èn liten pakke til "alle", og mamma, pappa, broren min og nevøen min fikk èn liten pakke.

Svigers fikk nyheten om at dem endeli skulle bli besteforeldre, ved middagsbordet på julaften (dem feiret med oss)
 
Vi sendte en mms ut til alle i familien med dette bildet:
http://img571.imageshack.us/img571/7629/img0162n.jpg

Alle under 30 skjønte at vi snakket om at vi hadde en bolle i ovnen, mens min mor svarte "lager du fiskegrateng?"
 
Jeg og samboeren min, søsteren min og svogeren min var på middag hos mamma og pappa og søsteren min var den eneste som visste det (utenom samboer da). Da vi satt og spiste dessert så hadde vi bestemt å si det. Så da sier plutselig søsteren min; Jeg har noe jeg må fortelle, jeg skal bli tante :)

Så slik fortalte vi det første gang :)
 
I slutten av Mai 09, vart eg så dårlig etter ein badetur, men eg skjønte ikkje kvifor. Eine jenta eg var med spurte om eg var gravid? Men neeeida. Det er eg ikkje! Me skulle nemlig inn til utredning og den pakka der.

Men dagen eg skulle ha mensen kom og gjekk men eg glemte å følge meg. Kvalmen og svimmelheten økte på og eg klødde så fælt overalt.

Så den 7juni tok eg 1 test- 2 streker, så eg brukte vel 5 tester. Første som fikk vite det, var venninen min, eg skreiv sms: RING MEG! Og hun ringte når hu vakna, eg hylte ut at eg er da- eg er da. Hun vart så glad.

Så skulle mannen komme heim, eg lagde fint kort og han skjønte ikkje bæret: Til slutt sa han- har du bolle?

Så skulle fortelle det til mor-far- og resten av søskenflokken som da skulle bli tante. Men eine bror hans kom oss i forkjøpet: Han skulle bli far i februar, og mannen svarte så fint at du skal bli onkel også då :)

Min far fikk vite det, men han sa: Det veit eg alt- du er blitt så brei over ræva emoticon

Søster mi hadde då 2 unger og eldste jenten fikk det ærefulle oppdraget om å fortelle om den første tanteungen hennes: Mamma mamma: Vil du bli tante? Ja svarte søster mi og da var ungen fornøyd, og gjekk ut for å leika. Mens søster mi sto forvirra igjen og kom ut etter ei stund og spurte om hun skulle bli tante då eller?

Eg syns dette var morsomme ting, som skjedde under vår fortellerferd emoticon
 
Vi hadde snakket om å få barn en god stund men d lille underet kom ikke så fort som jeg trodde. Så etter en lengre periode prøvde jeg og glemme det litt vekk og som jeg har hørt mange si så må du slappe av for at det skal skje og slik var d for oss. Fikk litt sjokk og ringte først til søstera mi og sa det er noe feil med testen!! ;)

Til mine foreldre ble det litt anderldes. Da jeg ble veldig tidlig kvalmen og sykemeldt pga av det så var det ikke så lett å skjule. Så vi bestemte oss for og si det til de nermeste. Ringte til mamma for og spør om hun var hjemme for måtte snakke med henne om noe. Hun ble fryktelig bekymret for jeg hørtes jo ikke helt god ut. Før vi kom oss ned ringte min far meg to ganger for og spør om jeg hadde det greit om d var mannen min som hadde gjort noe, om det var noe avorlig galt, men jeg prøvde og roe han og si at alt var fint og vi snakkes senere.

Da vi kom ned var mamma, pappa og begge søstren mine hjemme. De virka veldig bekymret og var veldig nyskjerrig på hva det var. Mannen min begynte med og si at jeg ikke var helt frisk og hadde fått spysyka. Da ble pappa helt forskrekka og lurte på hva i all verden jeg gjorde nede hos dei da, han var ikke interesert i og bli syk så jeg kunne bare gå. mamma derimot skjøte jo tegninga  og spurte: er du gravid med et stort smil!! JA, dere skal bli besteforeldre i slutten av november! :) Det ble en stoor lettelse i rommet og stormende jubel! var første barnebarnet så ble veldig spesielt! :)

Mi lille gojente kom til verden 4. desember og har aldri noen sinne vært mer lykkelig og stolt!
 
Vi inviterte begge våres familier til å "feire min bursdag". Etter vi hadde spist snitter, så var det tid for den tradisjonelle marsipankaken. Men i stedet for mitt navn, eller min dato, eller bare pynt, så var kaken prydet med termindatoen vår :)



Svigermor ble meget forvirret siden termindatoen var den samme som hennes førstefødtes bursdag ;) Siden vår første bare var 10 mnd, så var det ikke forventet, og dermed et hyggelig sjokk for alle sammen!



Det var en veldig fin måte å fortelle det til alle de nærmeste samtidig, og det spøkes enda om hva bursdagskakene her i huset vil bringe i fortsettelsen!

 
Min lillesøster og samboer studerer og bor i en annen by. Hun hadde bursdag på samme dag som jeg var 12 uker på vei (vi hadde ikke sagt noe til noen) 

Jeg kjøpte barneboken "Albert Åberg sitter barnevakt"  (skulle egentlig ha tante gummigutta, men den var utsolgt)
La ved et gratulasjonskort og "PS denne kan komme godt med etter april!"

Det varte og det rakk før de endelig ringte :)
 
Vi inviterte mine foreldre å min bedre halvdels foreldre på adventskaffe hjemme hos oss. Vi har vært sammen noen år, men våre foreldre har ikke fått hilst skikkelig på hverandre så vi tenkte at dette var en fin anledning til det :)
Så etter at vi så at møtet mellom foreldrene våre så ut til å gå riktig så bra, så sa min kjære lars at "Grunnen til denne sammenkomsten var ikke bare det at foreldrene skulle få treffes men også det at de skulle bli besteforeldre til sommeren". Å da kom det en kommentar fra min mor;" var det ikke det jeg sa" sa hun til min far,hehe. Jeg er veldig glad for at min bedre halvdel tok seg av snakkingen, jeg satt der bare som en sprutrød tomat, vet ikke elt hvorfor,hehe det bare ble sånn :P  men etter at dette var sagt så ble det mye barneprat immellom foreldrene våre så jeg vil si at dette var en fin måte å fortelle det på, å en god unnskyldinig for foreldrene våre å endelig få møtes :))
 
Her var det lille jenta på 2,5 år som fikk fortelle med ett uhell att ho skulle bli storesøster.

 Vi hadde ikke noen planer om å si dette da vi var hos svigemor denne dagen, men under middagen så spretter det ut noen ord i fra jenta på hjørnet. Ingen hører hva ho sier untatt meg og det var jeg så glad for, for jeg sa da bare att jeg også ikke hørte dette. Men etter litt mat i magen så sitter vi å snakker, oldemor, bestemor, tante og ste oldefar , pappa og jeg, Da ho igjenn sier, jeg skal bli storesøster jeg. Alle ser forskrekket på meg og pappaen og spørr om dette er sant? ja sier vi med hes stemme. og alle blei så glade på våres vegne. og vi koste oss resten av kvelden.

 
Mannen min ringte foreldrene sine den 1.april og sa at vi var gravide. Svigerfar jublet helt til mannen min sa "vet du hvilken dag det er i dag?" "Å nei" sier svigerfar "der gikk vi rett på. det var dårlig gjort" Så sier mannen min "men vi er gravide altså" Tror svigerfar ble litt forvirret, men han lo godt
 
Etter flere år med prøving var vi endelig blitt gravide på vårt første ICSI forsøk...
Men da det kom til at vi skullee fortelle den store nyheten ble vi plutselig litt feige..hehe.. Både jeg og mannen syntes plutselig det var litt flaut å si at det var en liten på vei.. Vi hadde prøvd noen ganger, men ikke fått  fram ordene...

Vi var nå kommet til uke12 og julaften 2009... Da kom vi på det.. vi laget julekort... Utenpå var det et svakt bilde av en stork, inni hadde vi lagt inn ultralydbildet og skrevet: Endelig kommer storken, 16. juli 2010 venter vi en baby..
Søsterne til manne med familien og bestemoren til mannen fikk sine kort rett før vi skulle spise.... Jubelen sto i taket og alle begynte å gråte av glede... Det var tydelig at de hadde ventet på dette minst like mye som oss...
Vi ga mamma med mine søsken og mormor like kort 1. juledag, jubelen og tårene kom der og...
Så fikk pappa med familien sin like kort 2. juledag... Glede her og... Pappa mente han måtte drikke seg full, to barnebarn på 1 år (min bror og samboeren hadde termin i april 2010) ble bare for mye for han....
Så til slutt var det faren til mannen som fikk sitt kort.. Jubel der og...
Etter dette gikk den gledelige nyheten av seg selv... vi slapp å si et ord...hehe
 
En kveld jeg skulle på jobb (jobba som nattevakt), så står jeg og prater med ho som var på vakt før meg og sier at jeg er så øm i puppene, kunne ikke skjønne hvorfor.
Da går ho og henter en test, og sier at ho skal betale.

Greit for meg, tenker jeg, det er ho som betaler. Jeg er ikke gravid uansett jeg.
Går på do, og jammen kommer det ikke opp 2 streker med en gang.
Løper ut og henter en til, fremdeles 2 streker.

Da kommer jeg gråtende ut, så begynner jeg å le, så kjefter jeg litt, kan trygt si at jeg fikk litt panikk.
Ringer mamma og sier at jeg har tatt en test. Og fikk tilbake at det var kjempekoselig, og at dette kom til å gå kjempebra! Men burde jeg ikke ringe kommende barnefar? Joda.
Så da ringer jeg barnefar, og sier at han må sette seg ned, for jeg har noe viktig å fortelle. Det ble litt stille i andre enden, så jeg var litt redd han hadde besvimt, men det gikk greit ;) Han ringte mamma'n sin, som gråt i 3 dager i strekk siden ho var så overlykkelig over at ho skulle bli farmor :)

Våre beste venner fikk vite det noen dager senere, og resten av familie og venner fikk vite det gjennom fb når jeg var 12 uker på vei :)
 
Med minstejenta mi fortalte jeg det på følgende måte til de kommende besteforeldrene: Jeg sendte en sms til kommende morfar med følgende innhold: Hei. Kjøp melk og brød, Bonzo er død, jeg er gravid. Hade. Og skrev på slutten: Tog du an?

Fikk rimlig kjapt svar tilbake: Ka du sei? E du da?
 
meg og kjæresten hadde vært på storfest dagen før positiv test... mensen var to uker forsinket,men jeg gikk på pillen og sa til typen at jeg ikke kunne være gravid. han kjøpte en test likevel og søndagsmorgen bakfull og fæl tvang han meg til å ta testen. jeg tenkte no bare javel alt for å få slutt på maset, er ikke det likevel, så da kan jeg sove videre... så feil kan man ta... he he

testen som var digital lyste gravid nesten med en gang og jeg fikk sjokk og brøt ut i gråt mens typen sto utenfor døra å banket å skjønte ingenting... jeg kom ut å hylte at den var positiv mens jeg gråt og lo hysterisk på samme tid:) måtte ut å kjøpe to tester til den dagen og de var jo positive de også:) meg og kjæresten gikk resten av dagen og kvelden å så på testene for å forstå at det var virkelig:)he he vi er kjempe lykkelig for den lille gutten vi nå venter i juli selvom det ikke var planlagt:) jeg ringte bestevenninnen min med en gang og lo og gråt og alt. mens jeg fortalte det til resten av min familie over tlf... litt kjedelig.
 
Vår fortelling

Vi ville gjøre noe spesielt ut av situasjonen, min samboer kom med ideen om at vi skulle lage en video. Vi kjøpte inn et par smokker og rev med oss kamera  ut - Nå var filmen under produksjon!

Vi brukte lang tid på den, satte inn bilder fra første dagen vi møttes, klippet og limet filmingen, satte på bakgrunnsmusikk som skulle passe perfekt med bildene og vips - filmen var klar.

Vi var i flytteplaner og ventet veldig lenge med å fortelle det siden vi ville vente til vi hadde kommet oss i hus slik at vi kunne be alle våre nærmeste på noe de trodde skulle være en innflyttningsfest, vi ordnet med en tre retters middag og litt vin (jeg smugdrakk selvsagt alkoholfritt). Da maten ble servert slo vi opp filmen på skjerm og den ble utrolig godt tatt i mot - de fleste trodde til å begynne med at vi skulle gifte oss og jeg lover at hver og en av menneskene i selskapet gråt av måten det hele ble servert på. Dette er noe jeg vil kalle et minne for livet, og vi har den jo på film !!

Filmen ble etterpå sendt til familiemedlemer og publisert og facebook - her finnes den :
http://alittlebaby.blogg.no/1282207575_hvordan_vi_fortalte_n.html
 
Hei alle!

Jeg og samboer fortalte det til min mor på jobben. Det var morsdag og vi hadde kjøpt en fin lilla blomst, med et kort der det stod følgende: Gratulerer du skal bli bestemor! Mamma begynte selvfølgelig å grine utover hele legekontoret (der hun jobber), pasientene må ha lurt noe fryktelig på hva som foregikk, hehe. Så var det over, deretter dro vi til min samboers mor med den samme type blomst og et litt annerledes kort. Gratulerer du skal bli bestemor stod med så liten skrift at hun måtte lese det med lupe, noe som var veldig morsomt for oss.

I soffaen ved siden av satt bror og far til min samboer spent og ventet på hva som stod på kortet. Men svigermor bare gråt og gråt og klarte ikke si hva det det stod til de andre. Jeg og samboer bare stod på sidelinjen å koste oss med en god latter, mens de i soffaen begynte å bli mindre irreterte: Si hva det er for noe da??! 

Vi skal bli besteforeldre roper endelig svigermor ut!

Snipp snapp snute, så var eventyret ute :o)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp