Skrekkblandet fryd!!

[Elledille]

Jeg begynner å få litt tidvis panikk over hva som skal skje fremover.... Kvalme(?), bekkenplager, utslitthet og to rabbagassgutter som får en kanskje ubrukelig mamma i et halvt år.... Og så tre barn neste år!!
Orker vi 3 barn!? Får vi til et familieliv der alle får det de trenger, hvor mamma og pappa har overskudd til å være gode foreldre og ikke bare kjefte og smelle?
Jeg har ønsket meg tre barn lenge, og tror jeg alltid vil lengte etter sistemann om det ikke går nå, men jeg har allikevel veldig blandede følelser rundt situasjonen.
Flere med en gryende panikk her?

 

[Overrasket•mamma•til3]

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver!
Jeg har hatt to tunge sv.skap tidligere, med bekkenplager, mye vann og tung kropp. Denne graviditeten var ikke planlagt hos oss, men selfølgelig ønsket når det ble slik.
Det å være to foreldre på to barn har passet oss veldig bra, og man har en arm til hver
Tenker mye på hvordan hverdagen vil bli med tre barn, og om vi vil strekke til.
Nå blir eldstemann nesten 7 da lillebror/søster kommer i februar, så han klarer seg jo mye selv, men man vil jo ha tid til alle.
Får tro det går seg til på naturligvis.
Så du er ikke alene med tankene og den skrekkblandede fryden

 

[Maje-Mor]

Jeg begynner å få litt tidvis panikk over hva som skal skje fremover.... Kvalme(?), bekkenplager, utslitthet og to rabbagassgutter som får en kanskje ubrukelig mamma i et halvt år.... Og så tre barn neste år!!
Orker vi 3 barn!? Får vi til et familieliv der alle får det de trenger, hvor mamma og pappa har overskudd til å være gode foreldre og ikke bare kjefte og smelle?
Jeg har ønsket meg tre barn lenge, og tror jeg alltid vil lengte etter sistemann om det ikke går nå, men jeg har allikevel veldig blandede følelser rundt situasjonen.
Flere med en gryende panikk her?

Kjenner meg igjen i mye her ja, enda dette er bare nr2 her. Noen dager (hvis jeg er ekstra sliten, stressa, og lillemann ikke har den beste dagen) tenker jeg at det er galskap, men de fleste dagene gleder jeg meg. Vi har snakka endel om hvordan vi kan hjelpe hverandre, jeg har fått øvd meg en del på å senke standarden på "uviktige ting", og skal være flinkere til å ta vare på meg sjøl neste gang - for det veit jeg nå at er viktig for at jeg skal kunne være en god mor.

Tenker for dere at ja, det kan bli tøft i starten med tre små, men så blir det lettere. Finn ut hvordan dere kan få avlastning, hvordan dere kan dele på arbeidsoppgaver, og hvor du kan finne små lommer av tid til deg selv. Jeg tenker at livet og familien blir litt sånn prosjekt-prega i den mest intense småbarnsperioden. Hvis begge voksne går maks inn for prosjektet og hjelper og støtter hverandre, finner praktiske løsninger på utfordringer som oppstår og husker å telle til 10, så går det bra. Et motto: this too shall pass. Det går over.

 

[Elledille]

Kjenner meg igjen i mye her ja, enda dette er bare nr2 her. Noen dager (hvis jeg er ekstra sliten, stressa, og lillemann ikke har den beste dagen) tenker jeg at det er galskap, men de fleste dagene gleder jeg meg. Vi har snakka endel om hvordan vi kan hjelpe hverandre, jeg har fått øvd meg en del på å senke standarden på "uviktige ting", og skal være flinkere til å ta vare på meg sjøl neste gang - for det veit jeg nå at er viktig for at jeg skal kunne være en god mor.

Tenker for dere at ja, det kan bli tøft i starten med tre små, men så blir det lettere. Finn ut hvordan dere kan få avlastning, hvordan dere kan dele på arbeidsoppgaver, og hvor du kan finne små lommer av tid til deg selv. Jeg tenker at livet og familien blir litt sånn prosjekt-prega i den mest intense småbarnsperioden. Hvis begge voksne går maks inn for prosjektet og hjelper og støtter hverandre, finner praktiske løsninger på utfordringer som oppstår og husker å telle til 10, så går det bra. Et motto: this too shall pass. Det går over.

Ja, jeg var nok også litt stresset før vi fikk nr 2 Det har vært noen krevende år, og det har tidvis vært veldig tøft for forholdet, men vi har lært at det går over om man bare holder ut Nå er vi flinke til å hjelpe hverandre og bidrar ganske likt, så det får vi bare fortsette med. Kanskje fåt vi et roligere barn denne gang, som sover på nettene og som har en positiv effekt på dynamikken i familien Uansett så går det seg til med tiden!

 

[Lolo]

Jeg kjenner også litt på skrekkblandet fryd. Klarer vi å ta oss av alle barna på godt nok vis når denne tredjeskatten forhåpentlig kommer utpå vinteren? Forhåpentligvis går det veldig bra, og guttene vi har fra før vil jo bli så store at de klarer seg litt mer selv, og også kan bidra litt med minstemann. Kanskje.
Vi har jo ønsket dette begge to veldig lenge, så jeg har troa på at det skal gå bra. Men ja, kjenner innimellom litt på skrekken også

 

[Sunshine1983]

Har også to gutter fra før, som gjerne lager litt bråk for tida. Tror og håper at det blir litt bedre når eldste begynner på skolen til høsten, mens minsten skal gå i barnehage ett par år til. Var ikke helt planlagt, selvom jeg har hatt ett veldig stort ønske om en til om ikke lenge. Mannen syns det var greit med to. Men han gleder seg og kjenner også litt skrekkblandet fryd.