skuffa over bestevenninna mi

Jandia

Jandia

Glad i forumet
Er litt skuffa over bestevenninna mi for tiden. Vi har masse historie og er verdens beste venner. Jeg har støtta henne i en vanskelig tid for litt siden, og hun er den snilleste jeg vet om.

MEN, når det gjelder graviditeten min så er hun utrolig distansert. Sier nesten ingenting, spør ikke om noe, vil helst ikke snakke om det... Bytter samtaleemne osv. Og jeg er såå skuffa. Det er mitt første barn, og jeg er først ut i vennegjengen. Har INGEN å prate med. Hadde liksom regna med at jeg kunne snakke med henne. Vi snakker jo om ALT annet...

Nå har det seg slik at hun tok en abort for et halvt år siden, og jeg har tenkt at det kanskje kunne være derfor hun ikke er så interessert. MEN, jeg har spurt henne, og hun sier hun ikke tenker på det. Jeg støtta henne og var hos henne... så, jeg hadde vel et lite håp om at hun kanskje kunne være litt glad på mine vegner nå... Og hun er vel egentlig det, vil jeg tro...

Ikke det at vi MÅ snakke baby HELE tiden, men hun kunne jo spurt om hvordan det gikk på første UL, hvordan det føltes å høre hjertet for første gang osv... Det er liksom INGENTING....

ouff, jeg er bare bittelitt skuffa og full av hormoner nå. [:(]
 
dette hørtes kjent ut. sånn var det med min bestevenninne også. ingen interesse i det hele tatt. Nå er datteren min 8 mnd snart, og hun har fremdeles ikke sett henne engang. fikk gave i posten når hun ble født, og da sendte jeg mms på mobilen. da hun var 4 mnd, spurte jeg henne om jeg skulle sende bilder på mail(vi bor i forskjellige byer nå) og da sa hun at jeg trengte ikke det, fordi hun hadde jo fått mms av hun tidligere....

vi er ikke så beste venninner nå da som sier seg selv...

men skjønner hvordan du har det, og hvor skuffet du er.
 
Jeg har aldri hatt MANGE venninner, men de jeg har er VELDIG GODE...

Jeg har alltid sagt, bedre med en GOD enn mange dårlige!
 
jeg aner faktisk ikke. vi har aldri kranglet, og bare hatt det fint sammen. veldig synd at det ble sånn. hun sender mld av og til og spør hvordan det går og forteller litt om hva som skjer med henne for tiden, men hun spør aldri om datteren min...og har aldri interessert seg for det heller.... er veldig synd da.

Ja, her I Kristiansand er det fint å bo![:D]
er du ofte på besøk eller?
 
dette har jeg også opplevd,plutselig var hun borte det sårende men va kan man gjøre!! jeg tenker det sikkert blir bedre når hun får barn.......!
 
trist å høre,men det går sikkert over.kanskje hun er litt misunnelig på deg,og ikke klarer å takle d et? jeg syntes du askal sette deg ned å si det du har sagt her til henne. si hva du føler om denne situasjonen og at du trenger og vil ha henne rundt deg i denne tiden.
masse lykke til
klemmer fra stine[:D]
 
Takk for mange gode svar.
Jeg håper det ordner seg etterhvert. Jeg vet hun er glad i barn, så satser på at hun blir litt mer interessert.
I mellomtiden får jeg bruke dere jenter [:)]

Takk igjen....
 
Men jeg tror nok fremdeles at aborten hennes stikker dypere enn hun vil innrømme.
Hun hadde bare vært sammen med typen i en månedstid, hadde ikke fast jobb og mente det ikke passa.
Nå viser det seg at hun skal gifte seg med mannen, har fått jobb og livet er bare helt herlig.
Tror nok de hadde takla å beholde barnet, og det kan jo være det som er litt vondt.

akkja... vanskelig når man ikke er ærlig med seg selv.
 
Ja, det tenkte jeg også da jeg leste dette.. At aborten hennes trolig sitter dypere enn hun vil innrømme.. [8|]

-når jeg skriver en nær venninne her, så bør ingen av de som kjenner meg trekke forastede konklusjoner..
jeg har mange nære venninner fra de forskjellige stedene jeg har bodd, så de færreste av mine "bestevenninner" kjenner hverandre noe særlig, men jeg prøver å holde kontakten med dere alle!-


En nær venninne av meg hadde nettopp et svangerskap utenfor livmora og aborterte i uke 6, hun visste ikke om at hun var gravid da, men jeg vet at det likevel var ganske tung for henne, de måtte foreta utskrapning og fjernet den ene egglederen hennes, så det var en ganske omfattende operasjon. Klart dette er tungt for henne, men hun greier likevel å glede seg over barnet som vi venter. Forstår mer og mer at den jenta er virkelig spesiell, en fantastisk venninne og et nydelig menneske..

Tror ikke det fins mange som henne, men jeg ønsker dere alle en venn av hennes kaliber[;)]
 
Hei Jandia,

Det var trist å høre. Men samtidig kjenner jeg meg litt igjen i venninna di. Før jeg kom så langt at jeg fant ut at jeg hadde lyst på barn, var jeg fullstendig uinteressert i barn - jeg skydde faktisk barn!
Jeg var f.eks. på en gjenforeningsfest for skoleklassen fra ungdomsskolen for noen år siden, og da satt alle jentene og pratet om unger, bleier og barnesykdommer. Jeg syntes det var kjedelig og ble sittende å prate med gutta i stedet.

Men nå som jeg er gravid selv har jeg forandret meg helt! Er plutselig veldig opptatt av barn og liker å prate mye om graviditeten og det lille underet som skal komme til verden over nyttår. Vennene mine kjenner meg ikke igjen på det området!

Men siden hun er din bestevenninne synes jeg godt hun kunne strekke seg til å i hvertfall spørre hvordan det går innimellom, for din del (selv om hun egentlig kanskje ikke er interessert i å høre på). Det handler jo om å vise litt empati og forståelse for noen man er glad i!

Jeg er i hvertfall kjempeglad på dine vegne nå som du har et spirende liv i magen! [:)]
 
Huff ja, er trist når man sklir fra hverandre. Men tror slikt er vanlig og ikke bare de som ikke er gravide sin skyld.

Når man er i et svangerskap forandrer prioriteringene seg. Jeg var før en supersosial jente. En flott vennekrets som dro i parken på picknic. stranda og snøballfester. Nå skygger jeg litt mer banen. Merker jeg blir fortere sliten, sitter og tenker på helt andre ting enn den kjekke karen som tasser forbi. Det jeg tenker på nå er hvor utrolig kjedlige smokkene er. Finnes det ingen litt kule? Noen som ikke er rosa eller blå...?

Må si jeg er heldig da. Venner popper innom og verter meg opp. Har en venninne som skal bli med på fødselen osv. Men merker jeg sklir litt bort innimellom.
 
Kan være at det er veldig sårt for venninna di, og at måten hun oppfører seg på, ikke er vondt ment i det hele tatt.....
Kan hende hun tenker litt på hva hun kunne hatt...
 
Jo det er litt sårt, men jeg har bestemt meg for å ta tiden til hjelp. Har snakka litt med mannen min om det, og han er enig. Nå er jeg jo bare 3 mnd på vei, så det er jo nytt for alle omtrent.

Vi er veldig gode venninner, og jeg VET at hun alltid vil være der for meg...
Tror nok det går over etterhvert... Når hun får sin egen abort litt på avstand, kanskje...

Hun har en flott mann og tror de satser på å begynne å tenke på barn til neste år... så kanskje hun da "mykner" opp. Om ikke annet så blir hun nok den beste tanta for barnet mitt når han/hun kommer.

I mellomtiden skal iallfall jeg være der for henne, om det skulle vise seg at hun har "vondt" av aborten sin...

Hun er egentlig den snilleste venninna jeg har.[:)]

Men, tusen takk for alle svar. Godt å ha et sted hvor man kan pøse ut litt sånn hormonelle, trivielle følelser [;)]
 
HEISANN. TRUR IKKJE DU TRENGER Å FØLE DEG SÅRET ØVE AT HO VISER SÅ LITEN INTERESSE JANDIA. EG ER GANSKE SIKKER PÅ AT DET HAR MED ABORTEN OG IKKJE DEG Å GJER..
EG TOK ABORT FOR 6 ÅR SIDEN. EG VA HALVEIS SAMMEN MED HAN EG BLEI GRAVID MED. MEN ETTE EG BLEI GRAVID FANT EG UT AT HAN HADDE HATT MANGE ANDRE SAMTIDIG SOM ME HOLDT PÅ. HAN BEGYNTE OGSÅ Å MISSHANDLE MEG. EIN KVELD VAR DET SÅ GALE AT EG TRUDDE FAKTISK HAN KOM TIL Å DREPE MEG. MEN LANG HISTORIE KORT: EG TOK ABORT OG KOM MEG VEKK FRA HAN. DAGEN EG TOK ABORT FØLTE EG LETTELSE. EG VISSTE AT NÅ SLAPP EG I ALLE FALL Å HA NOKEN MED HAM Å GJER NOKEN GANG! DAGEN ETTER SATT EG I SENGA MI Å GREIN TIL EG IKKJE KLARTE Å GRINE MEIR. EG HATA MEG SJØLV FOR DET EG HADDE GJORT OG EG GREIN ØVE DEN DØDE BABYEN MIN. DETTE FORTSATTE KVER KVELD I LANG TID. NÅR EG VA MED MINE NÆRMESTE HOLDT EG DET INNE. EG HADDE GJORT DETTE SJØLV OG SKULLE JAFFAL IKKJE HA SYMPATI.. -STAKKARS DEG, HAR DU DREPT BABYEN DIN DU DA... DET VIRKER LETT LITT SÅNN FOR DEN SOM SITTER Å HAR GJORT DET. EG ÅPNA AVISA, OG LUKKA DEN DA EG KOM TIL BILDE AV SMÅ BARN. EG SLO PÅ TV, OG SLO DET AV DA EG SÅG BARN. SÅNN HADDE EG DET VELDIG LENGE. OG DET ER INGENTING ANT Å GJER ENN Å LA TIDA GÅ, SÅNN AT SMERTEN BLIR MINDRE OG MINDRE. SJØLV OM HO HADDE ÅPNA SEG FOR DEG, HADDE DET GJORT HO LIKE VONDT Å SJÅ PÅ MAGEN DIN.
FORSTÅR DEG GODT AT DET ER SÅRT FOR DEG. BLEI GRAVID TO ÅR ETTERPÅ OG BLEI VEEEELDIG LEI MEG OM F.EKS MAMMA RINGTE EN GANG UTEN Å SPØR KOSS DET GJEKK MED MEG. DET BLIR SÅ VELDIG STORT FOR OSS NÅR ME GÅR GRAVIDE OG STRENGT TATT KLARER ME IKKJE TENKE PÅ SÅ MASSE ANT. MEN DET ORDNER SEG MED TIDEN DET OG...HE-HE[:D] DET KOMMER NOK TIL Å BLI BRA IGJENN. BERRE VER LITT TOLMODIG OG SNAKK OM ANDRE TING IMENS..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp