Ja, og det merkes.
Februar er så full.
Altså. Mannen jobber overtid. Jeg jobber overtid. Det er frister på frister på frister på jobb.
Det er bursdager. Det er karneval. Grand Prix på ungdomsskolen. Grunnskolefest på barneskolen. Bake her og bake der, stå vakt, stå i kiosk, hvem kan bidra? Så er det "Mesternes mester" for 7. Trinn i kirka. Hvem kan bidra på post eller med servering ? På en mandag. Jeg skal jobbe til 21, mannen er alene med ungene. Jeg dristet meg til noe så uvanlig som å melde på uten å si ja til å hjelpe til. Det gjør visst de fleste. Noen må bidra. Det er styremøte i korpset. Jeg må delta. Det er konstitueringsmøte nemlig. Og jeg satser på å få dra derfra som adpirant-kontakt, ikke styreleder.
Det er februar. Den har en dag mer i år enn vanligvis. Og det er minst en uke for lite. Jeg har vært til legen med yngste. Skal til legen med mellomste på mandag. Og trolig bestille ny time til yngste.
Hun har lite d vitamin, greit, vi får kjøre på med tilskudd. Men det forklarer ikke hvorfor hun blir kvalm av å spise. Hun hadde kastet opp 3 kvelder på en drøy uke da vi var hos legen. Prøvene viste ingen allergier. Ta kontakt om symptomene ikke gir seg, skrev legen. Hun har kastet opp hver kveld siden vi var hos legen, bortsett fra i dag. Med mindre vi kommer oss gjennom helga uten, så blir det tilbake til legen. Og trolig ganske streng lav fodmap diett. Kanskje irritabel tarm på henne også. Det har jo søstra. Hun som skal til legen for oppfølging av hodepinedagboka si.
Livet.
Februar er for full.
Jeg gleder meg til påske. Da er overtiden over. Og jeg skal ha fri hele skoleferien. Jeg har da allerede mer enn nok mertid fra jobbingen til nå i år til å avspasderer påsken (vi får mertid time for time det vi jobber overtid, og utbetalt overtidstillegg på 50% i tillegg)
Påske blir bra