Skylder dere en forklaring..

~Skorpionen~

~Skorpionen~

Betatt av forumet
Nå har jeg ikke vært her inne på lenge... vet nesten ikke om dere husker meg lenger.. men, det har seg nemlig slik..

...at for et par måneder siden ble mormoren min veldig syk. Jeg var veldig knyttet til henne, tror ikke jeg har hatt så mange gode samtaler med noe annet familiemedlem. Vi forstod hverandre jeg og henne, vi hadde et bånd som ingen av oss hadde med noen andre.

Når hun hadde vært syk et par uker fikk vi beskjed om at det ikke var mer å gjøre, faktisk kuttet legene ut all behandling - inkludert å gi mat og vann... Slik lå hun en hel uke. Jeg satt ved siden av henne og strøk henne på kinnet. Hver gang hun sluttet å puste tenkte jeg at nå var det over.. men det tok altså sin tid. Det er det værste jeg har vært gjennom noen gang - og jeg har faktisk opplevd litt av hvert..

Nå etter at hun er død klarer jeg ikke å slå meg til ro med det. Jeg forstår ikke hvor hun er eller hva hun opplever.. om noe i det hele tatt. Jeg synes det er helt grufullt å tenke på at hun ligger kaldt og vått i kisten - det er jo bare det jeg vet, jeg har selv lagt på kistelokket:(

Ja, hun hadde levd et langt og godt liv.. men tomheten er uendelig, jeg savner henne dypt og inderlig <3

Med alle disse tankene i hodet har jeg ikke hatt noe i gi, og jeg har dermed ikke vært her inne i det hele tatt.. Jeg klarer ikke å gå inn her å bare lese, dere er så gode - dere fortjener svar på alt. Jeg er blitt veldig glad i dere <3

Jeg synes bare jeg skyldte dere en forklaring.. Håper dere vil ha meg tilbake etter hvert:)
 
Huff skjønner godt du har hatt det tøft! Og skjønner godt tankene dine, er vanskelig å forstå seg på døden...og så fælt å være så tett innpå!Men så utrolig godt det må ha vært for bestemoren din å ha deg der, tross alt. Det har hun meg seg inn i evigheten!

Kan ikke gjøre noe mer enn å sende deg varme tanker, og velkommen tilbake :)
 
Skorpio, kjære du, jeg skulle ønske du ikke hadde opplevd å miste mormoren din. Det gjør virkelig trist og lei å lese det. Du er et så fint menneske at det forundrer meg ikke at du har denne omtanken, omsorgen og kjærligheten <3, og dermed at du sliter ekstra med det i ettertid. det er så hjerteskjærende vondt å miste en man er glad i, en som betyr det hun gjorde for deg. jeg savner farfar hver eneste dag, han var.. i mangel av bedre ord.. fantastisk, og gruer meg til den dagen farmor ikke er her med oss lenger. du var der hos henne gjennom livet og på slutten. ta vare på det og alle gode minner. litt etter litt, dag etter dag, kanskje ikke med engang, blir det bedre. gi deg tid til å sørge, og gi deg lov til å ta innover at døden.. ja.. hva er den, det er ikke godt å vite, men jeg håper det er et sted hvor alt er bra. det er ikke lett å forstå seg på det, om i det hele tatt. takk for at du deler av ditt store hjerte med oss. vi er her, vet du, og du er alltid velkommen! ikke tro noe annet. det er derimot ikke lov. :)>
 
Kjære Skorpion!!!!!

Du VET at du er velkommen her uansett!!! Uansett hva du måtte ha på hjertet og når du vil fortelle det!!!! Tusen takk for at du deler dette med oss!!!

Sender deg masse varme tanker og klemmer...jeg vet hvordanm du har det, jeg har selv mistet nære og kjære....sett på den prosessen du beskrives, kjent på tomheten etterpå....

Håper du kommer deg gjennom det, og IKKE vær redd for å snakk med noen hvis du føler for! Jeg vet at alle takler sorg på ulik måte, og det er viktig i en slik prosess at du gjør det som er riktig for deg!!!

Masse store og varme klemmer kommer din vi!!!
 

Ååå, vennen! *moseklemme*

Kjempetrist å høre :'( Men som Lykkelita sier, det at du VAR der og stilte opp til siste slutt for mormoren din, har nok betydd uendelig mye for henne. Og for deg også vil jeg tro, selv om det samtidig gjør uendelig vondt :'(

Du er ufattelig god, tvers igjennom! (savner deg) Det gjorde vondt å lese hvordan du har hatt det, og jeg tror (og vet) at alle har forståelse for at du har trengt tid for deg selv en stund. 

 
Dette var vond lesning!
Og du har selfølgelig din fulle rett til å ta så lange BV pauser du bare vil og vi vil møte deg med åpne armer når du kommer tilbake!
Sier som Soffy, takk for at du ville dele dette med oss..

eg blei sittende å tenke på mi eiga farmor.. ho er snart 92 år no, og betyr så utrolig masse for meg. Eg har stilt opp masse for ho de siste årene, betaler regningene hennes, handler for ho, besøker ho ofte og ho ringer meg fleire ganger om dagen..
men no de siste ukene har eg vert dårlig pga graviditeten, og har veldig vondt når eg går ut.. da har ho føltes som en byrde.. at ho ringer heile tida, har ofte ikkje orka å ta telefonen og har gitt bskjed om at eg ikkje klarer å gå på butikken meir og sonne ting..

men dette innlegget ditt fikk meg til å tenke! Skal ringe ho no! For gud kor vondt det kommer til å gjøre når ho er borte, og eg må jo innse at ho begynner å bli veldig gammel no.
Tenk så heldige vi er som har opplevd bestemødre som betyr så uendelig masse for oss!
Ta all den tida du trenger du skorpis, eg skjønner at dette må gjøre veldig vondt!
 
Åååh snuppa da!! Hvem kan vel glemme et sånn flott og nydelig menneske som DEG? *klem*

Mine tanker til deg og familien :( Det er alltid så ubeskrivelig trist når noen man står så nær går bort :(

Selv om hun ikke har vært helt tilstede, så har hun garantert kjent at du har vært der for henne, passet på henne og stelt henne. Vær du sikker på at hun har lagt merke til det <3

Du kommer tilbake akkurat når det passer deg!! Vi er her vi, snuppa!! *største klemmer*
 
Tusen takk for utrolig gode og varme ord, jenter! Dere er så gode <3

Jeg tenker også som dere; at hun merket at jeg var der og at hun dermed følte seg tryggere. Det er godt å tenke på nå:) Og det er sant som dere sier at vi er heldige vi som får oppleve å stå et annet menneske så nært <3

Jeg vet at dette er livets gang, og det har jeg og hun snakket om så mange ganger også. Det var riktig at jeg gikk i hennes begravelse og ikke omvendt.. Det er jo likevel ufattelig smertefullt :( Det hjelper heldigvis å snakke om det, men jeg føler det er lettere å "snakke" med dere enn med resten av familien - så nå har dere allerede hjulpet meg masse:)

Klypa: så fantastisk at du gjør så mye for bestemoren din:) Men det er ikke vanskelig å forstå at du føler det som en byrde akkurat nå når du ikke har så mye overskudd og har mye annet og tenke på. Det at du føler det som en byrde viser jo bare hvor ansvarsfull du er og hvor mye omsorg du har for henne:)) Kan et annet familiemedlem gjøre det tyngste arbeidet nå en periode (som f.eks. å handle), og så kan du bare gjøre det som er kjekt.. Å skravle på telefonen, gå på kaffebesøk..:))
 
Sender over en stor klem.

Vet ikke ka e ska si enn at du e et hærli menneske, og utroli snill som stilte opp for bestemora di helt til det siste. Det har ho tatt med seg der ho e no.

Håpa du klar å bearbeid sorgen på en go måte og tenke at ho har det godt der ho e nu uten sykdom og smerter. Ho passa på deg døgnet rundt.
 
Men du.... du trenger absolutt ikkje å forklare oss noko som helst.
At babyverden ikkje er førsteprioriteten din kan du overhode ikkje klandrast for. Og det er tydelig at du har hatt det veldig tøft!:(

Sender deg ein stooor klem! Det er så utrulig trist når nokon som står ein virkelig nære går bort... Uansett kor livets gang det liksom måtte vere, så er det tungt. Noko manglar.... Og det er eit savn og ein plass som aldri vil bli erstatta... Fordi nettopp ho kjem til å vere i minna dine resten av ditt liv:)

Og så har du også eit fantastisk forbilde, til du ein gong skal bli bestemor:)
 
Takk igjen for gode ord, jenter! Dere er så kloke!

Det er sant, sorc; jeg har jo et veldig godt forbilde i henne:)) Måten hun har tatt seg av oss barnebarna på er helt fantastisk:) Gleder meg i grunnen til å bli bestemor;)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp