PilleMille
Elsker forumet
Jeg hadde en travel dag i går, var på jobb fra tidlig til sent fordi jeg skulle ut å spise meg kollegaer på kvelden (og orket ikke kjøre i over en time tilsammen fram og tilbake for bare å snu i døra, så da var det like greit å jobbe litt overtid istedet og gå rett på middag).
Vi hadde det kjempekoselig, det er godt å være sosial og treffes utenfor jobben også. Men det tar på å være ute på farta fra 7 om morgenen til 11 om natta, så jeg var ganske gåen og hadde uvanlig nok problemer med bekkenet når jeg kom hjem. Sikkert de vonde stolene på puben som var skyld i det. Så jeg så fram til en natt med søvn. Der tok jeg feil.
For når jeg nesten hadde sovnet hylte storesøster av redsel fra rommet sitt. Pappaen gikk å hentet henne siden jeg var helt immobil med kranglebekken etter lang dag, og hun skalv av redsel. Hun gråt og ropte "Krokodille, ikkje spise!" "Nei nei, æsj, farlig!! Krokodille!" Hun så syner og pekte på ting som ikke var der og gråt og var ikke tilsnakkendes i det hele tatt. Hun hadde masse feber, og med litt styr så fikk vi i henne litt flytende paracett, men det var vanskelig siden skjeia visstnok var en slange og var farlig den også....
Vi fikk roet henne ned, og jeg sang lille pusekatt, og da begynte hun å se syner om pusekatter og sebraer, og da lo hun, pekte på taket og sa "Se mamma! Pusekatt!" Selv om det var creepy nok å se henne se på og snakke om ting som ikke var der, så var det ihvertfall bedre enn skumle krokodiller og løver som skulle spise henne, så jeg pustet litt ut.
Jeg skjønner veldig godt at de i gamle dager trodde at barn var besatte av demoner og beskylt for å være hekser når jeg ser sånnt. Og hvor de får inspirasjon fra skrekkfilmer, ikke minst!
Feberen gikk etterhvert ned og synene ble færre og færre og tilslutt sovnet alle sammen, men jeg sov ikke godt nei.
I dag virker hun helt fin, ingen feber, men har snakket litt om taket som var fullt av krokodiller. Det var nok en kjempeskummel opplevelse for henne dette her.
Tror det blir en rolig helg på oss ja, også håper jeg at feberen ikke kommer tilbake igjenn, for dette var ekkelt.
Vi hadde det kjempekoselig, det er godt å være sosial og treffes utenfor jobben også. Men det tar på å være ute på farta fra 7 om morgenen til 11 om natta, så jeg var ganske gåen og hadde uvanlig nok problemer med bekkenet når jeg kom hjem. Sikkert de vonde stolene på puben som var skyld i det. Så jeg så fram til en natt med søvn. Der tok jeg feil.
For når jeg nesten hadde sovnet hylte storesøster av redsel fra rommet sitt. Pappaen gikk å hentet henne siden jeg var helt immobil med kranglebekken etter lang dag, og hun skalv av redsel. Hun gråt og ropte "Krokodille, ikkje spise!" "Nei nei, æsj, farlig!! Krokodille!" Hun så syner og pekte på ting som ikke var der og gråt og var ikke tilsnakkendes i det hele tatt. Hun hadde masse feber, og med litt styr så fikk vi i henne litt flytende paracett, men det var vanskelig siden skjeia visstnok var en slange og var farlig den også....
Vi fikk roet henne ned, og jeg sang lille pusekatt, og da begynte hun å se syner om pusekatter og sebraer, og da lo hun, pekte på taket og sa "Se mamma! Pusekatt!" Selv om det var creepy nok å se henne se på og snakke om ting som ikke var der, så var det ihvertfall bedre enn skumle krokodiller og løver som skulle spise henne, så jeg pustet litt ut.
Jeg skjønner veldig godt at de i gamle dager trodde at barn var besatte av demoner og beskylt for å være hekser når jeg ser sånnt. Og hvor de får inspirasjon fra skrekkfilmer, ikke minst!
Feberen gikk etterhvert ned og synene ble færre og færre og tilslutt sovnet alle sammen, men jeg sov ikke godt nei.
I dag virker hun helt fin, ingen feber, men har snakket litt om taket som var fullt av krokodiller. Det var nok en kjempeskummel opplevelse for henne dette her.
Tror det blir en rolig helg på oss ja, også håper jeg at feberen ikke kommer tilbake igjenn, for dette var ekkelt.
