Skrikekur

Stressaførstegangsmamma

Betatt av forumet
I går var jeg hos helsesykepleier på grunn av at jenta mi har slitt med søvnen i mange uker på dagen, om natten sover hun bra.
Forklarte alt jeg har prøvd, og hun konkluderte med at den eneste tingen som kom til å funke var å la hun skrike seg i søvn, den såkalte skrikekuren.

Jeg prøvde å forklare at jeg ikke ville ha noe skrikekur, og fikk til svar at da får hun bare ikke sove på dagen. Det eneste som kom til å hjelpe var en skrikekur. Hun kunne ikke få viljen sin hele tiden.

Kan legge til at jenta mi er 4,5 mnd. Og antakligvis ikke har utviklet egen vilje en gang.

Dette er en helsesykepleier jeg ikke pleier å gå til, og som snart skal pensjonere seg, med andre ord av den eldre generasjon.

Fikk også beskjed at jeg måtte kutte ned på nattamming ( merk at jenta mi er 4,5 mnd), og fra 6 mnd skulle jeg kutte nattamming totalt.

Jeg har aldri gått fra en helsesykepleier med dårligere følelse enn det jeg gjorde i går, alle mammainstinkt inni meg skreik at dette var feil.

I går kveld begynte jeg med å legge hun i senga alene etter amming, og begynte hun å gråte (ikke irritasjonsskrik eller surmuling, men gråt) så gikk jeg inn å trøstet, pakket på dynen, nusset og gikk ut.

2 ganger gjorde jeg dette, og så var hun sovnet. Uten flere timer med gråting.


Poenget mitt med dette innlegget er å få fram at DU VET BEST FOR DEG OG DITT BARN! (og litt forbannelse og klaging over at jeg ikke ble hørt når jeg sa at jeg ikke ville ha noe skrikekur)


OBS! Jeg er ikke ute etter å henge ut noen som lar ungen skrike til den sovner eller slutter med nattamming ved 6 mnd, funker det for deg og ditt barn så er det helt supert. Noen ting funker for noen og noen ting funker ikke, alle er forskjellige og har forskjellige behov. Kun du vet hva som funker for deg og dine.

Dette var årets utblåsning:smiley-bounce012
God sommer alle mammaer og pappaer der ute:happy::Heartred
 
Godt å få det ut, si :D
Jeg kan bare si at du IKKE gjør noe feil. Det er ikke fordi du ikke har tvunget barnet gjennom en skrikekur at det er slit med søvn :) jeg har hatt to barn og gjort ca det samme med begge. Den eldste sov kjempegodt på dagtid og ganske greit på natta også, det første halvåret hvertfall også ble det dårligere. Mens lillesøster trenger masse hjelp for å få til å sove, det er et kjør hele dagen lang. Og jeg er igrunnen helt sikker på at dette er medfødt og ikke noe annet. Gi babyen det den trenger, så blir det gradvis klar for mindre støtte og hjelp for å kjøre å sove med tida :)
 
Godt å få det ut, si :D
Jeg kan bare si at du IKKE gjør noe feil. Det er ikke fordi du ikke har tvunget barnet gjennom en skrikekur at det er slit med søvn :) jeg har hatt to barn og gjort ca det samme med begge. Den eldste sov kjempegodt på dagtid og ganske greit på natta også, det første halvåret hvertfall også ble det dårligere. Mens lillesøster trenger masse hjelp for å få til å sove, det er et kjør hele dagen lang. Og jeg er igrunnen helt sikker på at dette er medfødt og ikke noe annet. Gi babyen det den trenger, så blir det gradvis klar for mindre støtte og hjelp for å kjøre å sove med tida :)

Er det jeg tenker og, alt kommer med alderen. De sover ikke lite resten av livet. Når tenårene kommer så er det slit med å få de til å våkne:laughing002
 
Off, det er jo ikke så greit nei. Man må lytte til magefølelsen!

Her må vår lille skrike litt før han sovner, så alle er jo forskjellige :rolleyes: vi gikk til HS og møtte ei som var utrolig fantastisk og imøtekommende. Med tanke på at vi hadde prøvd alt mulig så foreslo hun å la han gråte i max 15 minutter, hvor vi var tilstede og trøster, snakker og synger.
Da fikk vi selvtilliten vi trenger til å gjennomføre legging uten å amme i søvn.
Som regel slokner han i løpet av den tiden, andre ganger så må jeg frem med puppen, men da prøver vi igjen neste gang :)

Nå har vi begynt å legge han i senga på soverommet når vi er hjemme på dagtid og jaggu har den lille begynt å ha en dupp på 1,5time i løpet av dagen - deilig!
På dagtid sov han stort sett 30*3.. Det er vel "straffen" for at ungen sover nærmere 12 timer på natta :rolleyes:
 
Off, det er jo ikke så greit nei. Man må lytte til magefølelsen!

Her må vår lille skrike litt før han sovner, så alle er jo forskjellige :rolleyes: vi gikk til HS og møtte ei som var utrolig fantastisk og imøtekommende. Med tanke på at vi hadde prøvd alt mulig så foreslo hun å la han gråte i max 15 minutter, hvor vi var tilstede og trøster, snakker og synger.
Da fikk vi selvtilliten vi trenger til å gjennomføre legging uten å amme i søvn.
Som regel slokner han i løpet av den tiden, andre ganger så må jeg frem med puppen, men da prøver vi igjen neste gang :)

Nå har vi begynt å legge han i senga på soverommet når vi er hjemme på dagtid og jaggu har den lille begynt å ha en dupp på 1,5time i løpet av dagen - deilig!
På dagtid sov han stort sett 30*3.. Det er vel "straffen" for at ungen sover nærmere 12 timer på natta :rolleyes:

Hadde HS jeg var til sagt det samme til meg på den måten hun sa det til deg, så hadde jeg fått en helt annen oppfattelse av det.
Her var hun bestemt på at man skulle la ungen skrike til hun sovnet. Uansett hvor lang til det tok… Det var ikke aktuelt her i gården.

Så godt det funket for dere, litt skriking har de jo absolutt ikke vondt av, jeg bare ble skremt av at hun mente at ungen skulle skrike i flere timer:sorry:
 
Hadde HS jeg var til sagt det samme til meg på den måten hun sa det til deg, så hadde jeg fått en helt annen oppfattelse av det.
Her var hun bestemt på at man skulle la ungen skrike til hun sovnet. Uansett hvor lang til det tok… Det var ikke aktuelt her i gården.

Så godt det funket for dere, litt skriking har de jo absolutt ikke vondt av, jeg bare ble skremt av at hun mente at ungen skulle skrike i flere timer:sorry:
Det hadde jeg aldri klart, så synes absolutt det er helt forferdelig at noen på HS i det hele tatt klarer å få slikt ut av seg :shifty:
Skjønner godt at du ble skremt, jeg ble skremt av å høre 15 minutter liksom! :rolleyes: Her var vi enige om å gi det ett forsøk på tross av skepsis. Heldigvis så sovnet han rimelig kjapt, det er ikke alltid jeg orker å la han ligge 15 minutter heller :rolleyes: kommer litt ann på hvordan han gråter.
 
Følg instinktet ditt. Jeg fulgte råd fra helsestasjonen med min første. Den gang satt jeg inne i rommet med barnet, sa shhh og gråt. Han sovnet til slutt av utmattelse etter mange timer. Ifølge helsestasjonen ville det at jeg var i rommet være nok for at barnet skulle føle seg trygg og ikke forlatt. Seinere fant vi ut at ungen hadde refluks og fysisk vondt av å ligge. Alt av morsinstinkt sa at jeg skulle løfte barnet opp og trøste, men fulgte råd fra helsestasjon og svigers… angrer så mye på det i dag. Nå har jeg baby nr tre. Samsoving fra dag en, fri melkebar dag og natt, blir bært og er på fanget stort sett hele dagen. Er absolutt den enkleste mest fornøyde babyen til nå, gråter ikke og er blid og fornøyd. Det tror jeg skyldes at alle behov for nærhet, mat og stimuli blir møtt. Jeg følger morsinstinktet hele veien. Tida går så fort med baby, så forstår ikke hvorfor man på liv og død skal framskynde dette med å sove gjennom natta f.eks. Jenta mi får pupp et par-tre ganger ila natta, men ingen skriking eller klaging, så vi sover videre like etter. Føler meg derfor også uthvilt til tross for samsoving og nattamming. Da nr to mistet interessen for pupp på dagtid, men begynte å våkne flere ganger ila natta for pupp da han var 20 måneder kjente jeg at jeg var lei. Da kuttet vi ut puppen. Igjen, fulgte morsinstinktet. Hvis man gjør det angrer man ikke i etterkant på hvordan ting ble gjort.
 
Back
Topp