Skal ærlig innrømme at jeg ble litt skuffet da jeg fant ut at det er en gutt i magen.
Men det betyr på ingen måte at han er mindre ønsket.
Jeg hadde et ønske om å ha ett av hvert kjønn og helst være ferdig med barn fordi jeg har veldig tunge svangerskap med ekstrem svangerskapskvalme, bekkenplager og kroniske sterke ryggsmerter.
Så ja, jeg ble litt skuffet over at drømmen min ikke ble slik som jeg så det for meg. Skuffelsen er nok mye fordi jeg har sagt med meg selv at om nr 2 er gutt så blir det 3 barn, og jeg gruver meg allerede til neste svangerskap.
Og det at besteforeldrene på min side ønsker seg et jentebarnebarn og blir skuffet hver gang gjør at man føler at barnet man bærer på ikke er like ønsket.

Er ikke så gøy å få sursmiley tilbake fra tanter når man kunngjører kjønnet.
Men gud som jeg gleder meg til å treffe lillebror og bli kjent med han.
Ble jo helt forelsket i den ville krabaten som bor i magen min <3
Har til og med kanskje fått overtalt sambo på det ene navnet til lillebror

Kjenner at det blir det så mye mer virkelig når han har et navn <3
Termin 16 februar