God morgen. Ikke sovet godt i natt.. vridd og snudd meg hele natta og vært bekymra for at alt ikke er som det skal. Skulle så ønske at jeg kunne klare å slappe av å si til meg selv at symptomer kommer og går og at alt er bra... men klarer ikke å slå meg til ro med det. Samboeren sier at jeg må prøve å slappe av så kommer nok symptomene tilbake snart...
jeg ber om at lille spira er ok og at hun gir bare kroppen min en liten pause fra alle symptomene, jeg har jo lest om mange som har opplevd lignende og som det har gått bra med. Men er disse dårlige erfaringene som hjemsøker meg...
Før neste ul kommer jeg til å være et vrak, det er helt sikkert... også er det en hel uke til!! Og selvfølgelig akkurat den dagen får vi besøk av søstra mi og mannen, så da kan ik ting gå galt bare!
Det skal jo bare være 4, noe % sjans for at ting ik er som det skal + litt til siden jeg har mistet mange ganger før, men vi har jo sett hjerteaktivitet og legen sa at sjansene er myye høyere for at ting går bra nå.
Jeg kjenner at jeg vet ikke om jeg takler å gå i gjennom noe sånt en gang til, jeg hadde liksom så innmari troa på at alt skulle gå bra denne gangen.... og vet ikke om jeg orker flere forsøk.. det tar i hvertfall lengre og lengre tid mellom hver gang å komme seg igjen.
Alle rundt meg er gravide eller har nettopp fått barn, og jeg nada... er så lei av å hele tida bli skuffa og få drømmen knust.
Blæh, skikkelig tung til sinns idag merker jeg.... blir nok en lang dag hjemme. Er faktisk litt inne på tanken om å ringe legen å få ul time denne uka i stedet, men vil ikke virke hysterisk heller...
jeg ber om at lille spira er ok og at hun gir bare kroppen min en liten pause fra alle symptomene, jeg har jo lest om mange som har opplevd lignende og som det har gått bra med. Men er disse dårlige erfaringene som hjemsøker meg...
Før neste ul kommer jeg til å være et vrak, det er helt sikkert... også er det en hel uke til!! Og selvfølgelig akkurat den dagen får vi besøk av søstra mi og mannen, så da kan ik ting gå galt bare!
Det skal jo bare være 4, noe % sjans for at ting ik er som det skal + litt til siden jeg har mistet mange ganger før, men vi har jo sett hjerteaktivitet og legen sa at sjansene er myye høyere for at ting går bra nå.
Jeg kjenner at jeg vet ikke om jeg takler å gå i gjennom noe sånt en gang til, jeg hadde liksom så innmari troa på at alt skulle gå bra denne gangen.... og vet ikke om jeg orker flere forsøk.. det tar i hvertfall lengre og lengre tid mellom hver gang å komme seg igjen.
Alle rundt meg er gravide eller har nettopp fått barn, og jeg nada... er så lei av å hele tida bli skuffa og få drømmen knust.
Blæh, skikkelig tung til sinns idag merker jeg.... blir nok en lang dag hjemme. Er faktisk litt inne på tanken om å ringe legen å få ul time denne uka i stedet, men vil ikke virke hysterisk heller...
