Skuffet over kjønn

Mims

Mims

Gift med forumet
Har du noen gang blitt skuffa over kjønn, eller tror du du kunne blitt det? Jeg tror det er mange som føler det sånn EN LITEN STUND og at man allikevel elsker barnet sitt like høyt når det kommer. 
 
Jeg ble ikke skuffet fordi jeg ønsket meg ikke noe spesielt kjønn. Nå så ønsker jeg meg ikke noe spesielt kjønn til neste heller.. Men om jeg gjør det når den tid kommer, får tiden vise. Men jeg har full forståelse for at noen kan føle skuffelse når man har sett for seg noe annet.[;)]
 
har 1 av hvert kjønn[:D]men hadde ikkje blitt skuffet om eg hadde fått 2 gutter eller 2 jenter [:D]
men ble litt extra glad når eg fikk vite at det var en jente eg fikk sist gang[:D]
 
Ikke skuffa nei, men skjønner at noen kan bli det.
 
nå føler jeg ikke at jeg kan svare egnetlig for jeg har ikke vært på ultralyd enda.
men jeg blir litt skuffa hvis jeg vi ser en gutt på ultralyden, for jeg ønsker meg en jente. men det er langt i fra verdens undergang.
jeg har jo blitt gravid, og er fullstendig klar over at babyen kan komme ut i hvilket som helst kjønn.. og babyen er like velkommen uansett! Det hadde bare vært så innmari gøy med en jente
 
ORIGINAL: frk.rusa i trusa

har 1 av hvert kjønn[:D]men hadde ikkje blitt skuffet om eg hadde fått 2 gutter eller 2 jenter [:D]
men ble litt extra glad når eg fikk vite at det var en jente eg fikk sist gang[:D]

samme her[:D][:D]
 
Jeg fikk det kjønnet jeg ønsket meg, så jeg ble ikke skuffet, men jeg var veldig redd for at jeg skulle bli skuffet dersom jeg fikk en gutt, jeg tenkte mye på dette.
Forstår godt at man kan bli det, og det må man få lov til å bli også. Om man bare fortrenger følelsene tror jeg at det kan slå ut senere, f.eks som svangerskapsdepresjon eller fødselsdepresjon.
 
Har 3 jenter og en gutt. [:D]
Syns faktisk det var litt sårt å ikke skulle ta frem kjoler og typiske jenteting etter de andre.Hadde  ikke sett for meg det ene eller andre men tok litt tid før tankene var omstilt til gutt. Hadde ingenting med at jeg ikke ønsket gutt men rett og slett at jeg hadde planlagt for jenter før så det ble litt anderledes å finne gutteting. Men såå koselig når vi kom i gang med å se for oss blått og grønt i stedet for rosa og rødt[;)]
 
Jeg har ikke blitt skuffa, men mannen har[&o]
Syns det var vel så tøft å se hans reaksjon når vi fikk vite at vi fikk enda ei jente..

MEN nå er vi bare lykkelige for at ho er frisk og rask[:D]
 
ikke blitt skuffet fikk gutt første gangen og hadde veldig lyst på jente andre gangen og håpa det blei det men når det viste seg at det var en gutt blei jeg glad for han var helt frisk og det var det viktigste
 
Har ikke blitt skuffet selv, men forstår at man kan bli det.

Har en av hver som var det jeg ønska meg. Fikk en gutt først som ønska, og jente etterpå. Kan godt innrømme at hadde jeg fått en gutt til ville jeg blitt skuffa fordi jeg altid har ville ha ei lita jente.
 
ORIGINAL: tigerbebis

Ikke skuffa nei, men skjønner at noen kan bli det.


sign[:)]
 
Så lenge jeg kan huske hadde jeg sett for meg jeg skulle få en jente første gang.
Da jeg ble gravid fikk jeg guttefølelsen med en gang.
Frem mot ul gikk jeg å mentalt å forberedte meg på gutt, men håpet enda på jente.
Ul viste gutt og jeg brukte litt tid på å venne meg til tanken på å bli guttemamma.

Nå er jeg mamma til 2 herlige gutter[:D]
Hadde vært nok vært kjekt med en av hver, men ble absolutt ikke skuffet da ul viste en ny prins[:D]
 
Det å bli litt skuffa med det samme har ingenting med å ikke elske det barnet som kommer å gjøre.
Man elsker ikke det barnet mindre enn man ville gjort dersom det var motsatt kjønn.
Det har bare med å ønske seg noe bittelittegranne mer enn det andre.

Irriterer meg at mødre kan sitte å dømme andre mødre fordi de FØLER seg litt skuffa over kjønn når de er gravide.
Det er FØLELSER.
 
Ja, jeg ble lei meg da jeg fikk vite at lillebror var en gutt. jeg var sikker på at det var en gutt og følte meg som verdens verste mamma som gikk å håpet på at magefølelsen var feil.. Jeg venter fortsatt på å bli "staffet" for de følelsene jeg hadde (og som fortsatt kommer snikende inne meg) og vet at jeg kommer til å hate meg selv enda mer for hvordan jeg reagerte etter UL når jeg får den nydelige lille gutten min i armene for første gang.

Jeg er heldig som har en lege som forstår meg og gir meg støtte og hjelp. Ofte kan det være en erfaring/opplevelse som ligger i underbevisstheten som gir denne skuffelsen (eller for min del redsel for å få en gutt). lege min mente også det kunne være begynnelsen på en svangerskapsdeprisjon..

Blir utrolig irritert på de som hakker ned på folk som har opplevd å bli skuffa. Det er ikke akkurat sånn at man styrer følelsene sine og INGEN som opplever å reagere på "feil" måte når man får vite kjønnet syns at det er noe god følelse!!
 
Jeg har ønsket meg ei jente og savnet og ønsket om et barn til i tilfelle det skulle bli ei jente finnes. Det skal jeg innrømme, men jeg har aldri følt skuffelse over guttene mine.
 
Kunne aldri blitt skuffet!
 
Syns det er teit at folk blir så sinte på ho som skrev innlegget du nok sikter til! Eg tar sterkt avstand fra slike kvalmeskapende hurper, som kommer med svar det er til å lukke opp og spy i!
 
Eg har ikkje selv blitt skuffa, men har heller ikkje hatt forventninger om det ene eller det andre. Skjønner at noen kan bli det, men de fleste blir like glade for det eine som det andre når det har sunket inn og man har akseptert at det ikkje ble sånn som man hadde planlagt i hodet sitt [;)]
 
ORIGINAL: blåtterflott

Egentlig et veldig dumt sprøsmål.....
Selvfølgelig blir jeg ikke skuffet!


Hvorfor er det et dumt spm?
Man må da få lov til å ha følelser og forhåpninger, for så å bli skuffa når det viser seg å bli noe annet enn det de hadde tenkt(håpet/drømt om.
Det er helt naturlig!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp