Skuffa?

Trultemor2016

Glad i forumet
Sensommerbarna 2016
Kanskje ikke noe å ta opp her, men er litt små nervøs.

Jeg og samboeren har prøvd i 9mnd og endelig satt spiren. Vi er overlykkelige og gleder oss masse, men...
Svigermor ble kjempe glad da vi sa det, men har enda ikke turt å si noe til svigerfar eller mine foreldre. Ikke fordi de har noe de skulle ha sagt, men når vi er så lykkelige for at spiren endelig satt seg så er det en grusom tanke at andre skal være negative.
Vi er ganske sikre på at resten blir negative da jeg enda holder på med studier (videreutdanning fra fagbrev). Er det noen som he erfaring på negative tilbakemeldinger når dere selv er kjempelykkelige?

Bare grusom tanke på at familien skal være negative når vi er så lykkelige. :(
 
Ingen erfaring med negativ tilbakemelding i de to forrige SV. skapene. Men jeg blir svært dårlig når jeg går gravid så flere av de nærmeste har sagt "Nå er det nok unger", "nei, nå får det ikke bli fler" o.l. Veldig sårt å tenke på nå om jeg får denne spiren og de egentlig mener jeg ikke burde og at det holder for oss nå...
 
Ingen erfaring med negativ tilbakemelding i de to forrige SV. skapene. Men jeg blir svært dårlig når jeg går gravid så flere av de nærmeste har sagt "Nå er det nok unger", "nei, nå får det ikke bli fler" o.l. Veldig sårt å tenke på nå om jeg får denne spiren og de egentlig mener jeg ikke burde og at det holder for oss nå...
Huff, er ikke noe koselig når de nærmeste er negative. :( skjønner virkelig ikke hvorfor de i det minste kan late som de er positive...
 
Her blir vi ikke å fortelle det før noen evt ser det eller baby har kommet pga negative kommentarer i forrige sv.skap..
 
Jeg grudde meg veldig til å fortelle mamma at vi ventet baby.. Hun var alvorlig kreftsyk og hadde begrenset tid igjen å leve... Hun ble veldig glad først, men så ble hun lei seg når hun skjønte at hun sannsynligvis ikke ville oppleve det!
Mannen min var veldig fin der, og hjalp oss alle til å se det positive i den tiden vi fikk sammen om den lille :).
Nå er det to mnd siden mamma forlot oss, og det er ca 10 uker til termin..
 
Jeg grudde meg veldig til å fortelle mamma at vi ventet baby.. Hun var alvorlig kreftsyk og hadde begrenset tid igjen å leve... Hun ble veldig glad først, men så ble hun lei seg når hun skjønte at hun sannsynligvis ikke ville oppleve det!
Mannen min var veldig fin der, og hjalp oss alle til å se det positive i den tiden vi fikk sammen om den lille :).
Nå er det to mnd siden mamma forlot oss, og det er ca 10 uker til termin..
Huff, kondolerer så mye. :( godt dere fikk vridd det over til noe positivt og hatt en fin siste tid. :)
Skjedde det samme med onkelen min i høst. Han rakk å være bestefar i 2-3mnd før han døde av kreft..
 
Back
Topp