Jaaa bare jeg klarer å karre meg til å bli gravid så skal nok resten være greit [emoji14] er mange ting på redselslista som kan styrkes om jeg blir gravid og ser at det ligger riktig[emoji173][emoji173][emoji173] frykten er stor og overveldende, men ønsket er størst. Det er litt det som er så skummelt. Jeg sitter å tenker at jeg er nervøs for første gangen barnet mitt skal gå aleine til skolen, kjøre bil aleine, gå på fest, få kjærlighetssorg osv. Holder ikke ut tanken at noe smerte skal ramme barnet mitt. Og i går etter jeg hadde lagt Noah, så våknet han ikke én gang fra kl 19 til kl 23.30 når jeg sto og pusset tennene slo angsten inn. Tenk hvis han ikke puster. Så må jeg roe meg ned så jeg ikke stormer inn døren for å sjekke om han puster. Der sov han som en liten snorkende (heldigvis) nydelig barn [emoji173] og så slapp angsten for nå... jeg har hørt at det aldri slutter. [emoji14] men man lærer seg å gi slipp og ha troen på at ting går bra. Man kan ikke leve med sånn intens angst for at noe forferdelig skal skje hver dag. Det går opp og ned i perioder [emoji173]