Skuffa! *lang*

ORIGINAL: MammanTeOlai

Mener du virkelig at de skal "ta over" barnet deres hvis det skjer noe med dere? Tror nok ikke folk tenker slik når de sier ja til å være fadder. Å være fadder er mest symbolsk nå for tiden og det ligger ingen "plikter" i det. Men jeg skjønner jo at du syns det er trist at de ikke involverer seg mer da. Hadde nok bare latt dette være og konsentrert meg om de menneskene som er i livet til barnet deres. 


Hvis du er av den oppfatning at dette skjer automatisk, må du nok revurdere litt. Det er ikke slik det fungerer. Om dere har spesifikke ønsker for hvem som skal ta over omsorgen i tilfelle begge foreldrene faller fra, kan dere skrive en viljeserklæring. Denne vil bli tatt hensyn til, men til syvende og sist er det tingretten som avgjør hva som er barnas beste i en slik situasjon. Hvem som er faddere har liten betydning så fremt dere ikke bestemmer at de skal overta omsorgen og gjør familien klar over det eller skriver viljeserklæring.

Forøvrig syns jeg det er rart at folk takker ja til å være faddere om de overhodet ikke ønsker å være involvert i barnets liv. Vi er ikke kristne, så våre barn er ikke døpt, men hadde jeg vært i en sånn situasjon tror jeg vi hadde valgt noen i familien. Venner kommer og går, familie består.
 
Back
Topp