JemimasBaby
Augustbaby 2013
Skulle kanskje lagt den her inn som dagbok, men jeg følte bare for å dele kvelden min med de som gidder å lese 
Noen ganger går ting bare ikke som planlagt.. Gubben skulle på guttas julebord, så han hadde kjøpt inn en pose fra Toro slik at jeg og jentungen (2 år) kunne lage grøt til middag. Etter å ha kjørt dit mannen skulle, tar vi turen innom butikken og kjøper et par småting, og jeg kommer frem til at jeg heller vil kjøpe en micro-versjon av denne grøtmiddagen, slik at jeg ikke må bruke masse tid på røring, masse melk, og lage alt for mye til bare meg og vesla. Ser i hylla. Utsolgt for Toro. Fjordland sin liker jeg ikke. Ser et alternativ til: coop sin som kan varmes på flere ulike måter. Kjøper den.
Hjemme står det ei dame på trappa som er 20 minutter tidligere ute enn avtalt til å kjøpe noe babyutstyr jeg ikke trenger. Jeg stabber ut av bilen og unnskylder meg for at jeg ikke var hjemme. Kommer inn døra og ser at kaninen har sparka all bæsjen sin ut av buret og utover gangen, og der står jeg med mørke svetteringer langt nedover under armene. "Dette er personen damen skal kjøpe babyutstyr av.." tenker jeg om meg sjøl..
Etter litt kos og klem foran TVn tenker jeg det er på tide å starte. Åpner posen med grøt, heller i en skål, inn i microen. Vesla kommer løpende og tar som vanlig tak i stolen og klatrer opp for å følge med. Etter noen minutter tas den ut, rører om.... og tenker at det her er alt for bløtt. Vi burde nok heller prøve å koke den. Over i en kasserolle med grøten. Vesla flytter stolen etter. Oppdager en kopp litt for nært vasken, og før jeg veit ordet av det, er det jo såklart vann overalt. I mellomtiden har jeg også oppdaget at grøten har blitt nærmest en suppe!
Jeg prøver å skru av krana, tørke opp vann, skru av plata og sette vekk grøten, løfte vesla vekk fra stolen, og ignorere kynnerene som ber meg om å bare overgi meg. Jentungen blir såklart fly forbanna, løper inn på stua og legger seg på gulvet og skriker etter pappa. "Lei seg!" Konstaterer hun når jeg endelig klarer å løfte henne opp og rolig prøver å forklare situasjonen.
Vesla oppi en annen stol, med Ipad, helle ut "grøten", og tenker det er for seint å starte på den andre grøten. Havregrynsgrøt! Yes! Det var lurt. Men det er ikke nok til oss begge! Jeg koker opp og lager en skål med frokostblanding til meg selv. Redder Ipaden fra saftspyttsprut. Setter oss for å spise. Hun spiser litt, men det er mest gøy å røre. Oppdager at jeg spiser noe annet. "Smake!?" Ja, ok. Om hun vil bytte er det greit . Jeg ville heller hatt havregrynsgrøten. Vesla skjærer en grimase. Jaja. Da får jeg ha frokostblandinga i fred. Jeg spiser opp, hun tar bittesmå biter, til hun pluttselig finner ut at det er på tide å spytte ut dette også.. Prøøøver å holde hormonene i sjakk. Sier ifra at dette er ikke ok. Hun godtar det. Jeg ser at det svømmer spytt i maten, og gir opp. Vi har nå uansett komt så langt at det er tid for å sette seg å slappe av i sofaen. Vanligvis dagens høydepunkt synes jeg. Men jeg kjenner et stort behov for å få i henne noe mat. Jeg tenker "Pokker heller! Det er lørdag!" Etter å ha gitt henne en pause, spør jeg om ho vil ha det hun kaller kakebrød (julekake) med smør på. "Ja takk" gliser hun. Hun sitter fint i sofaen i det jeg går ut på kjøkkenet igjen.
Det går ca 5 sekunder, så skjønner jeg hva som skjer: Vesla har funnet saftflasken igjen. Jeg roper at hun må drikke fint, mens jeg rekker å se at hun faktisk SKYNDER SEG for å rekke å spytte ut mer saft før jeg tar flaska. Legger seg på gulvet igjen. Skriker etter pappa igjen. Jeg forklarer hvorfor dette ikke var greit, og hva vi gjør videre nå. Gråten stopper. Jeg får en klem. "Pappa kommer snart!?" "Nei vennen, pappa kommer når du har lagt deg."
Julekake med smør, + noen oppskjærte druer blir kveldsmat. Det tar henne 40min å bli ferdig, for man må såklart pelle av alt smøret med fingeren først og trykke litt i skiva.
NÅ blir det vel kos resten av kvelden? Men nei. Nå gikk blodsukkeret opp gitt! Før jeg skjønner noenting løper hun rundt med en dvd i ene hånda og bankID-brikken min i den andre mens hun ler rått. Vi repeterer forrige runde på nytt. "Pappa kommer snart!?" "Nei vennen.." "Lei seg!!!"
Etter dette går det relativt greit, men det tok litt lenger tid å få vesla til å sove enn vanlig. Ikke overraskende klaget hun over vondt i magen blant annet, mens ho prøver å krype fra senga og over i fanget mitt. På dette tidspunktet har lillebror valgt å skyte rumpa si en kilometer ut av magen min, og halsbrannen tar helt av i samme slengen. Jeg gir opp (igjen..)
Jeg tar 2-åringen på fanget og vi synger en nattasang, kjenner litt på lillebror, snakker om hva babyer gjør. "Hva tror du lillebror sier når han kommer?" "Uæ-uæ!" gliser vesla, og hører nesten ut som hun tror han lager kvekkelyder. "Natta lillebror!" sier hun, stryker meg på magen, og kryper oppi senga igjen.
Noen ganger går ting bare ikke som planlagt.. Gubben skulle på guttas julebord, så han hadde kjøpt inn en pose fra Toro slik at jeg og jentungen (2 år) kunne lage grøt til middag. Etter å ha kjørt dit mannen skulle, tar vi turen innom butikken og kjøper et par småting, og jeg kommer frem til at jeg heller vil kjøpe en micro-versjon av denne grøtmiddagen, slik at jeg ikke må bruke masse tid på røring, masse melk, og lage alt for mye til bare meg og vesla. Ser i hylla. Utsolgt for Toro. Fjordland sin liker jeg ikke. Ser et alternativ til: coop sin som kan varmes på flere ulike måter. Kjøper den.
Hjemme står det ei dame på trappa som er 20 minutter tidligere ute enn avtalt til å kjøpe noe babyutstyr jeg ikke trenger. Jeg stabber ut av bilen og unnskylder meg for at jeg ikke var hjemme. Kommer inn døra og ser at kaninen har sparka all bæsjen sin ut av buret og utover gangen, og der står jeg med mørke svetteringer langt nedover under armene. "Dette er personen damen skal kjøpe babyutstyr av.." tenker jeg om meg sjøl..
Etter litt kos og klem foran TVn tenker jeg det er på tide å starte. Åpner posen med grøt, heller i en skål, inn i microen. Vesla kommer løpende og tar som vanlig tak i stolen og klatrer opp for å følge med. Etter noen minutter tas den ut, rører om.... og tenker at det her er alt for bløtt. Vi burde nok heller prøve å koke den. Over i en kasserolle med grøten. Vesla flytter stolen etter. Oppdager en kopp litt for nært vasken, og før jeg veit ordet av det, er det jo såklart vann overalt. I mellomtiden har jeg også oppdaget at grøten har blitt nærmest en suppe!
Jeg prøver å skru av krana, tørke opp vann, skru av plata og sette vekk grøten, løfte vesla vekk fra stolen, og ignorere kynnerene som ber meg om å bare overgi meg. Jentungen blir såklart fly forbanna, løper inn på stua og legger seg på gulvet og skriker etter pappa. "Lei seg!" Konstaterer hun når jeg endelig klarer å løfte henne opp og rolig prøver å forklare situasjonen.
Vesla oppi en annen stol, med Ipad, helle ut "grøten", og tenker det er for seint å starte på den andre grøten. Havregrynsgrøt! Yes! Det var lurt. Men det er ikke nok til oss begge! Jeg koker opp og lager en skål med frokostblanding til meg selv. Redder Ipaden fra saftspyttsprut. Setter oss for å spise. Hun spiser litt, men det er mest gøy å røre. Oppdager at jeg spiser noe annet. "Smake!?" Ja, ok. Om hun vil bytte er det greit . Jeg ville heller hatt havregrynsgrøten. Vesla skjærer en grimase. Jaja. Da får jeg ha frokostblandinga i fred. Jeg spiser opp, hun tar bittesmå biter, til hun pluttselig finner ut at det er på tide å spytte ut dette også.. Prøøøver å holde hormonene i sjakk. Sier ifra at dette er ikke ok. Hun godtar det. Jeg ser at det svømmer spytt i maten, og gir opp. Vi har nå uansett komt så langt at det er tid for å sette seg å slappe av i sofaen. Vanligvis dagens høydepunkt synes jeg. Men jeg kjenner et stort behov for å få i henne noe mat. Jeg tenker "Pokker heller! Det er lørdag!" Etter å ha gitt henne en pause, spør jeg om ho vil ha det hun kaller kakebrød (julekake) med smør på. "Ja takk" gliser hun. Hun sitter fint i sofaen i det jeg går ut på kjøkkenet igjen.
Det går ca 5 sekunder, så skjønner jeg hva som skjer: Vesla har funnet saftflasken igjen. Jeg roper at hun må drikke fint, mens jeg rekker å se at hun faktisk SKYNDER SEG for å rekke å spytte ut mer saft før jeg tar flaska. Legger seg på gulvet igjen. Skriker etter pappa igjen. Jeg forklarer hvorfor dette ikke var greit, og hva vi gjør videre nå. Gråten stopper. Jeg får en klem. "Pappa kommer snart!?" "Nei vennen, pappa kommer når du har lagt deg."
Julekake med smør, + noen oppskjærte druer blir kveldsmat. Det tar henne 40min å bli ferdig, for man må såklart pelle av alt smøret med fingeren først og trykke litt i skiva.
NÅ blir det vel kos resten av kvelden? Men nei. Nå gikk blodsukkeret opp gitt! Før jeg skjønner noenting løper hun rundt med en dvd i ene hånda og bankID-brikken min i den andre mens hun ler rått. Vi repeterer forrige runde på nytt. "Pappa kommer snart!?" "Nei vennen.." "Lei seg!!!"
Etter dette går det relativt greit, men det tok litt lenger tid å få vesla til å sove enn vanlig. Ikke overraskende klaget hun over vondt i magen blant annet, mens ho prøver å krype fra senga og over i fanget mitt. På dette tidspunktet har lillebror valgt å skyte rumpa si en kilometer ut av magen min, og halsbrannen tar helt av i samme slengen. Jeg gir opp (igjen..)
Jeg tar 2-åringen på fanget og vi synger en nattasang, kjenner litt på lillebror, snakker om hva babyer gjør. "Hva tror du lillebror sier når han kommer?" "Uæ-uæ!" gliser vesla, og hører nesten ut som hun tror han lager kvekkelyder. "Natta lillebror!" sier hun, stryker meg på magen, og kryper oppi senga igjen.
Last edited:
Håper du får slappet av nå da når vesla er i seng
