Skulderdystosi

hemmelignå

hemmelignå

Glad i forumet
Lurer på om det er mange som har opplevd det jeg.
 
Opplevde det nemlig selv, og har funnet ut at det er visst en sjelden komplikasjon under fødsel, og svært alvorlig.. selv følte jeg ikke at det var så "big deal", og jm på sykehuset påsto jeg sikkert distanserte meg fra det (blokka det ut). Var jo hektisk på fødestua siste 10 minutta, men heldigvis gikk alt bra både med meg og lillegutt, fikk en skjevhet i nakken, men dette ble retta opp etter en behandling av manuellterapeut [:)] (og jeg ble kliiiippet myye.. men det overlevde jeg [8D])
 
Så, om noen har vært bort i det, så fortell gjerne hvordan dere opplevde situasjonen, hvordan det gikk med barnet og hva dere tenker om neste fødsel [:)]
 
For de som ikke vet hva skuldedystosi er, så er det altså når skuldrene sitter fast i siste del av fødselen, sånn at barnet må ha hjelp til å komme ut.
 
Hadde ikke en ordentlig dystosi, men skuldrene hans "satt litt", var litt trege. Det var bare snakk om noen veldig få minutter, og jeg stolte på at jordmora mi absolutt skulle greie å få ham ut, men jeg opplevde det veldig skremmende likevel. Siden det ikke var noen stor greie hos meg, så ble det ingen problemer for babyen. Jeg fikk en rift jeg ellers ikke ville fått, men det spiller jo ingen rolle. Må innrømme at jeg har tenkt litt om det i forhold til neste fødsel. Kommer nok til å ønske at jordmora mi er der i god tid før han blir født, så jeg er helt sikker på at hun er der for å løsne neste baby hvis han sitter ordentlig fast.
 
ORIGINAL: Sukkertopp

Hadde ikke en ordentlig dystosi, men skuldrene hans "satt litt", var litt trege. Det var bare snakk om noen veldig få minutter, og jeg stolte på at jordmora mi absolutt skulle greie å få ham ut, men jeg opplevde det veldig skremmende likevel. Siden det ikke var noen stor greie hos meg, så ble det ingen problemer for babyen. Jeg fikk en rift jeg ellers ikke ville fått, men det spiller jo ingen rolle. Må innrømme at jeg har tenkt litt om det i forhold til neste fødsel. Kommer nok til å ønske at jordmora mi er der i god tid før han blir født, så jeg er helt sikker på at hun er der for å løsne neste baby hvis han sitter ordentlig fast.

 
takk for svar [:)] 
 
Har du snakket med noen (les. fagpersonell) om dette i ettertid? Jeg fikk beskjed om at jeg kunne ringe fødepoliklinikken når som helst, dersom jeg skulle få behov for å snakke om det.. har egentlig ikke det, men har begynt å tenke litt på ved senere fødsler [&:] Leste nemlig at ved senere fødsler ville gjerne legene velge ks, fordi det er en økt risiko for at det skjer igjen.. er ikke særlig "gira" på ks, men er jo svært vanskelig å forutse skulderdystosi før det skjer, så om det er det beste.. hmm, vet ikke helt jeg altså.. men, jeg kommer nok aldri til å gå overtid igjen, for at barnet ikke skal bli større enn nødvendig, da det er en faktor som påvirker.. kan jeg spørre hvor stor babyen din var? Her var han 4392 gr og 54 cm, en uke på overtid..
 
Til meg skjedde akkurat det du beskrev her, husker ikke så mye fra den delen av fødselen for det ble ganske dramatisk en stund. Min "lille" tass var nesten 5700 g da og 57 cm... Vi ble aldri fortalt hvor mye han ble estimert til, de bare snakka det bort. Det viste seg i ettertid at han var estimert til 50% over gjennomsnittet, og var større enn det. Det viste seg at han var bredere over skuldrene enn normalt og han satt bom-fast... Men de fikk han ut etter mye om og men. Jeg kjente at skrekken for hva som kunne ha gått galt kom snikende når jeg kom hjem og fikk slappet av. Jeg kommer aldri til å gå med på en vanlig fødsel neste gang hvis barnet er i nærheten så stort som han jeg fikk [:)]
 
ORIGINAL: Olivia09

Til meg skjedde akkurat det du beskrev her, husker ikke så mye fra den delen av fødselen for det ble ganske dramatisk en stund. Min "lille" tass var nesten 5700 g da og 57 cm... Vi ble aldri fortalt hvor mye han ble estimert til, de bare snakka det bort. Det viste seg i ettertid at han var estimert til 50% over gjennomsnittet, og var større enn det. Det viste seg at han var bredere over skuldrene enn normalt og han satt bom-fast... Men de fikk han ut etter mye om og men. Jeg kjente at skrekken for hva som kunne ha gått galt kom snikende når jeg kom hjem og fikk slappet av. Jeg kommer aldri til å gå med på en vanlig fødsel hvis barnet er i nærheten så stort som han jeg fikk [:)]

 
Men hvordan i all verden kunne de "unngå" å oppdage at han var så mye større enn gjennomsnittet?
 
Av alt jeg gikk igjennom er det kun en ting jeg er "bitter" for, og det er den toskete jm jeg hadde under sv. Jeg sa til henne ved flere anledninger at det var store barn i familien (pappaen har 2 sønner fra før som var store, og som nå er over 2 m høye..) Jeg lå også over både den røde streken og det grønne området på symfyse målet, men på slutten følte jeg nesten hun pressa på magen min, for å få mindre mål.. følte ikke jeg ble hørt i det hele tatt! Hva hadde det kosta henne å bare sendt inn en anbefaling om å sjekke meg en ekstra gang?? (vet at estimat ikke alltid er korrekt, men hadde vel ikke gjort noe bare å sjekke..) Men som sagt, ved senere sv. kommer jeg til å få ekstra oppfølging på størrelsen av fosteret.. men håper altså å slippe ks [&:]
 
Jeg selv har ikke opplevd det, men søskenbarnet til sambo gjorde det.. Ungen brakk armen på vei ut, hele greia hørtes så jævlig ut. Selv sier hun at hun var så "langt borte" at hun ikke husker det nesten..Samboeren hennes syntes nesten det var verre enn hun..
 
ORIGINAL: Lillingen x2

Jeg selv har ikke opplevd det, men søskenbarnet til sambo gjorde det.. Ungen brakk armen på vei ut, hele greia hørtes så jævlig ut. Selv sier hun at hun var så "langt borte" at hun ikke husker det nesten..Samboeren hennes syntes nesten det var verre enn hun..

 
Samme her.. han er i tillegg engelsk, og skjønte jo ikke bæret av hva som skjedde, og ingen hadde tid å fortelle ham hva som foregikk! Stakkars [&o] Han trodde det var noe galt da ene handa kom ut med hodet, trodde han var deformert eller noe.. tror det gikk mer inn på ham enn på meg [:o]
 
 
 
De visste det, altså at han var stor, å vi spurte når vi var inne på føden dagen før han kom og da svarte overlegen "over gjennomsnittet", jeg var vel så lei og gira på å få ut ungen at jeg spurte ikke noe mer og det ble heller ikke sagt noe [:'(] Så det streifa meg at han fort kunne være 4 kilo, maks 4,5... visste ikke at man kunne føde så store barn på vanlig måte men der tok jeg visst feil gitt [:@][:'(][&:] Gutten har heldigvis kommet i fra det uten noe problemer, kan merke noen ganger at han er litt dårlig på å strekke venstre hånd oppover.
 
Krev ekstra oppfølging neste gang!!! [:)]
 
 
Her skjedde det. Haily har en plexus skade som følge av det. Hun ble forløst med vakuum, det så ut som at fødselslegen hadde drakamp mot glufsa mi. Hun hadde alvorlig fødselsasfyksi, hjertet stoppet og hun ble intubert. 1,5 time etter fødselen var hun såpass fin at hun ble extubert og fikk c-pap. Den lå hun med i 11 timer, før det holdt med vanlig oksygenmaske. Hun ble lammet i den venstre armen, og fra hun var 3 uker til hun var 6mnd måtte hun gjennom voijtaterapi (fysioterapi) hver dag - 4 ganger i uken hos fysioterapaut og jeg tok av meg de 3 andre dagene - det var et helvette jeg ikke unner noen, for det var forferdelig for meg som mamma.

Nå viser hun ingen tegn til asfyksien, men får ekstra oppfølging i barnehagen. Hun er fremdeles noe hemmet i venstrearmen, og det kommer hun alltid til å være. Vises spesielt om hun løper. Men man må vite det for å se det. Hun er tvehendt, så det gjør ikke hverdagen noe vanskeligere. Ikke var hun stor heller, 3460g og 53cm.

Under 2.svangerskap fikk jeg ekstra oppfølging mtp størrelse på babyen. De hadde satt som mål at beregningene ikke måtte være større enn fødselsstørrelsen til Haily. Det gikk heller motsatt vei denne gangen, Noah hadde et vekstavvik på -30% i uke 33. Så jeg ble satt igang i uke 37 var det et vekstavvik på -40% og Noah var 2750g og 48 cm lang da han kom...fødselen gikk lett som bare det, og de måtte hjelpe til med vakuum denne gangen også, men det var pga navlestrengen var rundt halsen.
 
ORIGINAL: Kranglefanten

Her skjedde det. Haily har en plexus skade som følge av det. Hun ble forløst med vakuum, det så ut som at fødselslegen hadde drakamp mot glufsa mi. Hun hadde alvorlig fødselsasfyksi, hjertet stoppet og hun ble intubert. 1,5 time etter fødselen var hun såpass fin at hun ble extubert og fikk c-pap. Den lå hun med i 11 timer, før det holdt med vanlig oksygenmaske. Hun ble lammet i den venstre armen, og fra hun var 3 uker til hun var 6mnd måtte hun gjennom voijtaterapi (fysioterapi) hver dag - 4 ganger i uken hos fysioterapaut og jeg tok av meg de 3 andre dagene - det var et helvette jeg ikke unner noen, for det var forferdelig for meg som mamma.

Nå viser hun ingen tegn til asfyksien, men får ekstra oppfølging i barnehagen. Hun er fremdeles noe hemmet i venstrearmen, og det kommer hun alltid til å være. Vises spesielt om hun løper. Men man må vite det for å se det. Hun er tvehendt, så det gjør ikke hverdagen noe vanskeligere. Ikke var hun stor heller, 3460g og 53cm.

Under 2.svangerskap fikk jeg ekstra oppfølging mtp størrelse på babyen. De hadde satt som mål at beregningene ikke måtte være større enn fødselsstørrelsen til Haily. Det gikk heller motsatt vei denne gangen, Noah hadde et vekstavvik på -30% i uke 33. Så jeg ble satt igang i uke 37 var det et vekstavvik på -40% og Noah var 2750g og 48 cm lang da han kom...fødselen gikk lett som bare det, og de måtte hjelpe til med vakuum denne gangen også, men det var pga navlestrengen var rundt halsen.

 
Huff, skjønner det kunne gått mye verre enn det jeg opplevde da! Så flott at det går bra med jenta di nå [:D] Her tok de ham ut i 10-15 minutt, siden han hadde fått litt lite oksygen på slutten, men så fikk vi ham inn til oss igjen. Ante ikke hva de gjorde når de tok han (antar han fikk litt pustehjelp), og har heller ikke fått vite det, eller apgarscore. Men det er ikke så nøye for min del, så lenge alt er bra [:)]
 
Sa de noe ifht. andre fødsel om ks? Eller var det en selvfølge at du skulle føde vaginalt?
 
ORIGINAL: citadel

Eldste gutten min var stjernekikker og sto i tillegg fast med skulderen sin. Han ble tatt med vakum etter at legen hadde løsnet skulderen hans. Både jordmor og lege var veldig rolige og flinke og jeg opplevde aldri at det var "fare på ferde". Ikke før han endelig var født og de løp ut med gutten min og jeg ikke fikk han inn til meg. Fikk bare et bilde av han 30 min senere, hvor han lå på c-pap og så utrolig dårlig ut stakkar[:(]

Han hadde alvorlig fødselsasfyksi (surstoffmangel) og fikk apgar på 2-5-7. Han lå noen timer på c-pap, men kom seg egentlig raskt. Han har ikke tatt noen skade av surstoffmangelen, takk og lov for det[:)] Skulderdystosien førte til at han fikk en plexusskade (nerver i klem) i skulderen som sto fast, muligens etter at legen var inne å løsnet den for å få han ut. Denne skaden gjorde at han var lammet i venstre armen sin. Heldigvis var denne lammelsen bare midlertidig og han fikk gradvis tilbake funksjonen i armen sin. Vi fikk fysioterapi til han og i dag er han faktisk venstrehendt, så det er ingenting i veien med armen hans[:)]

Med meg gikk det også bra. Jeg ble verken klippet eller revnet. Det eneste kjipe som skjedde meg var at morkaken ikke ville ut. Så etter å ha kommet meg igjennom fødselen med bare lystgass som smertelindring, ble jeg sendt på operasjonsstua og lagt i narkose for å få den ut. Da jeg våknet etter narkosen husket jeg ingenting og ble veldig redd fordi det ikke lå noen baby ved siden av meg. Jeg følte meg også neddopa i noen dager og mistet en del blod så jeg utrolig sliten.

På ettersamtalen med jordmor fortalte jeg at jeg var veldig fornøyd med fødselen og at jeg syntes det var en utrolig flott opplevelse. Hun så på meg som et stort spørsmålstegn og kunne ikke skjønne hvorfor. Jeg føler at jeg ble godt tatt hånd om og jeg følte meg hele tiden i trygge hender. Jeg sitter fortsatt med de samme følelsene. Jeg føler ikke at jeg har distansert meg fra hendelsen, tvert i mot. Jeg har fått snakket ut om fødselen min og forstår hva som skjedde og er veldig glad for at alt gikk bra tross alt[:D] Når jeg ventet andremann nå var jeg litt bekymret for om han ville bli stående fast og måtte gjennom like mye som storebroren. Heldigvis gikk andre fødselen min helt supert uten noen dramatikk.

 
Var du på noen samtaler om dette? Var det noen gang snakk om ks?
 
Jeg har snakket masse med sambo, samt en venninne om fødselen. I tillegg lest en del. Så føler på ingen måte at jeg fortrenger noe, men var vel bare jm som ikke kunne fatte at jeg tok så lett på det [8D] Tydelig at det ikke var så vanlig (selv om det var på et stort sykehus; stvg. uni. sykehus), for jeg var innom en uke etter, pga. infeksjon i stingene, og da sa overlegen på gynekologisk "åja, det var deg det ja, ja vi hørte om deg her nede på vår avdeling"..
 
ORIGINAL: CecilieT

ORIGINAL: Kranglefanten

Her skjedde det. Haily har en plexus skade som følge av det. Hun ble forløst med vakuum, det så ut som at fødselslegen hadde drakamp mot glufsa mi. Hun hadde alvorlig fødselsasfyksi, hjertet stoppet og hun ble intubert. 1,5 time etter fødselen var hun såpass fin at hun ble extubert og fikk c-pap. Den lå hun med i 11 timer, før det holdt med vanlig oksygenmaske. Hun ble lammet i den venstre armen, og fra hun var 3 uker til hun var 6mnd måtte hun gjennom voijtaterapi (fysioterapi) hver dag - 4 ganger i uken hos fysioterapaut og jeg tok av meg de 3 andre dagene - det var et helvette jeg ikke unner noen, for det var forferdelig for meg som mamma.

Nå viser hun ingen tegn til asfyksien, men får ekstra oppfølging i barnehagen. Hun er fremdeles noe hemmet i venstrearmen, og det kommer hun alltid til å være. Vises spesielt om hun løper. Men man må vite det for å se det. Hun er tvehendt, så det gjør ikke hverdagen noe vanskeligere. Ikke var hun stor heller, 3460g og 53cm.

Under 2.svangerskap fikk jeg ekstra oppfølging mtp størrelse på babyen. De hadde satt som mål at beregningene ikke måtte være større enn fødselsstørrelsen til Haily. Det gikk heller motsatt vei denne gangen, Noah hadde et vekstavvik på -30% i uke 33. Så jeg ble satt igang i uke 37 var det et vekstavvik på -40% og Noah var 2750g og 48 cm lang da han kom...fødselen gikk lett som bare det, og de måtte hjelpe til med vakuum denne gangen også, men det var pga navlestrengen var rundt halsen.


Huff, skjønner det kunne gått mye verre enn det jeg opplevde da! Så flott at det går bra med jenta di nå [:D] Her tok de ham ut i 10-15 minutt, siden han hadde fått litt lite oksygen på slutten, men så fikk vi ham inn til oss igjen. Ante ikke hva de gjorde når de tok han (antar han fikk litt pustehjelp), og har heller ikke fått vite det, eller apgarscore. Men det er ikke så nøye for min del, så lenge alt er bra [:)]

Sa de noe ifht. andre fødsel om ks? Eller var det en selvfølge at du skulle føde vaginalt?


Jeg fikk velge, de var egentlig veldig på dette med KS fordi de ikke viste helt hvorfor hun ble sittende fast.
Men med ekstra oppfølging og igangsetting om babyen nærmet seg fødselsvekten til storesøster, fikk jeg lov til å føde vaginalt. Noe jeg igrunn er veldig glad for, for hele fødselsopplevelsen med førsteman var veldig vond. Hjalp ikke at jeg hadde alvorlig fødselsangst før fødselen heller. Takket være de flotte jordmødrene på Sykehuset Telemark, gledet jeg meg faktisk til fødsel nr.2...for det kunne jo ikke bli værre enn det jeg hadde opplevd[8D][;)]

Og om det blir en nr.3 på meg, så får jeg tett oppfølging da også. Mtp at de ikke er sikre på hvorfor det som skjedde skjedde, og fordi Noah kom jo fint ut "selv"...bare han var litt mindre enn storesøster[:)]
 
ORIGINAL: CecilieT

ORIGINAL: Sukkertopp

Hadde ikke en ordentlig dystosi, men skuldrene hans "satt litt", var litt trege. Det var bare snakk om noen veldig få minutter, og jeg stolte på at jordmora mi absolutt skulle greie å få ham ut, men jeg opplevde det veldig skremmende likevel. Siden det ikke var noen stor greie hos meg, så ble det ingen problemer for babyen. Jeg fikk en rift jeg ellers ikke ville fått, men det spiller jo ingen rolle. Må innrømme at jeg har tenkt litt om det i forhold til neste fødsel. Kommer nok til å ønske at jordmora mi er der i god tid før han blir født, så jeg er helt sikker på at hun er der for å løsne neste baby hvis han sitter ordentlig fast.


takk for svar [:)] 

Har du snakket med noen (les. fagpersonell) om dette i ettertid? Jeg fikk beskjed om at jeg kunne ringe fødepoliklinikken når som helst, dersom jeg skulle få behov for å snakke om det.. har egentlig ikke det, men har begynt å tenke litt på ved senere fødsler [&:] Leste nemlig at ved senere fødsler ville gjerne legene velge ks, fordi det er en økt risiko for at det skjer igjen.. er ikke særlig "gira" på ks, men er jo svært vanskelig å forutse skulderdystosi før det skjer, så om det er det beste.. hmm, vet ikke helt jeg altså.. men, jeg kommer nok aldri til å gå overtid igjen, for at barnet ikke skal bli større enn nødvendig, da det er en faktor som påvirker.. kan jeg spørre hvor stor babyen din var? Her var han 4392 gr og 54 cm, en uke på overtid..

Min baby var bare 4000g. Jeg snakket med jordmora om det rett etterpå, men har ikke hatt behov for å snakke mer om det senere. Jobber på en måte med dette selv, så det er ikke egentlig noe jeg lurer på. Sikkert lurt at du får time på fødepoliklinikken når du blir gravid igjen hvis du ikke snakker med noen før, så får du høre litt mer om hvordan de tenker. For meg er det overhode ikke aktuelt med keisersnitt i alle fall. Fødte hjemme denne gangen, og det er planen neste gang også.[:)] Alle som jobber med fødsler er veldig drillet i hva de skal gjøre når skuldrene sitter fast, jeg stoler på at de kan løsne dem hvis nestemann sitter. Hadde jeg hatt absolutt alt av risikofaktorer, høyt sukkerforbruk, en kjempebaby på mye over 5kg, igangsatt fødsel med mye bruk av medisiner, dårlige rier, langsom framgang, eviglang trykketid og så videre, og ikke greide å presse ut babyen selv, så kan det hende jeg ville blitt redd og bedt om keisersnitt heller enn vakuum. En normal fødsel som går av seg selv er jeg overhode ikke redd for.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp