Jeg synes det er mye tøffere denne gangen. Er en helt annen verden å gå gravid når man har en aktiv liten pode som skal tas hensyn til og aktiviseres utover ettermiddagen. Mannen jobber mye overtid, så man føler seg litt som alenemor noen ganger. I tillegg har kvalmen ikke helt sluppet taket (samme som første gang), og med blodtrykk på 90/50 målt hos legen på tirsdag sier det seg vel selv at man kan føle seg litt slapp ja... Problemet mitt er at jeg lider av "flink pike" syndrom, og kjemper med gjennom fulle dager på jobb samtidig som jeg prøver å være verdens beste mamma og kone hjemme. Mission impossible for øyeblikket!
Savner alle øyeblikkene vi brukte forrige svangerskap, til å kjenne på sparkene, snakke om hvilke navn vi likte, og bare glede oss! Nå forsvinner disse tingene litt i hverdagens kjas og mas. Men misforstå meg rett, vi gleder oss like mye denne gang, og føler oss veldig heldige!!
Nyt høsten du, og la de late dagene gli over i deilige mørke kvelder med stearinlys og hjemmekos [:)]
