Slå, sparke, skrike

[Iselin2]

Hei!
Jeg har en gutt på tre år.
Han er sta og viljesterk, og jeg har endel kamper med han, noe som er helt greit. Han er jo tre år og trassig
Men han har begynt å slå, sparke og skrike når han får "nei" eller blir motsagt (type tilsnakket for noe som ikke er lov, da også slåing).
Det er kun meg som får denne oppførselen. Hos pappaen er han visst ett prakteksemplar.
De har heller ikke merket noe til dette i bhg.

Dette begynner å gå utover vår hverdag. I den grad at jeg ikke kan ha han med meg på diverse ting, og våre venner trekker seg mer og mer unna oss (de orker ikke være rundt han når han holder på som nå)..
Og jeg er helt ærlig dønn ødelagt.

Skal sies at dette ikke bare er snakk om å "slå fra seg" eller "sparke fra seg", dette er snakk om konstant slåing/sparking og skriking i opptil ti minutter av gangen, gjerne fire- fem- og seks ganger om dagen.
Dagen avsluttes med en kamp om soving (ender opp med at han slår/sparker og skriker) og startes med det samme.

Har prøvd forskjellige måter å snakke til han på.
•Bekrefte sinne hans, og la han roe seg ned før vi snakker om hva som er akseptabelt og ikke.
•Snakke rolig gjennom hele "anfallet"
•Ta han bort fra situasjonen
•Sette han i time- out
•Forklare at jeg får vondt og blir lei meg

De siste dagene har jeg tilslutt måtte ty til min mamma, og la henne prøve å snakke med han. Alt jeg prøver har ingen nytte.
Uansett hvor konsekvent og streng jeg er mot oppførselen hans er det ikke forbedring, og jeg er rådvill.

Dette har holdt på siden mai, men har vært ekstremt ille siden november..

Håper kanskje du kan hjelpe meg på vei. For dette er ikke noe koselig..

 

[Helsesøster Elin_]

Hei!
Jeg har en gutt på tre år.
Han er sta og viljesterk, og jeg har endel kamper med han, noe som er helt greit. Han er jo tre år og trassig
Men han har begynt å slå, sparke og skrike når han får "nei" eller blir motsagt (type tilsnakket for noe som ikke er lov, da også slåing).
Det er kun meg som får denne oppførselen. Hos pappaen er han visst ett prakteksemplar.
De har heller ikke merket noe til dette i bhg.

Dette begynner å gå utover vår hverdag. I den grad at jeg ikke kan ha han med meg på diverse ting, og våre venner trekker seg mer og mer unna oss (de orker ikke være rundt han når han holder på som nå)..
Og jeg er helt ærlig dønn ødelagt.

Skal sies at dette ikke bare er snakk om å "slå fra seg" eller "sparke fra seg", dette er snakk om konstant slåing/sparking og skriking i opptil ti minutter av gangen, gjerne fire- fem- og seks ganger om dagen.
Dagen avsluttes med en kamp om soving (ender opp med at han slår/sparker og skriker) og startes med det samme.

Har prøvd forskjellige måter å snakke til han på.
•Bekrefte sinne hans, og la han roe seg ned før vi snakker om hva som er akseptabelt og ikke.
•Snakke rolig gjennom hele "anfallet"
•Ta han bort fra situasjonen
•Sette han i time- out
•Forklare at jeg får vondt og blir lei meg

De siste dagene har jeg tilslutt måtte ty til min mamma, og la henne prøve å snakke med han. Alt jeg prøver har ingen nytte.
Uansett hvor konsekvent og streng jeg er mot oppførselen hans er det ikke forbedring, og jeg er rådvill.

Dette har holdt på siden mai, men har vært ekstremt ille siden november..

Håper kanskje du kan hjelpe meg på vei. For dette er ikke noe koselig..

Hei!
Skjønner godt din frustrasjon over sønnens sinne og oppførsel. Tenker at det er svært viktig å finne ut av hva som kan ligge bak.
Det at han lar det gå ut over deg som mor, kan ha med at han er mest knyttet til deg som omsorgsperson og at du er den han føler seg mest trygg hos. Ut ifra det du forteller, så tolker jeg at du og faren ikke bor sammen.
Dersom dette stemmer, er det svært viktig at dere som foreldre snakker sammen og forsøker å finne ut av om det kan være forhold som kan gjøre gutten deres frustrert. Eks. ny partner, samværsordning etc..
Treåringers språk varierer i stor grad, men språkforståelsen er som regel ganske god ved denne alder. Forsøk å snakk med gutten deres, og vis forståelse for og forsøk å få tak på følelsene hans. Sinne kan også ha sammenheng med forhold i barnehagen, og jeg vil råde deg til å be barnehagepersonalet observere ham ekstra nøye en tid framover,- både i forhold til personalet og i forhold til andre barn. Be gjerne om få et møte med barnehagen hvor dere som foreldre begge er tilstede. Det blir viktig at dere alle gjenvinner mestring og kontroll og at sønnen deres opplever stor grad av forutsigbarhet i hverdagen,- både i forhold til aktiviteter og oi forhold til hvordan dere som voksne takler vanskelige situasjoner og sinne. Ved å være vennlig og bestemt mot gutten når han viser sinne og aggresjon, kan dere fortere roe ned situasjonen og få mer klarhet i hva dette dreier seg om. Det vil oppleves som en stor gevinst for begge parter. Ønsker dere alt vel i tiden fremover. Beste hilsen Elin