Skrytetråd til mennene

[Knøtt]

Det er ikke alltid like enkelt å være vordende far heller. Selv om de slipper unna mange av de plagsomme og vonde symptomene, så må de jo forholde seg til oss. Så jeg syns vi bør ha en skytetrening til mennene våre!

Jeg kan bare prate for meg selv, men jeg er en tikkende, hormonell bombe. Jeg er så sur og har så kort lunte. Også er jeg trøtt og tom for energi,og jeg vil ikke spise noe som helst. Men han er verdens mest tålmodige og snille mann. Han har stått opp med barna hver dag hele jula, disker opp med mat og drikke og er bare god. Jeg får egentlig litt dårlig samvittighet

 

[Lemonlady]

Dette var en fin tråd Til vanlig er jeg den som gjør mest i huset og har ingenting imot det. Med en gang jeg ble gravid så kom samboeren på banen. Han tar vare på meg, gir meg vann, juice, kos, spybøtte og gjør alt uten at jeg trenger spørre. Han gjør ting før jeg innser at jeg trenger det Gleder meg til å se han som pappa. Blir allerede superforelsket hver gang jeg ser han med nevøer og nieser.

 

[Venterpåattpåklatten❤️]

Sånn er heldigvis mannen min også jeg ligger 95 % av døgnet for tiden, er ekstremt kvalm og kjempe trøtt! Nå er ungene her i huset 11 og 13 år, så de ordner seg selv og kan til nød hjelpe til
Men han jobber ( river leir gulv i kjelleren, som skal isoleres og mus tettes) innimellom slagene der han varter meg opp og steller i huset.. Selv om jeg innimellom svarer kvast og surt

Ære være de fantastiske mannfolka

 

[Lillpill]

Her trenger han veldig masse skryt da jeg ligger langflat om dagen. Ordner mat, holder styr på husarbeid og hunder! Han på 12år er også ganske så fantastisk ❤

De hjelper til så godt de kan, og har full forståelse for at jeg ikke er 100% for tiden ❤

 

[M2019]

Jeg er så heldig at jeg har en mann som i utgangspunktet gjør mest i hjemmet, men nå så gjør han stort sett alt. Takknemmelig!

 

[Familieforøkelse]

Vanligvis er det jeg som lager mat og gjør mest husarbeid rett og slett fordi jeg er litt for opptatt av å ha det rent og ryddig rundt meg. Men nå er jeg kun en hormonell latsekk som ligger på sofaen så lenge jeg har fri eller straks jeg er kommet hjem fra jobb Nå har virkelig samboeren min fått sluppet til og han er stort sett den eneste som gjør husarbeid og lager mat av oss to. Han er helt fantastisk og jeg prøver å passe på å si unnskyld etterhvert som jeg har hatt x antall hormonelle utbrudd Stakkars mann. Selv så snill, flink og hjelpsom han er så får han oftest bare høre hvor plagsom og irriterende han er Men jeg klarer heldigvis å fortelle hvor takknemlig jeg er innimellom også Hadde sultet og bodd i en svinesti hvis det ikke var for ham.

 

[Etterlengtetnr2]

Må skryte av min mann som står på pinne for meg uansett hvor hormonell å fæl jeg er mot han

 

[2 søte små]

Klarte omsider å få mannen til å stå opp med ungene idag slik at jeg kunne få ligge litt frempå og finne krefter til å stå opp. Fikk mellomste på 4.5 år inn som la seg godt i armkroken min for kos og litt til søvn.

Ellers gjør jeg det meste hjemme til tross for ett nytt svangerskap med ekstrem kvalme, ufattelig trøtt og sliten. Hsr alltid vært slik i alle de 3 forrige svangerskapene også. Spørr og hinter jeg veldig får jeg litt massasje på ryggen som er helt låst fra nakken til bekkenet