Er det flere som har så aversjoner mot mat + kvalme + oppkast at dere går ned i vekt?
Jeg har gått ned fra 64 til 62 kg hittil. (Er 5+4 i dag, men spydd siden uke 3..).
Kaster opp lunsjen eller all middagen jeg har spist sånn ca annenhver dag. Har ikke lyst på noe, og det eneste som sklir ned er tørre kjedelige salte ting som ren ris/pasta (helst kald), popcorn. Spiser jeg noe som helst som inneholder kjøtt (som jeg har aversjon mot også) kommer hele måltidet i retur..
Det var sånn forrige svangerskap også, men det begynte ikke så tidlig og jeg spydde ikke like mye. Men jeg hadde null matlyst hele svangerskapet da, fram til én uke før fødsel når jeg plutselig fikk kjempematlyst. Men gjennom store deler av svangerskapet kunne jeg ikke gå på matbutikken (ble kvalm av å se matvarer, inkludert plakater og bilder av mat). Jeg veide 59 kg da jeg ble gravid sist, og 65 kg som høygravid. Måtte ha jevnlige vekstkontroller, og fødte frisk (<3) baby på 2,9kg, som gikk ned til 2,7.
Jeg synes det var så latterlig når jeg leste om de som prøver å få små babyer med vilje, for jeg var bekymra hele graviditeten og hadde dårlig samvittighet for at jeg ikke fikk i meg mer.
Også er jeg så lei av å bare klare/kunne spise verdens kjedeligste mat. Skulle ønske det kunne ta seg en pause, iallefall noen timer på ettermiddagen, så jeg kunne spise en vanlig, god, sunn og variert middag.
Akkurat som sist graviditet orker jeg ikke spis lunsj sammen med kollegene mine heller. Det blir asosialt..
Flere som har det sånn? Sliten og lei [emoji30][emoji26]
Jeg har gått ned fra 64 til 62 kg hittil. (Er 5+4 i dag, men spydd siden uke 3..).
Kaster opp lunsjen eller all middagen jeg har spist sånn ca annenhver dag. Har ikke lyst på noe, og det eneste som sklir ned er tørre kjedelige salte ting som ren ris/pasta (helst kald), popcorn. Spiser jeg noe som helst som inneholder kjøtt (som jeg har aversjon mot også) kommer hele måltidet i retur..
Det var sånn forrige svangerskap også, men det begynte ikke så tidlig og jeg spydde ikke like mye. Men jeg hadde null matlyst hele svangerskapet da, fram til én uke før fødsel når jeg plutselig fikk kjempematlyst. Men gjennom store deler av svangerskapet kunne jeg ikke gå på matbutikken (ble kvalm av å se matvarer, inkludert plakater og bilder av mat). Jeg veide 59 kg da jeg ble gravid sist, og 65 kg som høygravid. Måtte ha jevnlige vekstkontroller, og fødte frisk (<3) baby på 2,9kg, som gikk ned til 2,7.
Jeg synes det var så latterlig når jeg leste om de som prøver å få små babyer med vilje, for jeg var bekymra hele graviditeten og hadde dårlig samvittighet for at jeg ikke fikk i meg mer.
Også er jeg så lei av å bare klare/kunne spise verdens kjedeligste mat. Skulle ønske det kunne ta seg en pause, iallefall noen timer på ettermiddagen, så jeg kunne spise en vanlig, god, sunn og variert middag.
Akkurat som sist graviditet orker jeg ikke spis lunsj sammen med kollegene mine heller. Det blir asosialt..
Flere som har det sånn? Sliten og lei [emoji30][emoji26]
Best jeg ikke får det (jobber jo i barnehage) 
Null energi og ligger bare og ser i veggen egentlig. Orker ikke å være sååå kvalm og uvel.. 
men som andre har nevnt, seaband fra apoteket og ingefær kan hjelpe. Samme med B6 som også fås på apoteket. Håper du føler deg bedre snart!
